Ny kunnskap om dataspill i leseundervisningen

Det er stor interesse for hvordan lærere tidlig og mest mulig presist kan identifisere elever i barneskolen som står i fare for å utvikle lese- og skrivevansker. Det er velkjent at tidlig innsats er avgjørende for disse elevene, samtidig som tradisjonelle test-situasjoner kan oppleves som krevende og frata elevene viktig mestring og motivasjon.

Det har derfor vært knyttet interesse for hvordan man kan bruke data fra attraktive pedagogiske spill til dette formålet. Tanken er at elevene kan legge igjen «spor» i pedagogiske dataspill som kan gi viktig informasjon til læreren.

En helhetlig tilnærming er nødvendig

Morten Bergsten Njå ved Universitetet i Stavanger har nå gjennomført en doktorgrad der han har sett på hvordan spilldata fra GraphoGame, et pedagogisk spill for tidlige leseferdigheter, kan analyseres for å gi innsikt i elevers leseutvikling. GraphoGame er såkalt «adaptivt», altså at vanskelighetsgraden tilpasser seg den som spiller underveis.

– Resultatet fra studien min viser at mens spilldata kan gi verdifull innsikt i leseutvikling, krever analysen av dataene en mer helhetlig tilnærming. For å analysere dataene med mål om å avdekke elever i faresonen for vansker, må vi også ta hensyn til elevens ferdigheter, spillmekanikken og pedagogiske faktorer, sier Njå.

Gir kunnskap om spillene som verktøy

Doktorgradsarbeidet til Njå er en del av På Sporet, et program med mål å redusere andelen elever som utvikler lesevansker.

Njå har analysert elevenes progresjon gjennom de ulike oppgavene i spillet, individuelle læringsforløp og hvordan ulike designelementer i spillet påvirker prestasjonene til elevene.

Noen sentrale funn fra studien er:

• Selv etter 25 uker med regelmessig spilling var den samlede progresjonen moderat.
• Elever med risiko for lesevansker hadde svakere framgang enn elever uten risiko. Dette antyder at spillets adaptive mekanismer ikke alltid ga tilstrekkelig støtte til de som trengte det mest.
• De adaptive mekanismene skapte svært individuelle læringsforløp, noe som kompliserte tolkningen av spilldataene.
• Ved hjelp av datavisualisering kunne viktige milepæler i leseutviklingen identifiseres, inkludert perioder med stagnasjon og rask utvikling.
• Spilldesignet påvirket elevenes prestasjoner. For eksempel reduserte bevegelige objekter ytelsen, mens tydelige og forutsigbare spillmekanikker hadde en positiv effekt.

– Hva kan disse forskningsfunnene brukes til?
– Funnene kan brukes til å forbedre pedagogiske praksiser gjennom mer målrettede intervensjoner, særlig for elever med risiko for lesevansker. Analyse av spilldata kan hjelpe med å identifisere viktige stadier i leseutviklingen og optimalisere spilldesign for bedre læringsutbytte. Denne typen læringsanalyse kan også bidra til mer tilpasset undervisning og gi dypere innsikt i individuelle læringsprosesser. Forskningen kan i tillegg inspirere videre studier på adaptive læringssystemer og pedagogiske spill, sier Njå.