Hopp til hovedinnhold

Hvordan gi førsteklassingene en best mulig skolestart?

En god kommunikasjon mellom barnehage og skole er viktig for at barn som skal begynne på skolen får en god start. – Skolen bør også se mer til barnehagen og hvordan de jobber, mener forskere.

Publisert: Endret:
– Det er viktig for barnet at det kan kodene for å kunne være med i det store fellesskapet som klassen og gjengen på SFO blir, sier Svanaug Lunde. Foto: Marie von Krogh / Læringsmiljøsenteret, UiS.

Til høsten begynner om lag 50 000 førsteklassinger på skolen, og det er en stor overgang i et barns liv. Det er nok mange 5-6-åringer rundt omkring i de mange hjem som er ekstra spente i disse dager. Den nye ranselen er kanskje kjøpt inn allerede, og sommeren nærmer seg.

De vet at de snart må si «farvel» til det trygge og kjente stedet der de har tilbragt så mange år – nemlig barnehagen. Hva som skjer rundt neste sving, er for mange uvisst, og det føles gjerne litt skummelt.

– Det siste året i barnehagen er nok litt spesielt for mange barn. På den ene siden opplever de gjerne et stort «vi-fellesskap» seg imellom i førskolegruppa, de får gjerne flere privilegier som eldst i barnehagen samt de får leke mye. Samtidig er det mange forventninger og litt usikkerhet knyttet mot denne store overgangen de nå skal igjennom, sier Svanaug Lunde.

– Hva om jeg ikke finner doen? Hva om jeg ikke får venner? Det er mange tanker som går igjennom hodene deres. Da kan det være trygt å få noen svar og danne seg et bilde av skolen, sier hun.

I denne videoen under kan du se Svanaug Lunde og Gunn Helen Ofstad snakke om hva som er en god skolestart i episoden "Overgang fra barnehage til skole" i Læring for livet.

Se også nettsiden til Læring for livet, og alle episodene som er laget hittil.

Hvordan kan barnehage, skole, SFO og foreldre bidra for å gjøre denne store livsendringen i et barns liv så trygg og god som mulig?

Barna må få se og oppleve skolen

Svanaug Lunde jobber som universitetslektor ved Læringsmiljøsenteret på Universitetet i Stavanger, der hun blant annet har vært involvert i forsknings- og utviklingsprosjektet Agderprosjektet.

Forskerne der har sammen med barnehagelærere utviklet et forskningsbasert førskoleopplegg kalt Lekbasert læring – som skal gi barn best mulig grunnlag for skolen.

– Jeg har også jobbet i over 20 år i barnehage så jeg vet litt om hva de eldste barna der kan føle på. Mange trenger å bli betrygget. De har behov for å besøke skolen og se og føle litt på hvordan den nye hverdagen kommer til å bli, sier Lunde.

Ideelt sett synes hun det er viktig at barn som skal begynne på skolen, får lov til å besøke den.

– Det er noe med å kjenne på den tunge inngangsdøra, lokalisere toalettene og kanskje få snakke med læreren. Også for foresatte kan det være greit å ha vært på foreldremøter og besøksdager – mange SFO-er har også noe de kaller «foreldreskolen», forteller universitetslektoren.

Mulig å sette opp møter på nett

Allikevel, i annerledesåret med korona, kan skolebesøk og foreldremøter kanskje være litt vanskelig å få til. Da gjelder det å være litt kreativ, mener Lunde.

– Det finnes andre måter man kan gjøre dette på. Kanskje de ansatte i barnehagen kan vise førskolegruppa bilder av skolen og læreren? Kanskje er det mulig å arrangere nettmøter med barna og læreren og de ansatte på SFO? Og sette opp foreldremøter på nett eller lage videoer?

Lunde er opptatt av at miljøet barnet møter på skolen må være trygt. I tillegg er det viktig at barnehagene og skolene har en god kommunikasjon seg imellom.

– Jeg tror spesielt skolen har mye å lære av barnehagen om måten barnet lærer på i barnehagen. 5-6-åringer lærer gjennom lekbasert aktivitet. De må kjenne at de får lov til å medvirke, at de kjenner det som meningsfylt og at det er et samspill. Og det må skje i rammen av trygge og gode relasjoner. Dette er noe barnehagene stort sett er veldig gode på, sier hun.

Stor forskjell på barna

Universitetslektor Gunn Helen Ofstad har også jobbet mye med tematikken overgang barnehage-skole. Hun har blant annet utviklet en kompetansepakke til barnehageansatte om dette temaet i Språkløyper.

Hun forteller at det er stor forskjell på førsteklassingene. Noen gruer seg gjerne mer enn andre, og noen har allerede lært å skrive eget navn. Andre igjen har ikke ofret bokstaver en tanke.

– Dette med trygghet er en basis for at vi skal kunne lære. I barnehagen jobbes det mye med språk som en viktig del av det å bli et lærende menneske. Dette jobbes det med helt fra barnet begynner i barnehagen, men det er gjerne noe som skjenkes mer fokus det siste året. Det er viktig å styrke barns ordforråd for å kunne lære å lese og skrive. I tillegg til at de ansatte er språklig bevisste i samspill med barna, sier Ofstad.

Viktig med god informasjon

Hun forteller at i arbeidet med Språkløyper ble det tidlig klart at selv om man er en god pedagog i barnehagen, så trenger man å videreformidle informasjon om barnet og om hvordan man har jobbet til den som skal ta imot barnet på skolen.

Hun viser til at det nok er forskjellig fra kommune til kommune hvordan de jobber med dette. Bor du for eksempel i Oslo, tar kanskje skolene imot barn fra ti ulike barnehager.

– Dette krever med andre ord gode systemer. Heldigvis har de fleste kommuner på plass slike systemer nå – det kalles overgangsplaner, som ofte går på det siste året med informasjon. Likevel ser vi at denne informasjonen ofte går på hva barnet kan, og hva lærerne må tenke på, men så mangler det gjerne noe som går på barnets overgang. Man har all informasjonen, men så glemmer man at barnet for eksempel må lov til å erfare skolen før det begynner, sier hun.

Ofstad mener det er bra at den nye læreplanen i skolen trekker frem måten barnehagen jobber på med barns læring, temabasert jobbing og det å ha ulike tilnærminger til det barna skal lære.

– Barna som begynner på skolen til høsten, får møte en måte å jobbe på i skolen som ligner mer på den de kjenner fra barnehagen, og det er bra, sier hun.

Sosial kompetanse er viktig

Svanaug Lunde er opptatt av begrepet sosial kompetanse. Hun viser til at dette – sammen med teknologisk kompetanse – trolig er en av de viktigste kompetansene vi trenger i dette århundre.

Hun forteller at et barn som har vært i et miljø der sosial kompetanse blir ansett som viktig, vil ha fordeler når det skal begynne på skolen.

– Disse barna har møtt gode rollemodeller i de voksne i barnehagen. De har fått oppleve trygge omstendigheter slik at de kjenner at de er emosjonelt på plass. Og de har lært å samarbeide, sier hun.

Hun legger til at hun synes det er feil å tenke at utviklingen av sosial kompetanse er noe som begynner på skolen – det begynner lenge før det, ifølge Lunde.

– Det er derfor jeg mener at skolen må se til barnehagen og de verdiene som ligger der, samt den måten barnet lærer på i barnehagen. De må se på de trygge rammene, viktigheten av sosial kompetanse, og få frem leken i større grad, sier hun.

Videre hevder hun at det også er viktig at barna får kjenne på medvirkning. At de får komme med innspill og gi noe til aktiviteten.

– Jeg mener det bør ligge til grunn – også når de kommer over på skolen, sier hun.

I begrepet sosial kompetanse ligger også evnen til å spørre om å få lov til å være med i leken.

– Det er viktig for barnet at det kan disse kodene som er så viktige for å kunne være med i det store fellesskapet som klassen og gjengen på SFO blir, sier Lunde.

– Gi barna redskaper de kan ha i ryggsekken

Universitetslektoren viser til førskoleopplegget Lekbasert læring og hvordan de har jobbet sammen med barnehagelærere om å utvikle et opplegg som kan gjøre at det siste året blir enda mer lekent rettet inn mot at barnet skal føle seg klar til den store overgangen det er å begynne på skolen.

– Skolen skal se til barnet, men barnet skal også kjenne at det er trygt og godt, og at det har med seg noen redskaper. De bør kjenne at de har med seg en glede og en forventning når de skal over til neste nivå, sier Lunde.

Disse redskapene forteller hun bør bestå av sosial kompetanse, språk og matematikk. Sistnevnte henger godt sammen med det vi kaller selvregulering. Altså evnen til å ha fleksibel tankegang, og det å hemme egne impulser.

– Selvregulering er noe vi trenger hele livet, sier hun. God selvregulering kan for eksempel hjelpe barn i rollelek, men det kan også hjelpe oss voksne med å la være å forsyne oss av den sjokoladeplaten vi vet vi har liggende i nederste skuff på kjøkkenet. Det er likevel en biologisk utvikling som kan stimuleres og støttes.

– Barn som føler de har med seg gode redskaper som for eksempel selvregulering fra barnehagen, får gjerne en bedre start på skoleløpet, sier hun.

Det er mange metoder lærere i barnehage og skole kan bruke for å gjøre overgangen fra barnehage til skole så bra som mulig for barna. I den systematiske kunnskapsoversikten Tiltak med positiv innvirkning på barns overgang fra barnehage til skole fra Kunnskapssenter for utdanning ved UiS gir forfatterne anbefalinger for å lykkes med overgangen.

Fem råd til ansatte i barnehage og skole

  • 1. Gi barna gode redskaper:
  • Begynn tidlig i barnehagen med å gi barna redskaper de trenger resten av livet. De bør kjenne at de har med seg en glede og en forventning når de skal gå over til neste nivå. Disse redskapene bør bestå av god sosial kompetanse, godt språk og gode matematikk-kunnskaper.

  • 2. God kommunikasjon:
  • Sørg for at det er etablert en god kommunikasjon mellom barnehagen og skolen. Det er mye man kan lære av hverandre. Både når det gjelder å overlevere informasjon om hvilke barn vi tar imot på skolen, men også hva skolen kan bygge videre på av det som det allerede jobbes med i barnehagen. Ofte går man nok litt forbi hverandre der, mener forskerne.

  • 3. Gjør barna trygge:
  • Det er viktig at barnet kjenner seg trygg. Prøv å organisere besøk på skolen, så barna få se og oppleve hvordan den nye hverdagen vil bli. Dersom det er vanskelig å få til akkurat nå, finn ut om det er mulig å sette opp nettmøter i stedet, eller vis bilder av skolen og SFO – og gjerne de ansatte også.

  • 4. Gi barna mulighet til medvirkning:
  • Det er viktig at barna får kjenne på medvirkning – også i skolen. Barna må få komme med innspill, og gi noe til aktiviteten.

  • 5. Finn overgangsobjekter:
  • Det vil si at man har noen ting som barna er kjent med fra barnehagen som kan fortsette å jobbe videre med på skolen.

Tekst: Maria Gilje Strand

Foto: Marie von Krogh/Læringsmiljøsenteret, UiS

Ansatte som omtales i saken:

Universitetslektor
51832954
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora

Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Universitetslektor
51833210
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora

Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking

Les mer om overganger