Feilmelding

Could not retrieve the oEmbed resource.

Refill – Religion, filosofi og livssyn ved UiS

Er du student, lærer eller simpelthen nysgjerrig? Her finner du informasjon, inspirasjon og ressurser fra fagmiljøet for religion, filosofi og livssyn ved Universitetet i Stavanger.

Publisert Sist oppdatert

Om Refill – Religion, filosofi og livssyn

Denne siden er for alle som er interesserte i religion og filosofi, med litt ekstra for de som jobber med læring og forskning innenfor disse fagområdene.

Her kan du utforske artikler, videoer, bøker og læringsmateriale, og du kan sende inn spørsmål til spørrespalten Babels Tårn – hvor vi prøver å svare på alt det du måtte lure på om religion og filosofi.

Nyeste innlegg

"Fra uro til ro? Childism og revurdering av normativ pedagogisk psykologi"

Tanu Biswas, førsteamanuensis i pedagogikk, Universitet i Stavanger

Ark med ulike farger malt av barn
Unsplash

Jeg blir fascinert over hvor sjelden det stilles spørsmål ved noen av de mest grunnleggende ideene som preger pedagogisk psykologi i dag. I lærerutdanning for eksempel brukes fortsatt den utdaterte tribune-teorien – som reduserer vår forståelse av atferd og læring til en lineær modell for hjerneutvikling (eks., Bakken & Johannessen, 2020) og dette preger hvordan mange lærere forstår barn. Denne modellen antar at «høyere tenkning (high-order thinking)» skjer kun i hjernen, og at målet med utvikling er å bli en såkalt «rasjonell» voksen.

Men her er problemet: dette nevro-utviklingsperspektivet fremstiller barn som mangelfulle vesener, og det marginaliserer også nevrodivergente voksne og alle som tenker og handler utenfor det snevre, «vestlige» intellektuelle idealet om fornuft. Dyp tenkning skjer ikke bare i stille klasserom med regulerte nervesystemer. Den skjer mens vi danser, maler, jobber på gård, improviserer, leker og forteller historier – i kroppen, i bevegelse og i relasjon. Den skjer også når man «utfordrer» lærerne sine.

Pedagogikk som bygger på slike hjerneteorier – selv når de oppmuntrer til bevegelse og «regulering» – åpner ikke opp for at verken voksne eller barn kan utfordre normen for hva høyere kognisjon skal være. «Uro» blir forstått som et problem og «ro» som et mål. Men ro er ikke alltid trygt, og stillhet er ikke alltid inkluderende.

Faktisk hemmer slike teorier også voksne lærere i å utvikle mer finstemte og kroppslige former for lytting – særlig viktig når man jobber med barn som historisk sett har blitt marginalisert eller misforstått.

Her kommer childism som et viktig alternativ og en nødvendig kritikk. Det inviterer oss som lærere til å stille spørsmål som:

  1. Hva er mine forestillinger om hva det betyr å være barn og voksen – altså mitt barnesyn?
  2. Hvordan bidrar læreplaner, læreplanfortolkning og psykologiske teorier til å marginalisere barns erfaringer?
  3. Hvordan kan barns mangfoldige måter å vite og handle på sees som muligheter til å forandre urettferdige systemer – og ikke som «utfordringer» for klasseledelse?

Hva er childism?

Childism er et perspektiv som utfordrer ideen om at barn er mindreverdige eller ikke-ferdige sammenlignet med voksne. Det retter kritikk mot samfunnets og utdanningens tendens til å se barn som noe som skal bli noe annet – i stedet for å anerkjenne dem som hele mennesker med egne erfaringer og innsikter her og nå. I stedet for å forstå barndom som en mangel som må «utvikles bort», viser childism hvordan barns perspektiver, kroppslige erfaringer og måter å forstå verden på kan gi viktig kunnskap. Childism undersøker også hvordan strukturer i skolen, læreplanen, læreplanfortolkning og psykologiske teorier bidrar til å marginalisere både barn og voksne som ikke passer inn i normen. Det kan forstås som et teoretisk og etisk verktøy for å fremme rettferdighet mellom generasjoner og gjennom pedagogiske praksiser.

Dette kan sammenlignes med andre kritiske teorier og sosiale bevegelser, som for eksempel feminisme og postkolonialisme. Feminismen jobber for mer rettferdig fordeling av makt og ressurser mellom kjønn, og postkolonialisme handler om å skape mer rettferdige relasjoner mellom tidligere kolonimakter og koloniserte folk. Felles for disse perspektivene er at de bryter ned logikker som fører til marginalisering, og arbeider for å forandre både strukturer og relasjoner slik at mangfold blir respektert. På samme måte utfordrer childism voksen-sentrerte tenkemåter – for eksempel tribune-teorien om hjernen, som antar at høyere kunnskap utvikles i den (voksne) hjernen. Dette er en idé som usynliggjør ikke-normative former for innsikt og intelligens, både hos barn og hos voksne som sanser på andre måter.

Childism er en relativt ny retning innen akademia og samfunn. Perspektivet har røtter i feltet barndomsstudier og har vært under utvikling siden tidlig på 2000-tallet. Det skiller seg fra såkalte «barnesentrerte» praksiser ved å stille et grunnleggende spørsmål: Hvorfor trenger vi egne barnesentrerte tilnærminger i det hele tatt? I et samfunn og skolesystem som er bygget på gjensidig omsorg og respekt for ulike måter å vite og være på, ville ikke barn trenge spesielle tilpasninger for å bli tatt på alvor.

For lærere og lærerutdanning kan childism være spesielt nyttig fordi det hjelper oss å bli mer bevisste på hvilke ideer vi tar for gitt – ideer som kan føre til urett og utenforskap, selv når vi handler med gode intensjoner.

Referanser:

Barajas, S. (2022). Unearned advantages? Redefining privilege in light of childhood. Children's Geographies20(1), 24-36.

Biswas, T & Rollo, T (red. 2025) confronting adultcentrism: childist and decolonial interventions in educational philosophies and institutions. Editorial to Special Dossier childhood & philosophy, 20, 01–11. https://doi.org/10.12957/childphilo.2024.88634 

Biswas. T (2024) Childism - En transformativ tilnærming til voksensentriske barrierer for sosial rettferdighet. Video Gjesteforelesning. VID Vitenskapelige høgskole. https://vimeo.com/1006939430/18dc047466?share=copy

Bakken, A. K., & Johannessen, K. N. (2020). Fra uro til ro: utfordrende atferd og barns muligheter for læring. Gyldendal.

Wall, J. (2023). From childhood studies to childism: Reconstructing the scholarly and social imaginations. In Society and Social Changes through the Prism of Childhood (pp. 5-18). Routledge.

Podkast og andre ressurser

Ledende filosofer fra 1900-tallet

Se intervjuer med berømte filosofer fra det forrige århundre.

Det kan være spennende og lærerikt å se intervjuer med av noen av de mest berømte filosofene fra forrige århundre. Førsteamanuensis Alessandro Falcetta og førsteamanuensis Hans Geir Aasmundsen har valgt ut intervjuer med filosofer som ble født på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet.

Bertrand Russell – intervju fra 1952
Simone de Beauvoir – intervju fra 1959
Hannah Arendt – intervju fra 1964
Karl Jaspers – intervju fra 1966
Martin Heidegger – intervju fra 1969
Karl Popper – intervju fra 1971
Hans-Georg Gadamer – intervju fra 1984

I Babels tårn vil vi gjerne ta opp alt du lurer på, og alt du ikke visste at lurte på, om religion, filosofi og livssyn.

Spørrespalten Babels tårn

Pieter Bruegels maleri av babels tårn, med grønt landskap og blå himmel.
Fortellingen om Babels tårn forklarer mangfoldigheten av språkene i verden.

Send oss dine innspill, forslag og spørsmål til "Postkassen" - merk e-posten med Spørrespalten Babels tårn.

Førsteamanuensis Hans Geir Aasmundsen svarer:

12.02.2025

Nok et spennende og utfordrende spørsmål til Babels tårn her: Hva er indoktrinering, og hva har det med religion å gjøre?

Så, altså nok en utfordring i postkassen, men vi prøver.

Indoktrinering er jo noe mange forbinder med religion, og da spesielt en type religion som gjerne er manipulativ og negativ. Og det stemmer jo for så vidt godt – men la oss nå se på dette begrepet og hva som legges i det.

Det har jo sitt opphav i doktrine, et begrep som viser til en grunnleggende lære eller læresetning, for eksempel innenfor kristendommen. Det at den er grunnleggende og samtidig en lære betyr at det er noe som på en måte står fast som en urokkelig sannhet, og dermed er noe man ikke enkelt kan endre eller stille seg tvilende til. Det er for øvrig også andre bruksområder for begrepet – for eksempel har vi den såkalte Truman-doktrinen som var et politisk prosjekt etter krigen hvor USA førte en utenrikspolitikk med tanke på å bekjempe totalitære stater og krefter mange steder i verden. Altså en slags omfattende grunnlag for en bestemt omfattende politikk.

Nåvel. La oss så gå over til dette med indoktrinering og religion. Vi tenker oss gjerne at folk er eller bør være frie til å ta sine egne valg, basert på egne vurderinger, følelser og fornuft. Dette gjelder selv om man er vokst opp i en kultur med en tydelig tradisjon, kultur og religion. Dermed tenker man ikke på indoktrinering, vanligvis, om man for eksempel vokser opp i et kristent, muslimsk eller jødisk samfunn eller familie. Indoktrinering skjer først når man både blir fratatt muligheter til å velge, tenke kritisk, og i tillegg, blir utsatt for utilbørlig press, stress og manipulasjon med den hensikt å innprente, indoktrinere da, et bestemt tankemønster, ideologi eller religion.

Slik sett, så må man både ha fravær av valgmuligheter og kritisk tenking OG tilstedeværelse av press, stress og manipulasjon over tid, med den hensikt å indoktrinere et bestemt tankesett og oppførsel hos en person.

Tidligere spørsmål

09.01.2025

Hva er forskjellen/likheten mellom religion og filosofi?

Førsteamanuensis Hans Geir Aasmunden svarer:

Ahhh, det der er et veldig godt og veldig omfattende spørsmål, som ikke enkelt lar seg besvare sånn rett frem.
Men, vi prøver:
Noen vil si at det som skiller filosofi fra religion, som vitenskapelig disiplin, først og handler om metode og tilnærming til de spørsmål som stilles – ja, at det faktisk ikke handler om å komme med “positive” svar, men heller om en slags metodisk undring. Sokrates, en av de viktiste filosofene i antikkens Hellas, la grunnlaget ved å stille spørsmål ved alt, “til og med” gudenes eksistens. Religion, på sin side, handler gjerne om mening og orden, og fortellinger (narrativer) som både forklarer (gir svar da) på hvorfor verden er som den er og hvordan vi som enkeltindivider og samfunn best kan kan leve våre liv sammen.  

Både religion og filosofi tar opp store og små spørsmål, mens der religion(er) er opptatt av å svarene og meningen, så er filosofien mer opptatt av spørsmålene og forhold mellom tenking og kunnskapen om verden slik den fremstår for oss mennesker, det som gjerne kalles epistemologi, og hva som er virkelig og sant når alt annet “skrelles bort”, det som gjerne kalles ontolgi.

Ta et enkelt emne

Nyheter om humaniora fra UiS

Innføring i filosofi – mikroemne

Dette mikroemnet tar deg med inn i noen av de største spørsmålene mennesket kan stille og utforske temaer som etikk, kun...

Mikroemne: Brennbare bøker ‒ religion og ytringsfrihet

Hva regnes som kontroversielt og hvorfor? Med utgangspunkt i ulike religioner, kulturer, historiske tidsepoker og politi...

Religionsstudier ved UiS

Institutt for kultur- og språkvitenskap (IKS) ved UiS tilbyr flere studier på ulike nivå innenfor religion.

Nettbaserte KRLE-emner

Vi har et nytt tilbud! Nå kan du ta KRLE A (30 studiepoeng), eller KRLE B (30 studiepoeng) – eller begge to – på nett.

‒ Religionsstudiene har gitt meg ny innsikt og forståelse for hvordan folk tenker

Han er først og fremst opptatt av å utgjøre en positiv forskjell for dem han blir lærer for og ønsker å finne den rette ...

Blir lektor med fordypning i historie

Johann Odd Solheim Hamre lot historieinteressen styre valget inn mot lektor 8-13. Hamre er snart ferdig utdannet og klar...

‒ Glad jeg valgte denne retningen innenfor historiefaget

Karine Eieland har satt pris på valgfriheten innenfor lektorutdanning 8-13. Nå kan hun snart levere inn masteroppgaven i...

Fra Spania til Stavanger for å studere historie

Hun har bakgrunn og utdannelse innen dansekunst, men oppdaget historiefaget gjennom et studieopphold i Barcelona. Nå er ...

Praksisemne for humaniorastudenter

Tek du ein bachelorgrad innafor dei humanistiske faga ved UiS kan søke om å gå ut i praksis på ein arbeidsstad som er sp...

- Kildekritikk er like viktig i sosiale medier som i historiepensum

Student Markus Kirkevold studerer historie, spiller innebandy og liker kantina på Kjølv Egelands hus.

Vil bidra med ny viten i historiefaget

Daman er 28 år gammel, halvveis i en bachelorgrad i historie ved Universitetet i Stavanger og har lyst til å bidra med n...

Praksis er gull verd!

- Praksis gir meg en unik mulighet til å teste om dette er en vei å gå for meg når jeg skal ut i jobb etter studiene. Hi...

Møt Christoffer – lektorstudent på tredje året

Christoffer Aagedal er en 22-åring fra Sola som er i gang med tredje året på lektorutdanningen. Han tar norsk som hovedf...

Utviklar forsking og gode praksisar i kritisk tenking

Friske EU-midlar forlengar internasjonalt UiS-prosjekt med tre år.

Humaniorastudentane får praksis

For første gang kan humaniorastudentar no gå ut i praksis medan dei studerer ved UiS.

Hvordan bruker vi historien?

Vi møter fortiden overalt; i skolen, i film og tv, i politisk kommunikasjon, på museum eller på ferie. Forskerne i «Futu...

Praksis for humaniorastudentar

Våren 2019 tilbyr Universitetet i Stavanger for første gang praksis som del av studiet for bachelorstudentar i humaniora...

Kontakt oss

Førsteamanuensis i KRLE
51832941
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk
Førsteamanuensis i KRLE
51831312
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk