For å oppleve tilhørighet må elevene føle seg trygge i klassen. Men hvordan får man det til, og hvilken rolle har læreren i å fremme tilhørighet i flerkulturelle klasser?
(Foto: Elisabeth Tønnessen / UiS)
I Norge, som i andre vestlige land, er klasserom på videregående skole mangfoldige.
I 2018 hadde 17 prosent av alle elever i norsk videregående skole innvandrerbakgrunn, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Det er viktig at de, på lik linje med alle andre elever, føler tilhørighet på skolen.
Likevel føler mange elever med flerkulturell bakgrunn at de ikke hører til i norsk skole. Så hvordan kan læreren bidra til å fremme tilhørighet for disse elevene?
Ønsker bedre samspill
En studie fra Læringsmiljøsenteret, UiS, viser at lærere i stor grad reflekterer over muligheter og utfordringer ved egen undervisningspraksis for å få til et bedre samspill med elevene, som igjen kan fremme tilhørighet.
– Vi fant ut at lærerne jobbet aktivt for å fremme aspekter ved tilhørighet og engasjement for å forbedre læring i kulturelt mangfoldige klasserom, men at de likevel trenger mer kunnskap om temaet, sier Charlotte Helen Haaland Hancock, ph.d.-stipendiat ved Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger.
Må føle seg trygge i klassen
Meningsfulle og stabile sosiale relasjoner betyr mye for å kjenne tilhørighet. Forhold til jevnaldrende og lærere, og følelsen av å være trygg og støttet, har stor betydning.
Dette handler om psykologi hos den enkelte, men også om samspill med lærere og jevnaldrende i klasserommet.
For å oppleve tilhørighet må elevene føle seg trygge i klassen. Grad av tilhørighet avhenger av innholdet og kvaliteten på relasjoner med venner og andre på skolen.
– Mangel på vennskap eller dårlige jevnaldrende forhold kan føre til at elever opplever ensomhet, som igjen er assosiert med intensjoner om å slutte på skolen, forteller Haaland Hancock.
Vanskelig å etablere kryss-kulturelle vennskap
Elleve lærere fra to ulike videregående skoler tok del i gruppeintervju for å diskutere sine erfaringer. De snakket om relasjoner i klassen, læremiljø, diskriminering og mobbing, forventninger, tilpasning og støtte i læringsaktiviteter.
Lærer-elev-relasjoner, aksept for mangfold og relasjoner blant elevene, samt deltakelse i læringsaktiviteter var viktig for elevenes opplevelse av tilhørighet og engasjement. Lærerne sa at det likevel er vanskelig å etablere kryss-kulturelle vennskap mellom elever.
– For å løse dette trenger lærere strategier for å utvikle kryss-kulturelle vennskap. Lærerne har behov for å vite hvordan og når de skal gripe inn i situasjoner hvor det oppstår ekskludering eller segregering, sier Haaland.
Studien viste også at det er behov for mer kunnskap om hvordan fremme tilhørighet og engasjement blant elever i flerkulturelle klasser. Målet er å forebygge ekskludering blant elever med flerkulturell bakgrunn.
Dannet klikker etter religion
Studien viser at mange elever dannet grupper eller klikker etter religion, nasjonalitet og bakgrunn.
Lærerne rapporterte også at noen av elevene så ut til å være svært bevisste på hvor andre elever kom fra eller hvilken religion de tilhørte, noe som kunne hindre inkludering.
Tidligere forskning har konkludert med at segregering og ekskludering kan oppstå når elever danner klikker eller grupper basert på kulturell bakgrunn. Relasjoner til elever med lignende bakgrunn gir samtidig støtte – gjennom språk, positive følelser, tilknytning og vennskap.
Hun mener det kan være viktig for lærere å undersøke hva slike jevnaldrende relasjoner består av.
Brukte program mot eksklusjon
Når lærere ser elever som opplever mobbing, ekskludering eller segregering, må de gripe inn.
Lærere kan etablere regler for klasserommet eller bruke et såkalt makkerskap-program for å hindre ekskludering.
– Lærerne var positive til å bruke dette programmet regelmessig. Det hindret elevene i å velge sine egne grupper. Dermed ble ingen elever ekskludert fra gruppeoppgaver. Når det gjelder jevnaldrende relasjoner, sikret programmet daglige interaksjoner og samarbeid med jevnaldrende, og det ga trygghet og forutsigbarhet, sier hun.
Engasjement kan føre til tilhørighet
Lærerne fortalte at de gjennom dialog kunne avdekke utfordringer innvandrerelever opplever med språk eller fag.
Dermed kunne de tilpasse undervisningen og samtidig vise tiltro til at eleven kunne lykkes.
– Å lykkes eller føle seg engasjert kan også føre til skoletilhørighet. I tråd med tidligere forskning kan det å støtte studenter tett forhindre skjult frafall blant studenter, forklarer Haaland Hancock.
Lærerne må ha støtte
Studien viser at lærere streber etter å fremme tilhørighet og engasjement blant innvandrerelever, men for at de kan være kulturelt lydhøre, må lærerne selv være en del av et støttende miljø.
I videregående skole skal lærere ha tilgang til støttende ledelse og ressurser, noe som krever at hver skole har et sett med felles mål og verdier.
Hun sier at det er viktig at skolene gir lærere ressurser og verktøy for å skape et støttende miljø. Det vil bidra til lærernes evne til å støtte innvandrerelever.
Positive rollemodeller
Lærerne rapporterte at innvandrerelever var disiplinerte, positive og motiverte, noe som gjorde dem til positive rollemodeller for andre elever.
Lærerne antydet at innvandrerelever var en verdifull ressurs for læringsmiljøet, men at språket kunne være en hindring for innvandrerelevers deltakelse.
Språkbarrierer kan føre til at elever noen ganger ikke forstår beskjeder fra lærere, for eksempel om når og hvor de skulle levere inn oppgaver. Elever som strever med å lære norsk så ut til å være motvillige til å kommunisere eller spørre om misforståelser, noe som igjen kunne føre til lite engasjement. Flere av lærerne uttrykte usikkerhet rundt disse innvandrerelevenes grad av forståelse.
Viktig med godt forhold til læreren
Lærerne i studien fremhevet betydningen av lærer-elev-relasjoner.
Et positivt forhold til minst én lærer er en viktig del av å oppleve tilhørighet. Aksept, empati og anerkjennelse er viktig i kulturelt mangfoldige klasserom.
– Våre funn tyder på at det å fremme positive holdninger og støtte innvandrerelever krever forståelse for hvordan man kan gi ekstra støtte når det trengs.
Referanse:
Charlotte H. Hancock mfl: Upper Secondary Teachers’ Experiences Promoting Belonging and Engagement in Culturally Diverse Classrooms. Acta Didactica Norden, 2021. Doi.org/10.5617/adno.8381
Denne artikkelen ble først publisert på forskning.no
Tekst: Maria Gilje Strand
Foto: Elisabeth Tønnessen/UiS
