Når lukt spiller hovedrollen

– Vi må snakke mer om lukt, sier Natalia Kucirkova. Tirsdag 14. juni var hun med på åpningen av utstillingen "De tre små griser" på Vitenfabrikken, der det er lukten som står i fokus.

Published Sist oppdatert

vitenfabrikken utstilling_2

De tre små grisene er et eventyr de fleste barn vokser opp med. Nå har eventyret fått plass på Vitenfabrikken – med en vri. Alle kjenner fortellingen, men få har gjerne tenkt på hva det lukter hos de forskjellige grisene? For hva lukter det egentlig hos «Jålegrisen» – den grisen som bare gidder å lage huset sitt av strå? Og lukter det annerledes i hans hus enn hos «Flinkegrisen», som bygget huset sitt i mur?

Utstillingen er for de aller minste. Den er laget i samarbeid med Vitenfabrikken, og er en del av forskningsprosjektet Sensory Books, der en forsker på hvordan luktene og luktesansen gir historien en ekstra dimensjon. Derfor er lukt sentral i utstillingsopplevelsen. 20 spente barn fra Maksiklubben i Langgata barnehage var invitert til åpningen, sammen med andre samarbeidspartnere og bidragsytere i utstillingen. På menyen stod kakao og boller – lukter som er sentrale i utstillingen.

Natalia Kucirkova
Utstillingsleder Aina Fiskå sammen med Natalia Kucirkova.
Vi må snakke mer om lukt!

– Vi må snakke mer om lukt, konstaterte Natalia Kucirkova i sin åpningstale. Hun er professor ved Læringsmiljøsenteret i Stavanger, og leder forskningsprosjektet som utstillingen er en del av.

– Vi må bli mer bevisst på lukt. Lukt skaper nysgjerrighet og engasjement, og gir oss informasjon om miljøet vi er i. Til tross for dette førsømmes lukt i barns leking og læring. I denne utstillingen blir barn i barnehagealder invitert med hjem til grisene. Inne i de små husene får barna utforske hvordan luktene og luktesansen gir historien en ekstra dimensjon, uttalte hun.

Første utstilling der store barn ikke har adgang

Utstillingsleder på Vitenfabrikken, Aina Fiskå, har vært med og utviklet utstillingen sammen med Læringsmiljøsenteret og med hjelp fra Garborgsenteret og Sandnes bibliotek. Hun mener utstillingen passer veldig bra inn i Vitenfabrikkens konsept.

– Vi er opptatt av å bruke alle sansene når utstillinger bygges, og å lage utstillinger som engasjerer til lek og læring. Denne utstillingen er den første der vi bruker lukt som et virkemiddel, og også den første utstillingen der store barn ikke har adgang. Her er det kun de under syv år som får komme inn og utforske, sa Aina Fiskå før hun inviterte Alexander og Barrack fra Langgata barnehage til å dra i sløyfa og offisielt åpne utstillingen.

Barna er med som forskere

Det tok ikke lang tid før utstillingen åpnet, til barna satte i gang med rollelek og løp fra hus til hus for å lukte – og også for å finne ulven.

– Æsj, i grisebingen lukter det i allefall ikke godt! konstaterte barna kjapt.

Barna blir i forskingsprosjektet invitert med som forskere. Gjennom å utforske historien om de tre små grisene og fortelle hva de opplever, gir barna nyttig informasjon om hva lukt kan tilføre historien.

Utstillingen vil være åpen for alle under syv år i helger, i sommerferien og ellers på forespørsel. Foreldre er selvsagt velkomne til å følge inn, om noen skulle være litt redde for ulven som lusker bak trærne.

Tekst: Elin Ravndal Bell/Vitenfabrikken

Foto: Hans-Arvid Grødeland/Jærmuseet

Les flere nyheter fra Læringsmiljøsenteret:

Hvor godt trives barn i barnehagen?

Hva mener barna selv om egen trivsel i barnehagen, og hva kjennetegner miljøet der barna sier at de trives? Det skal det...

– SFO-studiet er både lærerikt og praksisnært

Bachelor i skolefritidspedagogikk var en av landets mest populære utdanninger i fjor. – Vi lærer mye nyttig, sier Birgit...

Meir leik i småskulen har gjeve gode resultat

Eit auka læringsutbytte og færre åtferdsutfordringar hjå elevane samt eit betre klassemiljø. Dette kan vere nokre av for...

Hvilken betydning kan barnehage, skole og SFO ha for sosial utjevning?

– Det har vært et spennende og lærerikt arbeid, sier professor Ingunn Størksen om å sitte i en regjeringsoppnevnt Eksper...

Lærere og forskere hjelper nyutdannede lærere med overgangen til praksis

Overgangen fra student til lærer eller barnehagelærer kan være krevende. I nye TV-sendinger får studenter og nyutdannede...

Sats på gode veilederordninger for nyutdannede barnehagelærere

Det er ikke i alle yrker man går rett fra studier og over til å ha lederansvar. Slik er det for mange nyutdanna barnehag...

– Dagens oppdragelse gjør barna mindre robuste

Det er én ting som fungerer for å gjøre barn mer robuste, sier forsker.

Kan vi noen gang bli kvitt mobbing?

Andelen elever som opplever mobbing øker for andre år på rad. – Det er urovekkende, og uansett hvor godt vi jobber, vil ...

Mer lek for de yngste elevene på skolen

Tidlig læring danner grunnlaget for å klare seg godt i skoleløpet – men måten barna lærer på er også avgjørende.

Har utviklet digitale undervisningsopplegg om kompleksiteten i mobbing

Sammen med Learnlab har Læringsmiljøsenteret utviklet digitale ressurser for at skolene lettere kan involvere foreldre o...

Mobbing i barnehagen - kva veit me og kva kan me gjera?

Kva finst av kunnskap om mobbing i barnehagen og korleis blir fenomenet diskutert i den norske barnehagekonteksten? Fo...

Verdens største konferanse om mobbing til Norge

Aldri før har så mange barn og unge rapportert om mobbing i Norge. Internasjonalt er omfanget av mobbing også økende. Nå...

Innovasjonspris for verktøy som skal bedre klassemiljø

Verktøyet skal gi skoler viktig kunnskap om ensomhet, vennskap, uro og inkludering i klassen. For dette er Læringsmiljøs...

Fikk pris for forskning på barns bruk av medier og teknologi

Hun er en av Norges fremste tech-kvinner og en internasjonalt anerkjent forsker innen pedagogisk teknologi, barns lesing...

– Emosjonsregulering er avgjørende for læring

– Å beherske emosjonsregulering er viktig for å mestre læring, det sosiale samspillet og hvordan elevene har det med se...

– Foreldre kan ha en stor betydning i arbeidet mot digital mobbing

Et nytt internasjonalt forskningsprosjekt skal finne ut om foreldre kan ha en viktigere rolle enn tidligere antatt når d...

Hvilke roller inntar lærere, foreldre og elever under utviklingssamtaler?

En ny, systematisk kunnskapsoversikt fra Kunnskapssenter for utdanning (KSU) og Læringsmiljøsenteret ser nærmere på hva ...

Hvordan ser inkluderende praksis ut sett innenfra?

Et nytt forskningsprosjekt skal undersøke hvordan hovedsakelig barn og unge med særskilte læringsbehov og deres foreldre...

– Å jobbe med mobbeproblematikk er noe av det viktigste vi gjør

I Drangedal kommune har vonde fortellinger om mobbing preget lokalsamfunnet i mange år. Hvordan tar en kommune tak når s...

UiS-professor aktuell med nytenkende barnebok

Professor Natalia Ingebretsen Kucirkova er aktuell med barneboka «Den magiske nøkkelen», en fortelling om nøkkelen til k...

– Kapasitetsbygging er en forutsetning for kvalitetsutvikling

Pål Roland er redaktør og medforfatter for en ny bok om ledelse og prosesser knyttet til kapasitetsbygging i utdanningss...

Hvor godt fungerer læringsappene som blir brukt i skolen?

Skjermen trenger ikke være en fiende, så lenge skolen, foreldre og barn vet hvordan den bør brukes, mener UiS-forsker.

Sniktitt: Dette er klart i SELMA

Fra barnehagestart nå snart skal rundt 50 barnehager i gang med SELMA. Gjengen bak prosjektet gleder seg enormt og invit...

Livsmestring på timeplanen - hvordan har det gått?

Hva betyr «livsmestring» i skolesammenheng? Hvordan er det tatt i bruk i skolen? Og kan det gis klarere anbefalinger for...

Viktigheten av sanser i lesingen

Den nye digitaliseringsstrategien har ført til en ny debatt om skjermtid og lesing i skolen. Det er andre spørsmål som e...

– For få norske barnebøker som viser ulike familieformer

Nå skal et nytt forskningsprosjekt undersøke om barn og unge i norske skoler og barnehager får lese bøker som handler o...

– Får være med læreren «inn» i klasserommet

I forskningsprosjektet INTERACT får lærere veiledning av egne spesialtrente «coacher». – Jeg er heldig som får veilede...

Gode søkartal til den nye SFO-utdanninga

Den nye bacheloren i skulefritidspedagogikk er eit av dei mest søkte studiane ved UiS. – Dette syner at UiS har treft ...

Er du russeforelder?

15 råd til deg fra en psykologspesialist og politiet.

Ønsker å endre læringsmiljø med spørsmålsapp

Hvordan kan man gjøre om på et utrygt læringsmiljø i en klasse der noen blir utsatt for mobbing til å bli ett som føles ...

Rektor: – Kompetanseløftet nytter

Det er fremdeles for mange barn og unge som opplever at de ikke er inkludert i det sosiale og faglige fellesskapet. Komp...

UiS-professor blant Norges fremste tech-kvinner

På den internasjonale kvinnedagen 8. mars, ble UiS-professor Natalia Kucirkova kåret til en av de 50 fremste tech-kvinne...

En god sofakrok kan faktisk føre til mer høytlesing

Tidligere forskning konkluderer med at lesing er viktig for barn og deres utvikling, men hva med foreldrene? Hva tenker ...

Foreldrenes betydning i arbeidet mot digital mobbing

Hvilken rolle har foreldrene i arbeidet mot digital mobbing? Det skal det internasjonale forskningsprosjektet PARTICIPAT...

Kva vil det seie å vere eit «normalt barn» i barnehagen?

Ein forskar fortel at ho høyrer barnehagetilsette ofte seier det slik: Eit normalt barn er eit rasjonelt barn som tenkje...

Lytter til barnas stemme i forskningsprosjekt

Det var full fres på Vitenfabrikken da et nytt verktøy i forskningsprosjektet SELMA skulle testes ut og barnehagebarn va...

Slik kan russetiden bli mer inkluderende

Inndeling i russegrupper fører til mer utenforskap blant russen. Dette kan få store konsekvenser – både for de som står ...

New book: Inspirational Women in Academia

Stereotypical expectations prevail and harm the aspirations of many females working in academia, especially those with a...

Forskningsprosjekt skal gjøre undervisningen mer engasjerende

Lærer Olaug Ueland får tilbakemeldinger på undervisningen fra en personlig coach. Målet er at samhandlingen med elevene ...

Kvaliteten i barnehagene økte etter at de ansatte ble observert på jobb

Barnehageansatte opplevde høyere yrkesstolthet og samspillskvalitet etter at kommunen begynte å jobbe mer systematisk me...