Hvordan lærer voksne norsk som andrespråk?

Gølin Kaurin Nilsen har forsket på utvikling av kompleksitet i språkferdigheter hos voksne som lærer norsk som andrespråk. Hun fant at språkutvikling kan forstås som en utvikling av konstruksjoner som først erfares og brukes som enkeltstående enheter, før de bevisst eller ubevisst ser ut til å settes i sammenheng med hverandre slik at de danner et system for nye konstruksjoner.

Gølin Kaurin Nilsen disputerer for graden Philosophiae doctor ved Universitetet i Stavanger 11. mars 2022. Hun vil forsvare avhandlingen «Substantivfrasens kompleksitetsutvikling i innlærerspråk. En konstruksjonsgrammatisk analyse av skriftlig produksjon fra A1- til B2-nivå».

Funnene i avhandlingen kan være viktige for å tilpasse språklæring til mottakernes ulike nivå, særlig for de som ikke har så lang skolebakgrunn, eller som har et morsmål som er svært forskjellig fra norsk.

Besvarelser fra «Norskprøven»

Nilsen undersøkte 60 besvarelser fra «Norskprøven», en prøve for voksne som lærer norsk. Prøven består av en muntlig prøve, leseforståelse, lytteforståelse og skriftlig produksjon, og de som avlegger prøven, får språkferdighetene vurdert i henhold til fire ferdighetsnivåer: A1, A2, B1 og B2.

Nilsen studerte besvarelser fra delprøven «skriftlig produksjon» fordelt på 15 tekster på hvert av nivåene A1, A2, B1 og B2, i tillegg til fem tekster skrevet av språkbrukere med norsk som morsmål.

Nilsens studier fokuserte på utformingen av og utviklingen av substantivfraser i de skriftlige besvarelsene, og i besvarelsene fant hun 4801 substantivfraser. En substantivfrase kan forklares som en ordrekke der substantivet utgjør ordrekkens viktigste innhold. I tillegg til substantivet kan frasen inneholde tillegg, slik at for eksempel gutt (substantiv) kan bygges ut til en gutt, en snill gutt eller en gutt som heter Per.

Åtte kombinasjoner av substantivfrasen

For å kunne analysere utviklingen i kompleksitet i språket hos de som lærte norsk, utviklet Nilsen et analyseredskap. Analyseredskapet tar utgangspunkt i at vi kan sette opp substantivfrasen på norsk på denne måten: [(bestemmer) + (beskriver) + S + (bestemmer) + (beskriver)]. Parentesene indikerer at dette er tillegg som vi kan bruke, men som vi ikke må bruke når vi lager en substantivfrase. Analyseredskapet genererer 15 mulige kombinasjoner, om en ser bort fra substantivfraser som kun består av substantivet (og ingen tillegg).

Blant substantivfrasene identifiserte Nilsen at åtte ulike kombinasjoner av hvordan en substantivfrase som inneholder tillegg, kan bygges opp (se illustrasjon), er fremtredende i materialet og er en del av utviklingen som observeres i materialet. Videre identifiserte hun hvordan det skjer en utvikling fram mot disse åtte kombinasjonene fra en språkinnlærer er på A1-nivå til en når B2-nivå.

Konstruksjonsgrammatisk tilnærming

I forskningen sin har Nilsen brukt en språkteoretisk tilnærming som foreløpig ikke er så utbredt i Norge, nemlig konstruksjonsgrammatikk. Med en konstruksjonsgrammatisk tilnærming ser en på språket som en mengde konstruksjoner i stedet for å tenke på språket som organisert i for eksempel ordklasser. I en slik tenkning om språk vil det som ordene betyr og hvordan vi bruker dem, ha svært mye å si.

Nilsen har brukt den konstruksjonsgrammatiske tilnærmingen til å følge utviklingen av seks konstruksjoner som inneholder substantiv. Hun undersøkte for eksempel utviklingen av såkalte grunntallskonstruksjoner (tre gutter, fire epler …) og delkvantorkonstruksjoner (noen gutter, mange epler …).

– Jeg har sett på hvordan disse to konstruksjonene utvikler seg i forhold til hverandre etter hvert som en lærer mer norsk, altså blant annet hvor mange slike konstruksjoner vi finner på A1-nivå, på A2-nivå, på B1-nivå og på B2-nivå, utdyper hun.

– Det var interessant å se at det på A1-nivå er mange grunntallskonstruksjoner og ikke så mange delkvantorkonstruksjoner, men at det på B2-nivå kun er én grunntallskonstruksjon, men mange forskjellige delkvantorkonstruksjoner, fortsetter forskeren.

Hun tror årsaken har å gjøre med at grunntall (2, 3, 4, 5 …) er mer konkrete enn delkvantorer (noen, mange, flere …). Det kan også ha å gjøre med hvilke tekster kandidatene på prøven kan nok norsk til å skrive, og hvilke tekster de får i oppgave å skrive på de ulike prøvene (A1/A2-prøven, A2/B1-prøven og B1/B2-prøven).

– Men det kan også ha å gjøre med at språkinnlærere bevisst eller ubevisst systematiserer konstruksjonene og ikke minst forholdet og sammenhengen mellom dem, sier hun.

En konstruksjonsgrammatisk læringspyramide

For å illustrere denne mulige utviklingen har Gølin Kaurin Nilsen utviklet en konstruksjonsgrammatisk læringspyramide. Pyramiden viser hvordan det skjer en gradvis systematisering og abstrahering av språkstrukturer, bevisst eller ubevisst, hos den som lærer språket, og at utviklingen er påvirket av både det språket en hører eller leser og det språket en selv produserer skriftlig eller muntlig.

I tråd med bruksbaserte tilnærminger til språk og språklæring, og på bakgrunn av konstruksjonsgrammatiske innsikter, illustrerer pyramiden hvordan spesifikke eksemplarer på erfaringsnivå danner grunnlag for skjematisering på systematiseringsnivå – før det skjer en abstrahering av disse skjemaene på pyramidens tredje nivå. Slik visualiserer pyramiden den konstruksjonelle læringen.

En ny måte å undervise i norsk som andrespråk på?

Nilsen poengterer at den konstruksjonsgrammatiske pyramiden illustrerer hvordan undervisning i norsk som andrespråk kan tilrettelegges bedre for innlærere som ikke kan så mye grammatikk. Å innrette undervisning i norsk som andrespråk induktivt, altså gi innlærerne mulighet til å erfare norsk, heller enn å tenke på språket som en rekke grammatiske strukturer som skal «pugges», er ikke nytt. Men konstruksjonsgrammatiske analyser som den Gølin Kaurin Nilsen har utført i sitt doktorgradsarbeid, bidrar til innsikt i hvordan slik induktiv, erfaringsbasert undervisning kan innrettes på en måte som fremmer systematisering og progresjon slik at innlæreren motiveres og føler mestring.

Tekst: Elin Nyberg