Refill – Religion, filosofi og livssyn ved UiS

Den bosniske moskeen i Sandnes

Norge er preget av et mangfold av tros- og livssynssamfunn som engasjerer seg aktivt i å ivareta sine medlemmer, samtidig som de bidrar til samfunnet gjennom dialog og fellesskap.

I dette intervjuet møter vi Ibrahim Šabić, imam ved den bosniske moskeen i Sandnes. Her får vi et innblikk i en menighet som er både svært aktiv og tett knyttet til det lokale samfunnet. Intervjuet er gjennomført av Melina Adžemović.

"Jeg har vært på besøk i den bosniske moskeen som befinner seg i Sandnes sentrum. Moskeen er kjøpt av de bosniske medlemmene som bor her i Stavanger området, og finansieringen skjedde gjennom frivillige bidrag fra medlemmene. I tillegg er det mennene i menigheten som har stått for oppussingen, og de holder fortsatt på med dette arbeidet. Jeg intervjuet imamen Ibrahim Sabic som delte sine tanker om moskeen og menigheten. Ibrahim har vært imamen i Stavanger/Sandnes i over 15 år.

Når ble det lokale tross- eller livssynsamfunnet opprettet?

Det islamske fellesskapet Bosnia-Hercegovina i Norge ble etablert i februar 1994 i Oslo, da de første overlevende fra konsentrasjonsleirer i Bosnia kom til Norge.

Vi er det eneste sentraliserte islamske samfunnet i Norge, som opererer over hele Norge, med ett organisasjonsnummer, vårt hovedkontor i Oslo, og et hovedstyre som består av unge og kompetente mennesker (kvinner og menn).

Hvor mange medlemmer er registrert?

Per i dag har vi 9500 medlemmer.

Hvor mange er aktive deltagende i de ulike aktivitetene?

Avhengig av sted (fordi vi fungerer på nasjonalt nivå i hele Norge) og tid (ukedag eller helg), for hvilken aldersgruppe (barn, ungdom eller voksne) og type organisasjon (vi har daglige, ukentlige, månedlige, årlige og årlige aktiviteter) er det i gjennomsnitt 30-50 deltakere, og noen ganger flere hundre.

Hvilke forhold har dere til nærmiljøet (f.eks., i forbindelse med felles arrangementer med lokale organisasjoner; lokaler som blir brukt av folk utenfor trossamfunnet; organisering av fester og feiringer som er åpne for alle, osv.)?

Vi har et svært godt samarbeid med lokalsamfunnene på alle steder hvor vi finnes, enten det gjelder kontakt og prosjekter med grunnskoler og videregående skoler, samarbeid med kommuner, politiet eller de høyeste statlige organer, samt med andre trossamfunn gjennom ulike aktiviteter basert på dialog og gjensidig samarbeid.

Hvem er deres medlemmer?: fattige/rike, utdannelse, yrke, bakgrunn (etnisitet og språk, kultur og tradisjon), alder, osv.?

Våre medlemmer er først og fremst personer med opprinnelse fra Bosnia-Hercegovina og deres barn som er født i Norge, uavhengig av sosial status. Men i løpet av våre 30 år kan vi fritt si at våre medlemmer er svært godt økonomisk stilt og har høy utdanning, samtidig som det også er medlemmer som ikke har høyere utdanning. Men vi har også en god andel medlemmer som er etniske nordmenn som har konvertert til islam, og de som ikke er muslimer, men som anerkjenner våre aktiviteter og støtter oss gjennom medlemskontingent og frivillige arbeidsoppgaver. På våre aktiviteter bruker vi norsk, bosnisk og også arabisk.

Hvordan får dere nye medlemmer? Hvordan rekrutteres folk? 

Våre medlemmer blir frivillig med i vår menighet fordi de anerkjenner aktivitetene våre og tror at de ved å delta i disse aktivitetene kan berike sitt eget liv og sine barns liv. Når noen blir medlem i vår menighet, etablerer vi en konkret kontakt, sørger for å regelmessig følge opp med dem og opprettholde forbindelsen.

Hva er de største utfordringene dere møter lokalt og, hvis aktuelt, nasjonalt/globalt?

Våre største utfordringer på lokalt og nasjonalt nivå har vært, og er fortsatt, å nå frem til personer og deres familier som kommer fra Bosnia-Hercegovina, å gi dem all mulig hjelp for å bevare sitt språk og kultur, og å lette etableringen i det norske samfunnet. En stor utfordring for oss er å kjøpe objekter som er egnet for våre aktiviteter.

Selvfølgelig er en uunngåelig utfordring i forhold til samfunnet å presentere dem det bildet av islam som er basert på europeiske/norske verdier forankret i bosnisk kultur og tradisjon. For vi er et europeisk folk som har dyrket kulturen for dialog og samliv i over 600 år i hjertet av Europa, der vi har levd sammen med ortodokse, katolikker og jøder. Sarajevo kalles ofte for det europeiske Jerusalem fordi vi innen 100 meter har kirker, synagoger og moskeer, og aldri har lyden av kirkeklokker forstyrret bønnekallet fra minaretene.

Har dere prosjekter / planer som berører nærmiljøet?      

På lokalt nivå opererer vi gjennom STL (Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn), MDN (Muslimsk dialognettverk) og IRN (Islamsk råd Norge), der vi i løpet av året i samarbeid med kommunene organiserer mange prosjekter. For eksempel arrangeres det viktige demonstrasjoner på Torget i Stavanger mot rasisme og diskriminering, støtte til Palestina og Ukraina og for å stoppe krigen, båtbyggerdager. Besøk fra videregående og grunnskoler til våre sentre, og å gi svar om islam på deres spørsmål, osv.

Hva tenker dere om barn og utdanning? Er dere fornøyde med KRLE-faget? Er det noe som mangler der, eller burde vært lagt til?

Jeg snakker nå som teolog med 15 års erfaring og som forelder (jeg har ett barn som går på skolen). Generelt er jeg fornøyd med utdanningen og den informasjonen skolesystemet gir barna. Men likevel kan vi se på dette individuelt for hver lærer som underviser i KRLE – hvor mye kunnskap de selv har om religioner og religiøse overbevisninger. For det kan lett oppstå små feil som kan føre til store problemer hvis konteksten av disse detaljene ikke forstås. Jeg mener at skoler bør ha forståelse for dette, for det er viktig å kontakte (i dette tilfellet islamske religiøse institusjoner) fagpersoner med høy utdanning for å kunne gi de riktige svarene.

Jeg deler også en positiv opplevelse med videregående skole i Sandnes som hvert år besøker vårt senter i Sandnes med over 100 elever, der elevene stiller veldig mange spørsmål som angår dem om islam generelt. Og dere vet selv at det ungdommen snakker om, er det som skjer i samfunnet vårt.

Har dere noe forhold til andre tros- og livssynsamfunn i nærområdet, eventuelt regionalt, nasjonalt eller internasjonalt?

Absolutt. Uten et nært samarbeid med andre trossamfunn ville arbeidet vårt ikke hatt noen mening. Det ville vært umulig i samfunnet vi eksisterer i. Til nå har vi et svært godt forhold til den norske kirke, men også med andre kirker og trossamfunn som vi gjør veldig fine ting sammen med. Det er veldig mange eksempler, og jeg skulle ønske at dette kunne bli snakket mer åpent om i media, slik at folk kunne få et bedre inntrykk av alle religioner, og jeg er sikker på at det ville bidratt til å skape et enda bedre og mer positivt klima i samfunnet."

Melina Adžemović

Spørrespalten Babels tårn

Send oss dine innspill, forslag og spørsmål til "Postkassen" - merk e-posten med Spørrespalten Babels tårn.