Er du student, lærer eller simpelthen nysgjerrig? Her finner du informasjon, inspirasjon og ressurser fra fagmiljøet for religion, filosofi og livssyn ved Universitetet i Stavanger.
Om Refill – Religion, filosofi og livssyn
Denne siden er for alle som er interesserte i religion og filosofi, med litt ekstra for de som jobber med læring og forskning innenfor disse fagområdene.
Her kan du utforske artikler, videoer, bøker og læringsmateriale, og du kan sende inn spørsmål til spørrespalten Babels Tårn – hvor vi prøver å svare på alt det du måtte lure på om religion og filosofi.
1956: Israel okkuperer Gaza
Dagens konflikt i Midtøsten har en lang historie.
For både elever og lærere kan det være utfordrende å få oversikt og historisk forståelse av det som skjer i Gaza. Konflikten har en lang og kompleks historie som ofte ikke får tilstrekkelig oppmerksomhet i tradisjonelle medier, og som læreverket gjerne omtaler kort og uten faglig dybde. Dette innlegget presenterer én episode i denne konflikten, med mål om å hjelpe lærere og elever til å se dagens situasjon i et historisk perspektiv, trekke linjer og forhåpentligvis vekke interesse for videre lesning.
Tilbakeblikket bygger på forskningen til Jean-Pierre Filiu, professor i Midtøsten-studier ved Sciences Po i Paris. Filiu regnes som en av verdens fremste eksperter på Gazas moderne historie, og har skrevet standardverket om temaet.
Bakgrunn: Gaza-stripens tilblivelse
Staten Israel ble opprettet i 1948, da sionistiske styrker – hovedsakelig europeere av jødisk opprinnelse som sluttet seg til den europeiske ideologien sionisme – erobret store deler av det historiske Palestina. Gaza-stripen eksisterte ikke før 1948. Det fantes kun byen Gaza, med rundt 80 000 innbyggere. Stripen oppstod da området rundt Gaza ble tilfluktsted for omtrent 200 000 palestinere som flyktet fra byer og landsbyer under israelske angrep.
Israels plan var å fortsette erobringen og ta Gaza, men dette mislyktes fordi stripet raskt ble okkupert av Egypt. Israel forsøkte å drive egypterne ut og annektere landet, men ble stanset av USA og Storbritannia. Likevel la Israel allerede i 1949 frem en annekteringsplan for FN.
Økende spenninger og vold
I årene etter krigen forsøkte mange fordrevne palestinere å forlate Gaza-stripen og vende tilbake til sine hjem, men Israel avviste dem og konfiskerte eiendommene deres. Mange ble skutt i forsøket. Disse «infiltrasjonene» utviklet seg etter hvert til voldelige angrep mot israelske sivile og militære, og ble møtt med harde represalier.
Suez-krisen og Israels okkupasjon
En ny mulighet for å annektere Gaza åpnet seg for Israel i 1956, da Egypts president Nasser tok kontroll over Suezkanalen fra Storbritannia og Frankrike. Suezkanalen ligger i Egypt, og Nasser hadde myndighet til å gjøre dette. Storbritannia og Frankrike inngikk en allianse med Israel med mål om å angripe Egypt. Israel ønsket Gaza, mens Frankrike og Storbritannia ville sikre kontroll over kanalen.
Israel startet krigen med å invadere Gaza 29. oktober. I løpet av få dager ble de egyptiske styrkene beseiret. Dette var Israels første okkupasjon av Gaza-stripen. Under okkupasjonen jaktet israelske styrker på «infiltratører» og drepte både stridende og sivile.
Massakrer
Den 3. november fant en kjent massakre sted i Khan Yunis i Gaza. Alle menn mellom 15 og 60 år ble samlet. En gruppe sivile derav ble stilt opp mot en vegg og meiet ned med maskingevær. Andre ble henrettet i en flyktningleir. Minst 275 palestinere ble drept den dagen. De pårørende måtte vente i timevis før de fikk hente likene.
Den 10. november ble alle menn beordret til å møte på torget. De ble ført til ulike steder og avhørt. Et enkelt rykte eller en anklage fra en kollaboratør kunne være nok til å bli henrettet. Flere titalls unge palestinere fra Zeitoun-distriktet ble ført bort med bind for øynene og senere funnet i en massegrav.
Mange fanger ble sendt til israelske fengsler i strid med Genève-konvensjonen. Hus ble ransaket, barn brukt som menneskeskjold, eiendom plyndret og monumenter ødelagt.
Tilbaketrekking
Til tross for en omfattende militær innsats, lyktes ikke Israel i å fullføre sine planer. USA, som måtte ta hensyn til Sovjetunionen og andre politiske interesser, beordret Frankrike, Storbritannia og Israel til å trekke seg ut. Israel ba om å få beholde Gaza, men den amerikanske presidenten Eisenhower var bestemt: Israel måtte trekke seg.
Etterspill
Den første okkupasjonen av Gaza kostet mellom 930 og 1200 egyptiske og palestinske liv. Mange flere ble såret, fengslet eller torturert. Blant de overlevende var en åtte år gammel gutt ved navn Abdel Aziz al-Rantissi, som senere ble en av grunnleggerne av Hamas.
De kommende tiårene skulle Gaza preges av mange lignende episoder.
Litteratur
Jean-Pierre Filiu (2024). Gaza: A History (2. utg). Hurst.
Alessandro Falcetta
Podkast og andre ressurser
Ledende filosofer fra 1900-tallet
Se intervjuer med berømte filosofer fra det forrige århundre.
Det kan være spennende og lærerikt å se intervjuer med av noen av de mest berømte filosofene fra forrige århundre. Førsteamanuensis Alessandro Falcetta og førsteamanuensis Hans Geir Aasmundsen har valgt ut intervjuer med filosofer som ble født på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet.
I Babels tårn vil vi gjerne ta opp alt du lurer på, og alt du ikke visste at lurte på, om religion, filosofi og livssyn.
Spørrespalten Babels tårn
Send oss dine innspill, forslag og spørsmål til "Postkassen" - merk e-posten med Spørrespalten Babels tårn.
Ta et enkelt emne
Nyheter om humaniora fra UiS
Innføring i filosofi – mikroemne
Dette mikroemnet tar deg med inn i noen av de største spørsmålene mennesket kan stille og utforske temaer som etikk, kun...
Mikroemne: Brennbare bøker ‒ religion og ytringsfrihet
Hva regnes som kontroversielt og hvorfor? Med utgangspunkt i ulike religioner, kulturer, historiske tidsepoker og politi...
Religionsstudier ved UiS
Institutt for kultur- og språkvitenskap (IKS) ved UiS tilbyr flere studier på ulike nivå innenfor religion.
Nettbaserte KRLE-emner
Vi har et nytt tilbud! Nå kan du ta KRLE A (30 studiepoeng), eller KRLE B (30 studiepoeng) – eller begge to – på nett.
‒ Religionsstudiene har gitt meg ny innsikt og forståelse for hvordan folk tenker
Han er først og fremst opptatt av å utgjøre en positiv forskjell for dem han blir lærer for og ønsker å finne den rette ...
Blir lektor med fordypning i historie
Johann Odd Solheim Hamre lot historieinteressen styre valget inn mot lektor 8-13. Hamre er snart ferdig utdannet og klar...
‒ Glad jeg valgte denne retningen innenfor historiefaget
Karine Eieland har satt pris på valgfriheten innenfor lektorutdanning 8-13. Nå kan hun snart levere inn masteroppgaven i...
Fra Spania til Stavanger for å studere historie
Hun har bakgrunn og utdannelse innen dansekunst, men oppdaget historiefaget gjennom et studieopphold i Barcelona. Nå er ...
Praksisemne for humaniorastudenter
Tek du ein bachelorgrad innafor dei humanistiske faga ved UiS kan søke om å gå ut i praksis på ein arbeidsstad som er sp...
- Kildekritikk er like viktig i sosiale medier som i historiepensum
Student Markus Kirkevold studerer historie, spiller innebandy og liker kantina på Kjølv Egelands hus.
Vil bidra med ny viten i historiefaget
Daman er 28 år gammel, halvveis i en bachelorgrad i historie ved Universitetet i Stavanger og har lyst til å bidra med n...
Praksis er gull verd!
- Praksis gir meg en unik mulighet til å teste om dette er en vei å gå for meg når jeg skal ut i jobb etter studiene. Hi...
Møt Christoffer – lektorstudent på tredje året
Christoffer Aagedal er en 22-åring fra Sola som er i gang med tredje året på lektorutdanningen. Han tar norsk som hovedf...
Utviklar forsking og gode praksisar i kritisk tenking
Friske EU-midlar forlengar internasjonalt UiS-prosjekt med tre år.
Humaniorastudentane får praksis
For første gang kan humaniorastudentar no gå ut i praksis medan dei studerer ved UiS.
Hvordan bruker vi historien?
Vi møter fortiden overalt; i skolen, i film og tv, i politisk kommunikasjon, på museum eller på ferie. Forskerne i «Futu...
Praksis for humaniorastudentar
Våren 2019 tilbyr Universitetet i Stavanger for første gang praksis som del av studiet for bachelorstudentar i humaniora...
Kontakt oss
Inst. for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk
Inst. for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk