Satt søkelys på publiseringskanaler

Forskningsavdelingen ved UiS arrangerer forskerfrokost i samarbeid med Universitetsbiblioteket. Målgruppen er alt fra erfarne forskere til doktorgradskandidater. Her kan de møte andre forskere, spise en god frokost og samtidig høre om ny forskning ved UiS. Her kan en også få nyttige tips og lære av andre forskeres erfaringer.

Begge foredragsholderne jobber for forskningssenteret SHARE - Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten. Det utgjør landets fremste fagmiljø innen kvalitet og sikkerhet i helse- og omsorgstjenesten. Universitetet i Stavanger leder senteret. Forskerfrokosten var fulltegnet:

– Arrangementsansvarlig sa at de måtte si nei til flere interesserte, så det er tydelig at dagens tema er relevant og engasjerer. Flere sto også bak og hørte på i tillegg til at alle bordene var fulle, sier Wiig, som er senterleder.

Valg av publiseringskanal som en sentral del av publiseringsprosessen

Det finnes mange måter å formidle forskning på, og denne morgenen var søkelyset på publiseringskanaler for vitenskapelige artikler. Det er en jungel av alternativer når en skal velge hvilket tidsskrift en doktorgradskandidat eller en mer erfaren forsker skal sende manuskriptet sitt til. I foredraget snakket de også om selve publiseringsprosessen, fagfellevurdering og hvordan en redaktør behandler manuskriptet.

– Jeg er opptatt av å normalisere at det ikke er uvanlig å få artikkelen i retur fra redaktøren med beskjed om avvisning. At den blir avvist betyr ikke at for eksempel doktorgradskandidaten eller prosjektet er dårlig, men kanskje heller at akkurat dette manuskriptet ikke passet helt i akkurat dette tidsskriftet, forklarer Dombestein.

Det er ulike tradisjoner for valg av publiseringskanaler, og noen forskere har begrenset erfaring og interesse for «open access»-publisering. Dette har de stor oppmerksomhet på i SHARE sine publikasjoner.

– Det er viktig at vår forskning blir tilgjengelig for hele verden og ikke er begrenset til de som har råd til å betale for tilgang til databaser. Det er også viktig å snakke om hva nivå på publikasjonskanaler betyr relatert til publikasjonspoeng, finansiering og hvordan dette står i forhold til påvirkningsfaktor og kvalitet på journaler, understreker Wiig.

Oppfordrer forskere til å være oppmerksomme på tidsskriftenes kvalitet

Senterlederen påpeker videre at det viktigste er at tidsskriftet en velger er godkjent som nivå 1 eller 2 i «Register over vitenskapelige publiseringskanaler». Her kan forskere søke opp navn på tidsskrift og finne ut om de er indeksert på nivå 1 eller 2. Dette betyr at kvaliteten på tidsskriftet er vurdert til å oppfylle kravene til en rekke kvalitetsindikatorer. Dersom dette er vurdert til nivå 0 eller X er anbefalingen å styre unna, ettersom en her ikke får publikasjonspoeng. For en doktorgradsstudent kan avhandlingen i verste fall bli underkjent som en følge av dette.

– En annen felle er å tro at eposter fra det som fremstår som seriøse tidsskrifter og konferanser, alltid er godt ment. Det er det ikke. De er ute etter penger og alle eposter som starter med «Greetings professor» bør få varsellampene til å lyse. Her er det viktig å være varsom, påpeker Dombestein.

Hun delte sine erfaringer fra en slitsom prosess med å få publisert artikkel nummer to i sitt doktorgradsprosjekt.  Den nåværende postdoktoren fikk artikkelen avvist fra tre ulike tidsskrifter selv om hun i samarbeid med medforfatterne hadde valgt tidsskriftene med omhu og sikret at alt stemte med de aktuelle retningslinjene. Ikke før det fjerde forsøket lyktes Dombestein, og artikkelen ble omsider publisert. Dette er energikrevende og tidkrevende prosesser for doktorgradskandidater og naturligvis også for andre forskere.

Satt søkelys på tilbakemeldinger til forskningsartikler

Under forskerfrokosten stilte deltakerne spørsmål om hva kvalitet er og hvordan foredragsholderne forholder seg til at forskningen kan deles opp i små biter og publiseres stykkevis. Dette kan øke antall publikasjoner og dermed også resultere i flere publikasjonspoeng.

– Det er en viktig debatt. Vi diskuterte også hva som er viktig med tilbakemeldingene vi får og hvordan de kan bidra til å heve kvaliteten på artiklene. Samtidig satte vi søkelys på å respondere på tilbakemeldingene og hvordan det kan gjøres – både med å være enige og uenige. En skal ikke «please» reviewerne i alt de ønsker, men argumentere høflig og saklig, poengterer Wiig.

Dombestein trekker også frem at de fikk spørsmål om deres tanker angående å bruke konferanser og konferanse-proceedings som kanaler for å utvikle nye tanker og publisere forskningen. Her er det ulike tradisjoner og konferanser med peer review proceedings. Disse kan ifølge henne være viktige kanaler for flere fagmiljø, men det er samtidig essensielt å være bevisst på kvaliteten i disse prosessene.

– Vi vil gjerne få skryte av biblioteket vårt. De svært kompetente ansatte gjør en kjempegod jobb, og er alltid på tilbudssiden og hjelper oss med det vi lurer på. Selv om vi ikke er der så ofte fysisk, bidrar de med helt sentrale tjenester for fagstaben og studentene hver dag. Arrangementer som dette er møteplasser som vi savner i hverdagen. Takk til alle ved Universitetsbiblioteket, sier Wiig avslutningsvis.

Tekst: Eigil Kloster Osmundsen