Det finnes flere laboratorier innenfor fagområdet biologi og molekylærbiologi, knyttet til Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiS. Her følger en oversikt med utstyr og fasiliteter.
Disse studieprogrammene bruker laboratoriene i undervisning:
Cellelaboratoriet
Cellekultur er celler som er dyrket utenfor organismen og er et viktig verktøy innen cellebiologi. Det kan benyttes for å øke vår forståelse av eksempelvis sykdomsmekanismer, celle-celle-interaksjoner og virkningsmekanismen til ulike medikamenter.
Cellelaboratoriet er fullt utstyr for dyrking av celler i kultur. Laboratoriet er inndelt i separate soner for dyrking av mammalske celler, fiskeceller og parasitter. Laboratoriet er lokalisert i nærheten av nedstrøms analyseinstrument som for eksempel flow cytometre og mikroskop.
Kontaktperson: Julie Nikolaisen og Hanne Røland Hagland (Seahorse)
Flow cytometri
Flow cytometri er en metode som benyttes til å analysere enkeltceller i en suspensjon. Ved UiS finnes flere flow cytometre samt mulighet for celle sortering. Cellene kan eksempelvis merkes med fluorescens konjugerte antistoff og/eller fluorescerende markører.
Ved bruk av hydrodynamisk fokusering passerer cellene en og en gjennom en laserstråle, og ved å måle spredning av lys og fluorescence intensitet får en data som forteller om cellenes størrelse, granularitet og relativt nivå av fluorescerende markører. Det er også mulighet for sortering av celler, da kan eksempelvis cellepopulasjoner eller enkeltceller av interesse selekteres og separeres ut for videre dyrkning eller nedstrøms analyser.
Kontaktpersoner: Hanne Røland Hagland og Krista Michelle Kaster
Sekvensering
Andregenerasjons sekvenseringsmetoder, også kalt next generation sequencing (NGS), er i dag den mest brukte sekvenseringsmetoden. Det finnes flere ulike teknikker hvor sekvenseringen kan foregå parallelt og produsere tusener eller millioner av sekvenser samtidig.
Ofte vil templat-DNA bli delt i små biter som amplifiseres, og deretter vil alle disse små bitene sekvenseres i et så stort omfang, at man kan “lese” hele genomet (whole genome sequencing, WGS) eller de delene av genomet man ønsker å sekvensere (targeted sequencing, som f.eks hotspot mutasjoner i kreftforsknings/diagnose) i en gitt organisme. Tredjegenerasjons sekvensering, også kalt long-read sequencing, benyttes hovedsakelig for å sekvensere nukleotidene i lange sekvenser, uten å måtte dele templatet opp i små biter. Det finnes ulike plattformer og leverandører av andre- og tredjegenerasjons sekvenseringsmetoder. Disse skiller seg fra hverandre både med tanke på metoder, lengde av sekvenserte templater, og hvilken man benytter er avgjørende i forhold til resultatene og videre analyser man kan benytte seg av. Våre plattformer er Illumina (andregenerasjon) og Oxford Nanopore (tredjegenerasjons sekvensering).
Kontaktperson: Dugassa Nemie Feyissa
Sebrafisklaboratoriet
Sebrafisk er en modellorganisme med fullstendig sekvensert genom. I tillegg har genomet konserverte regioner som muliggjør direkte sammenligning med høyere vertebrater som mennesker. Denne fisken, i alle livsstadier fra embryo til voksen, blir brukt i forsking innen mange disipliner. Det høye antallet avkom, den raske utviklingen, samt den gjennomsiktige kroppen gjør at den er den ideelle organisme å jobbe med når en jobber med problemstillinger innen utviklingsbiologi, epigenetikk og sykdomsmekanismer.
Utstyret og ressurser på sebrafisklaboratoriet inkluderer et topp-moderne gjennomstrømmingsakvarium med individuelle tanker til både oppdrett og gytende sebrafisk, og gir en mulighet til å ha transgenetiske fiskelinjer.
Et stereomikroskop med temperaturkontrollert varmeelement, og høydefinisjons kamera som kan brukes til å ta opp video, inkludert fluorescens, og en datamaskin som kan prosessere store videofiler er også tilgjengelig. En mikroinjektor er koblet til stereomikroskopet og gjør det mulig å manipulere sebrafiskembryoer (mikroRNA- og morpholinoinjeksjon) samt kjemikaliedosering for å simulere føtomaternell overføring. Til arbeid med tidlige livsstadier finnes det en temperaturkontrollert inkubator hvor en kan regulere livssyklusen. Sebrafisklaboratoriet blir benyttet innen forskning og undervisning
Kontaktpersoner: Daniela Maria Pampanin and Federico Fenaroli
Du er kanskje også interessert i:
TN-året 2023
Her er høydepunktene fra året som gikk ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet.
Hvordan omstiller oljebyene seg?
Carlos Eduardo Lopes da Silva har sammenlignet de to oljebyene Stavanger og Macae i Brasil.
På studietur i den digitale verkstaden
Lærarar frå Kroatia tok turen til Universitetet i Stavanger for å læra meir om korleis me jobbar med teknologi i utdanni...
– Jobb med vann!
Mulighetene er mange for de som studerer miljøteknologi. Denne uken fikk kjemi- og miljøstudenter besøk av Norsk Vann. D...
Utdanningsprosjekter ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet
Hvert år siden 2017 har fakultetet lyst ut 1 million kroner til utdanningsprosjekt som skal bidra til å heve kvaliteten ...
Kan blåbær forebygge demens?
Å drikke juice med mye antioksidanter, for eksempel fra blåbær, kan være gunstig for å forebygge demens. Ny forskning ve...
Ny forskning kan forlenge livet til kreftpasienter
Professor Oddmund Nordgård ved UiS og Stavanger universitetssjukehus har undersøkt blodet til pasienter med kreft i buks...
Studenter testet ny eksamensform
Fire intensive eksamensøkter i stedet for én stor slutteksamen har gitt gode resultater i biokjemiklassen til postdoktor...
Kartlegging av miljøfarer på havbunnen
Steinar Sanni er med i et nytt prosjekt som skal undersøke mulige miljøfarer og -risiko ved utvinning av marine minerale...
Skal finne løsninger for pasienter med kroniske tarmsykdommer
Universitetet i Stavanger (UiS) og Stavanger universitetssjukehus (SUS) har fått støtte til et nytt forskningsprosjekt o...
Bryter ned kjemikalier og antibiotika raskere med lys
Bakterier som er resistent mot antibiotika er beregnet å ta livet av 10 millioner mennesker innen 2050. UiS-forskere vil...
Janssen vant SUS' forskningspris
Professor i biomedisin, Emiel Janssen, er kåret til beste forsker ved Stavanger universitetssjukehus.
Hva betyr tarmbakterier for helsen din?
Kan bakteriene i tarmen gi oss bedre kreftbehandling? Dette er ett av de viktigste spørsmålene i et nytt forskningssamar...
Ei helse, ei verd
Korleis kan vi oppnå betre helse for menneske, dyr og miljøet? Det er utfordringa studentar og forskarar skal jobbe med ...
Miljørådgiver i oljeindustrien
– Jeg ønsker å være med på å gjøre bransjen mer miljøvennlig, sier tidligere UiS-student Christina Rødne. Hun er utdanne...
Viktig funn om DNA-skader
En forskergruppe basert på UiS kaster nytt lys på hvordan enzymer i kroppen forsøker å forhindre mutasjoner som kan gi k...
Ph.d. - program i Kjemi og biovitenskap
Kjemi og biovitenskap er en retning innenfor doktorgradsprogrammet i teknologi og naturvitenskap ved UiS. Studieretninge...
Kropp, droner og purpursnegler på Science Camp
Søstrene Olivia (16) og Runa Djuve (14) har eksperimentert med is, grisekropper, jernalderkjemi og droner på sommerens S...
Institutt for kjemi, biovitskap og miljøteknologi
Institutt for kjemi, biovitskap og miljøteknologi (IKBM) fokuserer på natur- og livsvitskapleg forsking, innovasjon og u...
Har analysert mynter fra vikingtiden
Mats og Ingrid har analysert mynter fra vikingtiden som en del av bacheloroppgaven i kjemi. Oppgavene er et samarbeid me...
Professor-idé ble innovasjon for industrien
For sju år siden ble professor Malcolm Kellands forskning til spin-off-bedriften Eco Inhibitors. I 2019 ble selskapet so...
Hvorfor blir fisken skadet av oljesøl?
En gruppe kjemistudenter ved Universitetet i Stavanger jobber med å finne ut hvilke stoffer fra oljesøl som er mest gift...
