Hopp til hovedinnhold

Hva er det som svikter når elever vurderer å slutte på skolen?

Ny studie fra Læringsmiljøsenteret ser nærmere på prosessen hos videregående-elever som tenker på å slutte.

Publisert: Endret:
1379 skoleungdommer (667 jenter, 712 gutter) på videregående, med et aldersgjennomsnitt på 16 1/2 år, på en elektronisk spørreundersøkelse i skoletiden om temaet.(Foto: Getty Images)

Maren Stabel Tvedt, stipendiat ved Læringsmiljøsenteret, publiserte nylig den vitenskapelige artikkelen «Intentions to quit, emotional support from teachers, and loneliness among peers: developmental trajectories and longitudinal associations in upper secondary school,» som er en del av hennes doktoravhandling.

I studien undersøkte Tvedt og tre kollegaer hvilke faktorer i skolen som kan være forbundet med at elever utvikler intensjoner om å slutte på skolen.

– Fra tidligere forskning vet vi at det å bestemme seg for å slutte i videregående skole sjelden er noe som skjer plutselig. Det er ofte en lang prosess, og noen ganger ender dette med at eleven faktisk dropper ut. I denne studien var vi interessert i å se nærmere på hvordan en slik prosess kan være knyttet til elevens sosiale opplevelser på skolen, begrunner forskeren ved Læringsmiljøsenteret.

Emosjonell støtte og ensomhet

Forskerne så nærmere på opplevelse av å få emosjonell støtte fra lærere og ensomhet blant jevnaldrende. Dette er psykososiale faktorer som tidligere studier har utpekt som viktige, men som ikke har blitt undersøkt i et endringsperspektiv. Altså hvorvidt intensjoner om å slutte endrer seg i takt med disse faktorene.

Maren Stabel Tvedt
Maren Stabel Tvedt, stipendiat ved Læringsmiljøsenteret og Universitetet i Stavanger.

Resultatene baserer seg på selvrapportering. I studien deltok 1379 ungdommer fra sju videregående skoler i sør-vest-Norge. Elevene deltok i undersøkelser om disse temaene ved tre anledninger, over en periode på 13 måneder i videregående skole. Dette ble grunnlaget for de longitudinelle analysene.

Da forskerne skulle analysere hvorvidt endring i intensjoner om å slutte hadde sammenheng med de psykososiale faktorene, kontrollerte de blant annet for tidligere skoleprestasjoner. Årsaken er at svake skoleprestasjoner er en etablert risikofaktor for frafall.

– Det er ikke tvil om at man står bedre rustet til å gjennomføre videregående skole dersom man har et godt faglig grunnlag fra ungdomsskolen, men dette perspektivet bør ikke stå i veien for at vi undersøker potensialet i de psykososiale forholdene på skolen. Det er mange færre studier som har fokus på nettopp dette, sier Tvedt. 

Menneskelige relasjoner viktig

I tråd med hypotesene var det en generell tendens til at elevene hadde økende intensjoner om å slutte over tid. Men selv om dette var tendensen på gruppenivå, var det store individuelle forskjeller, noe som altså også tyder på at noen elever finner seg bedre til rette over tid.

Når det gjelder de to omtalte faktorene - emosjonell støtte fra lærere og ensomhet blant jevnaldrende – var det for det første en negativ sammenheng mellom endring i opplevd emosjonell støtte fra lærere og endring i intensjoner om å slutte på skolen. Elever som opplevde synkende støtte over tid, var også de som hadde sterkest økning i intensjoner om å slutte på skolen.

For det andre var det en positiv sammenheng mellom endring i ensomhet blant jevnaldrende og endring i intensjoner om å slutte på skolen. Sammenhengen med utviklingen av ensomhet var spesielt sterk.

– Dette er viktige resultater, og sier noe om betydningen av meningsfulle og trygge sosiale relasjoner, også for elever i videregående skole. Likevel kan vi ikke si at mangelen på dette er direkte årsaker til at elever dropper ut av skolen, sier Tvedt.

Hvorfor ikke?

– For det første har vi undersøkt elevenes intensjoner om å slutte, og endringen av slike over tid, men altså ikke faktisk frafall. For det andre kan vi ikke utelukke at faktorer utenfor skolen i en del tilfeller er underliggende årsaker til at elever vurderer å slutte. Resultatene tyder uansett på at de sosiale forholdene på skolen spiller betydningsfullt inn. Skolen er en sosial arena, og hvordan eleven blir møtt av lærere og andre elever kan utgjøre en stor forskjell.

Hva må gjøres?

Ut fra resultatene påpeker stipendiaten at det er viktig at skolene prioriterer å legge til rette for etablering og opprettholdelse av gode relasjoner.

– De aller fleste elevene opplever heldigvis å være godt sosialt inkludert og at lærerne er støttende. Men dette må vi ikke ta for gitt. Å jobbe for å hindre opplevelse av utenforskap krever bevissthet og systematikk, og er et ansvar som ikke bare bør ligge på den enkelte lærer, poengterer Tvedt.

Hvordan kan dette gjøres i praksis?

– Dette kan både handle om strukturer og økt bevissthet blant de som jobber direkte med elevene. Med strukturer tenker jeg på det som ligger på systemnivå, for eksempel at kontaktlærere har tilstrekkelig med tid til å følge opp elevene, at elevene tilhører en fast klassestruktur og at det finnes tilbud om organiserte sosiale aktiviteter i skoletiden (i friminutt, midttimer og så videre). På lærersiden kan det handle om å bli mer bevisst på sin egen kommunikasjonsstil med elevene, og å anerkjenne at elevene har ulike behov, svarer Maren Stabel Tvedt, stipendiat ved Læringsmiljøsenteret.

Den vitenskapelige artikkelen er skrevet sammen tre andre forskere - Edvin Bru, Thormod Idsøe og Christopher Niemiec.

Tekst: Leif Tore Sædberg, Læringsmiljøsenteret

Personer omtalt i saken

Forsker
51832932
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora

Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Professor
51832913
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora

Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Professor
51832916
Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge (NUBU)
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora

Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning