Hopp til hovedinnhold

Samler helsesykepleiere i Norge som tar doktorgrad

Bente Kristin Høgmo er doktorgradsstipendiat i helsesykepleie ved UiS. Hun tok initiativ til å starte et nasjonalt nettverk for helsesykepleiere som tar PhD.

Publisert: Endret:

I løpet av høsten 2021 hadde hun faglig kontakt med Astrid Midtsund, som er helsesykepleier og stipendiat ved OsloMet. Dette førte til at de kontaktet alle universitetene i landet som utdanner helsesykepleiere. Deretter fikk de tips om enkelte som var tilknyttet kommuner og andre institusjoner.

– Her fikk vi full uttelling og alle ønsket å bli med. Nettverket har nå 13 medlemmer. Det inkluderer stipendiater fra Tromsø, Harstad, Ålesund, Bergen, Oslo og Stavanger, sier Høgmo, som er ansatt ved Avdeling for folkehelse ved Det helsevitenskapelige fakultet.

Hun påpeker videre at det er veldig givende å bli kjent med andre stipendiater i helsesykepleie, spesielt de som er opptatt av barselomsorg og de aller minste barna. Det er ifølge henne også motiverende å møte andre som er i samme situasjon, og som i tillegg er engasjerte og opptatt av faget sitt:

– Etter hvert kan vi dele erfaringer som kan være nyttige for utdanningsinstitusjonene. Det er også et godt grunnlag for å styrke samarbeidet mellom disse, sier UiS-stipendiaten.

Bilder viser UiS-stipendiaten Bente Kristin Høgmo på kontoret sitt.
Bente Kristin Høgmo er motivert for å jobbe med nettverket fremover. Foto: privat

Ønsker å synliggjøre helsesykepleieres arbeid

Fremover er tanken at alle medlemmene skal presentere forskningsprosjektene sine for resten av nettverket. De har også blitt enige om å etablere kontakt med Norsk Sykepleierforbund og landsgruppen av helsesykepleiere. Det neste møtet er i april og gjennomføres digitalt.

– Det er helsesykepleierne som overtar ansvaret for oppfølgingen av barnet og familien etter fødselen, og det er viktig å synliggjøre dette for befolkningen. Vi har gjennom Nasjonalfaglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten tydelige føringer for hvordan og hvor ofte den nye familien skal følges opp etter hjemkomst, sier Høgmo.

Tilbudet skal også være fleksibelt og individuelt tilpasset, noe som innebærer at foreldre og barn skal få den støtten og oppfølgingen de har behov for. Dette kommer i tillegg til hjemmebesøk og de faste konsultasjonene.

Jobber sammen for å delta i samfunnsdebatten

Et av formålene til nettverket er å publisere kronikker og leserinnlegg sammen. De synes det er på tide at helsesykepleiere blir mer synlige i den pågående samfunnsdebatten, spesielt når det gjelder faget deres og brukerne som de jobber med i praksis.

– Som faggruppe er det viktig at vi er tydelige og synlige samfunnsaktører. Det tenker jeg at dette nettverket kan bidra til. Jeg ser for meg at vi kan jobbe sammen på ulike måter, sier Høgmo.

Seks av medlemmene i nettverket skrev en kronikk med tittelen "På tide å nyansere bildet av barselomsorgen?", som ble publisert på nettsidene til Dagens Medisin 18. mars. Den ble til ved at stipendiaten Sunniva Solhaug Fjelldal (UiT) tok initiativ til å skrive et utkast basert på et innlegg av Landsforeningen 1001 dager om dagens fødsel- og barselomsorg i Aftenposten.

– Flere av medlemmene i nettverket syntes det var viktig å komme med en nyansering fra et helsesykepleiefaglig ståsted. Seks av oss ble engasjert og bidro til å skrive kronikken, sier Høgmo.

Illustrasjonsbilde av arbeidet til en helsesykepleier. På bildet ser du en mor, en helsesykepleier og tre barn.
Nettverket har allerede publisert en kronikk sammen. Foto: illustrasjonsbilde

Samspill mellom jordmødre og helsesykepleiere

Hun understreker at det var fantastisk å kjenne på et felles engasjement rundt temaet og produsere noe sammen. I tillegg er det ifølge UiS-stipendiaten en styrke at flere av dem både har praksiserfaring og forsker på tematikken.

På hvilken måte kan denne kronikken få flere til å forstå budskapet om at jordmødre og helsesykepleiere er et slags stafettlag?

– En jordmor følger den gravide kvinnen og hennes partner gjennom svangerskapet og fødselen, og gjennomfører det første hjemmebesøket etter hjemkomst (dersom det er ressurser i kommunen). Deretter er det helsesykepleieren som overtar ansvaret for oppfølgingen av mor, barn og partner. Vedkommende følger familien opp slik det er beskrevet i kronikken. I den tidlige barseltiden skjer det altså en overføring mellom jordmor og helsesykepleier. Førstnevnte avslutter sin kontakt og relasjon, mens sistnevnte etablerer en relasjon og følger opp barnet og familien videre. Som et stafettlag har vi familiens beste som mål. Overføringen av stafettpinnen skjer altså når familien kommer hjem fra sykehuset, avslutter Høgmo.

Tekst: Eigil Kloster Osmundsen