Britt Marit Haga er ansatt i åremålsstilling som avdelingsleder ved Avdeling for folkehelse fra 16. august 2022.
Hun søkte hovedsakelig på stillingen for å ha en sentral rolle inn i det strategiske utviklingsarbeidet ved Det helsevitenskapelige fakultet.
– Dette er en spennende arbeidsplass med mange dyktige medarbeidere. Å få muligheten til å samarbeide med dem videre var også en sentral årsak, sier Britt Marit Haga.
Den kommende lederen har en ambisjon om at Avdeling for folkehelse skal være en god arbeidsplass, at medarbeiderne skal trives og ha et godt kollegafellesskap på jobb. I tillegg er hun opptatt av høy kvalitet på utdanningene som tilbys for å utdanne helsepersonell som er godt kvalifiserte for fremtidens helsetjenester og -utfordringer.
– Jeg ser også for meg at avdelingen kan bli en drivkraft i kunnskapsutviklingen på folkehelseområdet, og dermed kan bidra til å løse store og tunge helseutfordringer, sier Haga.
Ser frem til personalansvar og trekker frem relevant bakgrunn
Avdelingen har 55 ansatte. Hvordan tror du det blir å ha personalansvar?
– Jeg er veldig spent på hvordan det blir å ha personalansvar. Først og fremst tror jeg det blir givende å bli godt kjent med medarbeiderne. I kunnskapsbedrifter er ofte mange av medarbeiderne selvdrevne og proaktive. Jeg tror det er viktig å la medarbeiderne få stor frihet til å styre arbeidet sitt selv, og mulighet til å utvikle seg faglig, sier Haga.
Hun kommer fra stilling som førsteamanuensis ved VID vitenskapelige høgskole, og har det siste året hatt en bi-stilling som førsteamanuensis II ved Avdeling for omsorg og etikk. På VID har hun tilegnet seg innsikt i og erfaring med hvordan en utdanning på høyere nivå drives, både som emneansvarlig og som faglærer. Dette vil ifølge henne være relevant å ha med i forbindelse med en ledende rolle i driften av de helserelaterte utdanningene ved UiS.
– Ettersom jeg har vært ansatt ved Det helsevitenskapelige fakultet tidligere kjenner jeg godt til driften fra før. Derfor begynner jeg ikke på helt bar bakke når jeg starter i august, forklarer Haga.
Doktorgrad og vitenskapelige publikasjoner om folkehelse
I tillegg kan hennes interesse for hvordan det er å leve med ulike helseutfordringer ha høy relevans for stillingen. Fagfeltene innenfor folkehelse har ifølge henne mange interessante og uløste problemstillinger. I perioden 2016-2020 var Haga ansatt som stipendiat ved fakultetet. Hun disputerte for doktorgraden i helse og medisin 25. november 2020. Avhandlingens navn er «Existential experiences of living with obesity – perspectives from the views of individuals and health professionals. A qualitative study”. De andre vitenskapelige publikasjonene hennes omhandler også fedme, som er relatert til folkehelse.
Hvilke tiltak vil du trekke frem for å redusere fedme i befolkningen?
– Det kan gjøres mer for å forebygge at fedme utvikler seg videre i befolkningen. Dette gjelder både på samfunns-, gruppe- og individnivå. De strukturelle tiltakene har nok mest effekt for folk flest. For eksempel de tiltakene som legger til rette for fysisk aktivitet i dagliglivet, skole, arbeid og generell byutvikling. De tiltakene som retter seg mot enkeltindivider er også viktige og kan bety mye for den enkeltes livskvalitet og selvopplevde helse. Av individtiltak kan nevnes oppfølging av sårbare/risikoutsatte barn og familier, sier Haga avslutningsvis.
Tekst: Eigil Kloster Osmundsen