Hopp til hovedinnhold

SafeRock – hvordan endre betongindustrien?

Betong er verdens mest brukte byggemateriale på alle kontinent. Men sementproduksjonen er en klimaversting på grunn av store CO2-utslipp. Hvordan kan vi fortsette å bygge samtidig som vi kutter utslippene?

Publisert: Endret:
Saferock AS
Forskning

Idé utviklet i PhD-studier av Mahmoud Khalifeh og Helge Hodne

Produkt

Sement av geopolymer

Firma

Etablert august 2019

Video: saferock.no

Løsningen til Saferock AS bygger på en idé og patent som er utviklet av PhD-studier av Mahmoud Khalifeh (til venstre) og Helge Hodne. De fikk industripartnere med på laget til å utvikle en brønnsement som skal tette oljebrønner. Foto: Mari Løvås

Sement og jern har spilt en viktig rolle i historien. Fra jernalderen og fram til i dag finner vi disse materialene overalt, i turistattraksjoner som pyramidene i Egypt og på Troll A-plattformen i Nordsjøen. Portland-sement er den mest brukte sementtypen. Den bidrar til hele 6-8 prosent av de globale CO2-utslippene. Til sammenligning bidrar stålindustrien med 8-10 prosent.

Betong er et byggemateriale som lages ved å blande sement og vann med sand, stein og tilsetningsstoffer. Betong er et allsidig materiale og et av de mest brukte byggematerialene i verden i vår tid. Betongen vil ha en viktig rolle i uoverskuelig framtid. Behovet for betong er stort. Derfor må vi finne en erstatning for sement for å redusere CO2-utslippene globalt.

Mahmoud Khalifeh og Helge Hodne ved Institutt for energi- og petroleumsteknologi ved Universitetet i Stavanger har jobbet aktivt for å produsere og erstatte sement med et alternativt materiale. Alternativet de har kommet opp med er miljøvennlig, billig, trygt å bruke og lett å produsere og distribuere. Som et resultat av åtte års forskning lanserte de til slutt «SafeRock». Det er et trygt materiale å bruke, og det ser ut som kunstig stein. Derav navnet. Dette materialet har 70-80 prosent lavere CO2-utslipp enn sement.

Biproduktet som brukes i denne teknologien er et mineral man får under produksjon av titanoksid, og millioner tonn av det er tilgjengelig i Sokndal i Rogaland.

– Vi har som mål å hjelpe andre land med å produsere sin egen SafeRock for å erstatte sement, og også for å redusere transportfasen. Dermed reduseres CO2-utslippet fra transport over lange avstander og vi skaper lokale arbeidsplasser. Samtidig kan folk som arbeider med produksjon av sement, eller som bruker sement, fortsette sitt arbeid, men med ny og bedre teknologi, sier Mahmoud Khalifeh.

I dag produseres SafeRock for bruk til plugging av brønner, men nå kan også byggebransjen ta det i bruk.

– Vi kan fortsette å bygge hus, infrastruktur og byer, samtidig som vi tar vare på planeten vår, sier Khalifeh.

Les mer på saferock.no.

Saferock i nyhetene

Relatert forskningsprosjekt

SWIPA (Subsurface Well integrity, Plugging and Abandonment)

Mahmoud Khalifehs forskningsgruppe deltar også i SWIPA, et Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI).

Senteret dreier seg om plugging av oljebrønner og har som mål å bidra til klimavennlig verdiskaping på norsk kontinentalsokkel. Senteret skal oppnå en vitenskapelig forståelse av permanente brønnbarrierer og forbedre metodene for plugging av brønner.

Vellykket innovasjon på dette feltet vil spare Norge for betydelige beløp. UiS vil her bidra med utvikling av nye bedre og mer miljøvennlige pluggematerialer. Dette innebærer økt samarbeid med SINTEF, som leder senteret, og NORCE som også er partner i senteret. 

SFI Swipa (Subsurface Well integrity, Plugging and Abandonment) har status som Senter for forskningsdrevet innovasjon for de neste åtte årene. UiS er den største universitetspartneren i SWIPA. 

Les mer på sintef.no

Universitetet i Stavanger vil få flere PhD- og postdoc-stillinger gjennom senteret. Forskerne skal sammen forbedre metodene for plugging av brønner. Økt vitenskapelig forståelse av undergrunnen vil gi resultater som også kan brukes for deponering av atomavfall, omstilling av petroleumsbrønner til CO2-lagring og brønnintegritet for geotermiske brønner. 

Forskergruppen

Førsteamanuensis
51832130
Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet

Institutt for energi- og petroleumsteknologi
Professor
Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet

Institutt for energi- og petroleumsteknologi
Oppdragstaker - sensor
51832257
Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet

Institutt for energi- og petroleumsteknologi
Instituttleder energi- og petroleumstekn
Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet

Institutt for energi- og petroleumsteknologi
Førsteamanuensis
51832042
Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet

Institutt for energi- og petroleumsteknologi

Doktorgradsstipendiater

Stipendiat
51831049
Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet

Institutt for energi- og petroleumsteknologi
Stipendiat
Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet

Institutt for energi- og petroleumsteknologi
Stipendiat
Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet

Institutt for energi- og petroleumsteknologi
Stipendiat
Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet

Institutt for energi- og petroleumsteknologi
Stipendiat
Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet

Institutt for energi- og petroleumsteknologi
Postdoktor
Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet

Institutt for energi- og petroleumsteknologi
Postdoktor
Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet

Institutt for energi- og petroleumsteknologi
Stipendiat
Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet

Institutt for energi- og petroleumsteknologi
Stipendiat
KE C-254
Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet

Institutt for energi- og petroleumsteknologi

Partnere