Senter for kjønnsstudier

ARBEIDSVILKÅR FOR SKEIVE I AKADEMIA

Arbeidsvilkår for skeive i akademia: En empirisk undersøkelse av mangfold, (selv)sensur og akademisk frihet

I Norge mangler vi systematisk forskningsbasert kunnskap om arbeidsvilkår blant forskere, studenter og ansatte som identifiserer seg som 'skeive' (LHBTQ+) ved høyere utdanningsinstitusjoner. Eksisterende statistikk fokuserer hovedsakelig på kjønnsbalanse og etnisk mangfold. Forskning fra andre land viser at diskriminering, selvsensur og minoritetsstress er utbredt. En pilotstudie fra 2022 blant medlemmer i Skeiv Forskningsgruppe (n=16) indikerte at tilsvarende utfordringer finnes i Norge. SSB-funn fra 2023 viser at skeive opplever lavere livskvalitet enn heterofile, og at arbeids- og studieforhold er en medvirkende faktor ift minoritetsstress og diskriminering. Med denne undersøkelsen ønsker vi å gå bredt ut for å samle inn svar fra langt flere forskere og ansatte i norsk akademia og analysere dem. På dette grunnlaget kan vi bidra med viktig kunnskap om de reelle utfordringene med mangfold og arbeidsvilkår i dagens akademia, og komme med konkrete forslag til tiltak og forbedringer.

Tilknytning, migrasjon og biopolitikk

LOVA er et kollektivt forskningsprosjekt som er finansiert av Danmarks Frie Forskningsfond (2016-2022). Siden begynnelsen av 2000-tallet har danske regjeringer implementert en av Europas strengeste immigrasjonslover. LOVA prosjektet har som ambisjon å kvalifisere forståelsen av hvordan ulike former for migrasjon blir styrt – både konseptuelt og politisk - i en dansk kontekst. 

LOVA undersøker spesielt hvilke måter tilknytning som psykologisk og juridisk begrep blir brukt til å regulere former for migrasjon som i en bred forstand blir forstått som involverende kjærlighetsrelasjoner: det vil si, familiegjenforening, transnasjonal adopsjon, og transnasjonale ekteskap. I hverdagsforståelser blir tilknytning, som utviklingspsykologisk begrep, ofte forbundet med det enkelte individs kapasitet til at skape sosiale bånd. Fra 2002-2018 var det såkalte tilknytningskrav en del av dansk migrasjonslovgivning og i samme periode vokste interessen for tilknytning som psykologisk rammeverk i det transnasjonale adopsjonsfelt i Danmark.

Det overordnede forskningsspørsmål for LOVA er: Hvordan og med hvilke effekter er tilknytningsbegrepet blitt operasjonalisert for å regulere forskjellige former for kjærlighetsmigrasjon i en dansk kontekst fra 2000-2020? LOVA er bygget opp rundt fire individuelle og to kollektive, interdisiplinære prosjekter, som analyserer ulike former for empiri, herunder lovtekster, mediediskurser og representasjoner, policy og informasjonsmateriale.

LOVA tilbyr a) et lokalt situert bidrag til det hurtig voksende forskningsfelt i affekt (følelse) og b) analytiske metoder til at teoretisere kjærlighet og tilknytning som makt-teknologier, som iverksettes for å regulere migrasjon som politikkområde. 

Projektdeltagere: Mons Bissenbakker (PI), Lene Myong, Asta Smedegaard Nielsen og Sofie Jeholm.

Finansiering: Danmarks Frie Forskningsfond (2017-2022)

Nøkkelord: kjønnsforskning, migrasjonsregulering, tilknytning, familiegjenforening, affekt, biopolitikk, kjærlighet, transnasjonal adopsjon

Link til nettsiden: https://koensforskning.ku.dk/forskning/lova/

Kvinners deltakelse og kjønnspolitikk i de skandinaviske queerbevegelsene

Beyond Equality er et delprosjekt under NordiQueer, og har som hovedambisjon å kartlegge og analysere de kompliserte utfordringene og omstendighetene som hittil har formet skandinavisk queer-organisering, i tet queerfeministisk perspektiv. Prosjektleder er Elisabeth Lund Engebretsen og forskningsassistent Erika Eidslott. Tilknyttet stipendiat er Nico Miscow Friborg.

Engebretsen tar i bruk et etnografisk og mikrohistorisk fokus for å belyse tre casestudier: Lesbebussen-kampanjen i 1988, den radikale aktivistgruppen Rosa Rebeller som var aktive ca 1988-1992, samt debattene omkring skeiv familie- og seksualpolitikk før Partnerskapsloven ble vedtatt i 1993, der spesielt dynamikken mellom respektabilitet og radikal systemkritikk står i fokus.

Sentrale spørsmål i prosjektet inkluderer: Hvilke kollektive identiteter adopterte kvinner, og på hvilke tidspunkt? Når og hvorfor ble fellestrekk og / eller forskjeller vektlagt i disse identitetsprosjektene? Hvilke former for kollektiv organisering etablerte kvinner på denne tiden, og hva var deres mål? Hvordan forholdt kvinner seg til andre former for aktivisme, inkludert organisering av blandet kjønn i og utenfor det rare samfunnet? Hvilke forskjeller og likheter kan vi finne i hele den skandinaviske regionen, og i hvilke transnasjonale kretser av politisk kamp og kulturpolitikk deltok de?

Det en viktig målsetning for hele NordiQueer-prosjektet å bidra inn mot den relative mangelen på forskning på et større mangfold av kjønnspolitikk, skeive og LHBT bevegelser i løpet av 1970- og 1980-tallet i Norge og Skandinavia, sammenligne funnene med den internasjonale forskningsfronten, og på denne måten å utvikle kritisk ny kunnskap omkring fremveksten og etableringen av kollektiv skeiv aktivisme i jakten på frigjøring og rettferdighet i det som er anerkjent som en av verdens mest egalitære regioner.

Til slutt, en ytterligere ambisjon for Beyond Equality er å utvikle en grundig forståelse når det gjelder motkulturer og solidaritetsbasert rettighetsaktivisme, i konteksten av identitetspolitiske strømninger og politiske normer i den nordiske sosialdemokratiske tradisjonen, med målsetning om å kartlegge muligheter for alternative former for samfunnspolitisk engasjement og aktivisme.

Finansiering: Vetenskapsrådet (The Swedish Research Council). 2019-2022

Hvordan kan økt bruk av teknologi i omsorgspraksiser bli mer etisk orientert?

Forskningsprosjektet Caring Futures: developing care ethics for technology-mediated care practices (QUALITECH) skal finne svar på disse spørsmålene for å utvikle et omsorgsetisk paradigme for omsorgsfulle fremtider. Professor Ellen Ramvi (Det Helsevitenskapelige Fakultet, UiS), leder prosjektet, som er finansiert gjennom Norges Forskningsråds HELSEVEL-program. Målet vårt er å bidra med radikalt tverrfaglig forskning som kan sikre kvalitet i teknologi-medierte omsorgspraksiser, og å ivareta omsorgsetiske perspektiver på relasjonsarbeid, med implikasjoner for praksis, policy og utdanning.  

Foreløpig har vi lite kunnskap om slike omsorgsetiske aspekter ved teknologisk innovasjon, også innenfor dagens teknologi-medierte omsorgspraksiser. Vi har identifisert to betydelige kunnskapshull: 1) at det i samfunnets økende krav om ny teknologi i omsorgspraksis mangler omsorgsetisk forståelse, og 2) at det i omsorgsetikkens teoretiske grunnlag, mangler en forståelse av at teknologi allerede inngår i omsorgspraksiser. Dette utgjør en betydelig samfunnsmessig, kulturell og vitenskapelig utfordring, som forskningsprosjektet QUALITECH skal finne svar på.  Vi undersøker omsorgsetiske spenninger mellom samfunnets behov for bruk av mer og ny teknologi i dagens helse- og velferdstjenester på den ene siden, og tradisjonelle, relasjonsbaserte og profesjonelle omsorgskulturer på den andre. Vi vender oss til den klassiske omsorgsetikken, men har som mål og fornye omsorgsetisk teori på en måte som tar teknologiens rolle i omsorgspraksiser på alvor.  

Prosjektet består av fem arbeidspakker:  

1) Elektronisk standardisering i barnevernstjenesten (WP leder Åse Vagli, Institutt for medie og samfunnsfag, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, UiS) 

2) Selvforståelse og idealer i teknologi-mediert omsorgspraksis (WP leder Birgitta Haga Gripsrud, Avdeling for omsorg og etikk, Det helsevitenskapelige fakultet, UiS) 

3) Forestillinger om teknokropper og omsorg (WP leder Ingvil Hellstrand, Senter for kjønnsstudier, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, UiS) 

4) Ledelse design og implementering av teknologi i omsorgspraksis (WP leder Brita Gjerstad, institutt for sosialfag, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, UiS ) 

5) Omsorgsetikk for framtida (WP leder Ellen Ramvi, Avdeling for omsorg og etikk, Det helsevitenskapelige fakultet, UiS) 

Finansiering: Forskingsrådet i programmet HELSEVEL – Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstenester.

Prosjektet er initiert og utvikla i samarbeid mellom forskargruppa Profesjonelle relasjonar i velferdsyrke og Senter for kjønnsstudier ved UiS.

The Deathliness of Black Motherhood: The Exile of Black Life in Canada, Sweden and Norway

While my PhD dissertation (York University, Canada, 2019) performs a nascent survey of Black reproduction through the theme of racist-nationalism my postdoctoral project “The Deathliness of Black Motherhood: The Exile of Black Life in Canada, Sweden and Norway” advances novel insights on (1) Black migrant motherhood, (2) welfare state belongings, and (3) racist-sexism.  

At its crux, this research scrutinizes the affective techniques and mortal outcomes of anti-Black racism as they are enacted against the bodies of Black women within white-dominated Northern welfare states. To be precise, this project uses qualitative research methods to investigate how everyday instruments of nationalism regulate the perinatal Black female subject or the Black mother through the painful pedagogies of criminalization, public humiliations, and near-death experiences.  

Here I argue that the apparatuses of governmentality meant to assuage social danger (e.g. border control, police, child welfare services) penally fixate on Black women’s reproductive capacities as a source of cultural unassimilability, national precarity, and racial disharmony. As such, this project interrogates how the Black womb and the Black vagina are treated as sites of state enmity and are made punishable for daring to propagate more unintegrable Blackness and fiscal liabilities into white national space. In turn, I examine how the Black fetus or child is either figured within similar logics of racist derision or else, is crudely disciplined into assimilated subjecthood through the mortifying event of the Black mother’s distress.  

Queer Herstories of struggle and survival in Romania: From Communist criminalization to contemporary anti-gender movements in SEE spaces

The project uses cutting-edge methodologies and adds unique knowledge that goes beyond the state of the art regarding queer (LBT+) lives of women in SEE. By looking at a previously unresearched topic – the intimate and social lives of queer Romanian women under communism and during the ‘transitional 90s’ – and by comparing the results with research from the SEE region, the project explores how Romania stands out from other SEE and EU countries, unpacking differentiated inequalities across the region. It proposes new understandings of the rapid rise in anti-gender politics in Romania and other SEE countries through excavating novel knowledge on marginalized women’s lives, struggles and strategies of survival.

This is done by gathering original and unique data from interviewing old(er) women, archival and text analysis through a micro historical approach, combined with a comparative analysis of gender norms related to sexuality in both communist and post communist Romania and the SEE. An innovative theoretical framework is developed in order to successfully deal with European challenges regarding policies and political discourses involving gender and sexual minorities, from a transnational perspective. This is achieved by connecting the ways in which the Romanian state enforced homophobia and sexism during communism and until its admission into the EU, by looking at how these state-sanctioned social behaviors trickle until today, and by relating these findings on gender and sexuality with the roots of anti-gender movements in the SEE region.

Project led by Ramona Dima, Marie Skłodowska-Curie Postdoctoral Fellow, University of Stavanger in collaboration with Elisabeth Lund Engebretsen, Associate professor, UiS, and Lene Myong, Professor, UiS.

This project has received funding from the European Union’s Horizon 2020 research and innovation programme under the Marie Skłodowska-Curie grant agreement No 101022731.

Read more on the project's website.

Imaginaries of Caring Robots: Reading Robots in Science Fiction Through Levinasian Ethics

The ever-growing implementation of care robots in the context of science fiction is moving toward a turning point at which they may qualify for moral agency once they have reached a certain ethical threshold. The questions needed to be addressed: What ethical limitations are at stake in imaginaries of caring robots in science fiction? What can these ethical imaginaries tell us about care, agency and humanness? In my project, I propose Levinas’s ethics as my theoretical framework in order to explore to what extent it is possible to establish “ethical robots”. According to Emmanuel Levinas’s ontology, ethics emerges in our interactions with others. He argues that our capacity to open ourselves unconditionally to the Other is what defines not just our capacity to establish ethical relationships, but also our capacity to be human. As such, this project explores the possibility of considering imaginaries robots as communicative and decision-making entities deserving of attention as well as understanding that they are strange nonhuman others. I support my analysis by exploring questions of otherness through feminist technoscience framework, where the relationships between humans and technology are at the forefront. Therefore, this study calls for a careful analysis of the impact of caring robot imaginaries on questions of agency and ethics. This PhD project is part of UiS-based project, Caring Futures: Developing Care Ethics for Technology-Mediated Care Practices funded by The Research Council of Norway (2021-2024) which aims to develop a care ethics paradigm to inform and ensure quality of care in caring futures.

Queer Materialism: Diffractions of New and Historical Materialisms

In my PhD project I inquire into the possibility of a queer materialism as a field of study as well as a political engagement. Thought out as a triangulation of queer theory, new materialism and historical materialism, this project draws attention to the materiality of the social world as a necessary, active and under-theorised component. Through an engagement with key theoretical texts in said traditions, I explore the social, historical and economic conditions under which bodies as matter come to matter. Attentive to the recent ‘materialist turn’ in the social and cultural sciences, I analyse three crystallisations in the field that I call queer materialism: the in-becoming conjuncture of the two materialist traditions and queer theory. These crystallisations are in the process of materialising in three articles: a theoretical elaboration of the concept of ‘renaturalisation’ through a historically and materially informed analysis of desire and the construction of the hetero-human; a cross-reading of the living-dead dichotomy within Queer Death Studies and historical materialism; and finally a queer materialist discussion of petrocultures. I suggest a diffractive approach that understands the imbrication and complicity of each tradition with the others so as to create constructive accounts of fields of study that historically read each other antagonistically and to provoke alliances where discourse falters. 

Confronting fantasies of Scandinavian progressiveness and queer utopia: Queer and trans organizing in Denmark since 1990 

The doctoral project has the tentative title ‘Confronting fantasies of Scandinavian progressiveness and queer utopia: Queer and trans organizing in Denmark since 1990’. Working closely with different groups and individual activists, I intend to trace the emergence of queer and trans movements in Denmark with a main focus on the past 30 years. The overall purpose of this project is to explore both the radical possibilities of queer and trans organizing as well as the pervasive politics and structures of cis-heteronormativity, racism, whiteness, coloniality, capitalism and ableism within Danish society and thus also within queer and trans organizing. 

A central question, I ask in the project, is how understandings of gender, body, queerness, transness, community and resistance are produced, negotiated and reconfigured in the organizing. Furthermore, I am interested in the activists positioning vis-à-vis the nation-state, their alignment with other social justice struggles as well as how they understand and deal with intersectionality and the mainstreaming and cooptation of LGBTIAQ+ politics into the neoliberal state and the nonprofit industrial complex. Through a critical exploration of respectability politics and rights-based activism and the organization of alternatives and resistances to these, I hope to flesh out possibilities for organizing beyond homo/transnationalism, gay imperialism and racial and colonial capitalism. 

The project is community-based and I engage both autoethnographic methods and collaborative ethnography. This means that it is central that the project contributes to movement-building, struggles for social justice and knowledge production which is relevant to the communities from where and with which I do the research. Accountability is thus both an analytical and methodological key concept. Furthermore, I employ a wide range of methods such as archival research, memory work, oral history interviews, participant observation and policy analysis. 

The project is part of, but not funded by, the ‘NordiQueer’ project (PI: Jens Rydström)

Forced adoption in Denmark and Norway: family, care, and nation state

Since the beginning of the 2000s, Norway has seen an increasing political will to enhance the social services’ application of adoption without the consent of the child’s first parents, and Denmark is following suit in the effort to make forced adoption a regular tool for social policy. Consequently, the number of forced adoptions is increasing in both countries and it appears imperative to question this policy as a significant example of state interference and violence.

Situated between the Danish and Norwegian contexts, the project will seek to understand how forced adoption functions as a biopolitical tool that demarcates liveability and unliveability for vulnerable populations, and investigate how forced adoption as a contemporary policy ‘make live’ and ‘let die’ of family and kin relations. The policy of forced adoption furthermore opens up analysis of how the state establishes the (adoptive) family as a central node for care and happiness against discursive figures such as the ‘unhappy single mother’ and the ‘dysfunctional immigrant family’. Lastly, exchange and comparison between the two contexts in political discourse and knowledge production on forced adoption will be analysed in order to investigate the discursive assembling of Denmark and Norway as nations and welfare states.

The project is a double degree shared between University in Stavanger and Roskilde University.

Mangfold, minoriteter og identitetspolitikk

Forskernettverket Transforming Identities samler forskere, aktivister, kunstnere og forfattere for å diskutere aktuelle utfordringer for demokratisk deltakelse og ulike forståelser av mangfold og minoriteter, med spesielt fokus på de nordiske samfunn. I en tid der begrepet identitetspolitikk blir stadig mer omstridt, minoriteter mer utsatt men samtidig også erfarer økt grad av juridisk beskyttelse og deltakelse i samfunnsdebatten, tar dette prosjektet utgangspunkt i konseptet og det diskursive landskapet rundt «identitetspolitikk» for å undersøke aktuelle utfordringer - hva står på spill, hvorfor og for hvem? Prosjektet samler en bred gruppe av forskere fra ulike bakgrunner (faglig, geografisk, karrieresteg) for å utveksle kunnskap og ideer, samt undersøke nye forståelser av likhet og rettigheter, solidaritet og demokrati, i sammenheng med ytre-høyres fremvekst, voksende nasjonalisme, og fremvoksende lokale, regionale og globale usikkerheter politisk og miljømessig. 

En antologi redigert av Elisabeth Lund Engebretsen og Mia Liinason (Gøteborg Universitet) vil utgis i 2022, med tekstbidrag fra mange av prosjektets deltakere.

Bruken av livshistorier i omsorgsarbeid

Kjennskap til en persons livshistorie er viktig for å yte profesjonell, individualisert omsorg. Derfor foreslår regjeringen i Demensplan 2020 økt bruk av det såkalte livsarket i demensomsorgen – en kort tekst som viser pasientens preferanser og livserfaringer.

Hvordan brukes personers livshistorie?

Livshistorier har blitt brukt i demensomsorgen i mange år, men det er gjort lite forskning innenfor feltet. Et prosjekt ved UiS vil derfor kartlegge hvordan livshistorier samles inn og hvordan de blir tatt i bruk som en del av omsorgsarbeidet ved sykehjem i regionen.

Prosjektet ble opprettet i 2019, etter at forskerne Nora Simonhjell og Ingvil Hellstrand skrev artikkel om livsarket som fortellende sjanger. Nå er forskergruppen i gang med den første av tre faser i prosjektet. I første fase har det blitt gjennomført en spørreundersøkelse ved alle sykehjem i Sør-Rogaland. Datainnsamlingen er foretatt av sykepleierstudenter i praksis og av forskere tilknyttet prosjektet.

Ingvil Hellstrand fra Senter for kjønnsstudier leder prosjektet.

Les mer om prosjektet.

Interessert i skeiv forskning?

Det vi i dag kaller skeiv forskning med en samlebetegnelse, har tradisjonelt fokusert på seksuelt og kjønnet (LHBTQ+) minoritetstematikk, spesielt historisk og litterært. Etter hvert har skeive studier og forskning blitt enda mer tverrfaglig og ekspandert til naturvitenskapelige, humaniora og samfunnsvitenskapelige fagfelt. Skeiv teori går bredere ut enn skeive studiers sitt primær-fokus på LHBTQ+ mennesker liv og livsbetingelser, med sitt gjennomgående kritiske og analytiske prosjekt om å avdekke samfunnsnormer og verdisystemer - inkludert kunnskapstradisjoner i og neoliberalisering av akademia - som sosialt konstruerte systemer som viderefører ulikhetsskapende og –bevarende maktstrukturer.

Skeiv Forskningsgruppe legger opp til faglige diskusjoner av teoretiske, metodologiske og etiske problemstillinger i queer-forskningsfeltet og LHBTQ+ studier; presentasjon av og (sam)arbeid med utkast til publikasjoner eller søknader; samt deling av relevant litteratur, stillings- og stipend-utlysninger. Det legges også til rette for uformelle diskusjoner om strategier og erfaringer i forhold jobb, karriere og studier i akademia. Det er, til slutt, i lys av det geopolitiske klimaet med anti-kjønns bevegelser og angrep på demokratiske prinsipper, en viktig målsetning for Skeiv Forskningsgruppe å legge til rette for økt forståelse av, mer og bedre dialog mellom norsk, nordisk og internasjonal forskning i dette tverrfaglige og politiserte feltet.

Les mer på Skeiv forskningsgruppe.

Kontakt: Elisabeth Lund Engebretsen, Professor ved UiS Senter for kjønnsstudier: elisabeth.l.engebretsen@uis.no 

Hva kan vi lære av monsteret og det monstrøse?

Monsteret blir ofte forstått som noe som hjemsøker eller forstyrrer. Selve ideen om monsteret og det monstrøse peker dermed på sosiale, etiske og politiske konsekvenser av det som truer det "normale". 

Slik sett kan monstre sies å produktivt utfordre tradisjonelle grenser og grensedragninger, det være seg grensene for nasjonalstater, territorier eller organisasjoner, eller kategorier av rase, kjønn, seksualitet, evne, klasse, førlighet og annet. På denne måten bringer monstert et løfte om forstyrrelser og endring, slik Donna Haraway argumenterte for i 1992-teksten “The Promises of Monsters”. 

Monsternettverket tar utgangspunkt i monsterets produktive potensial for endring. Hvordan kan monsteret tjene som et tenkeverktøy for kulturelle, etiske og politiske utfordringer i vår tid?  

Vi bidrar til det fremvoksende feltet Monster Studies gjennom vår kollektive forskningspraksis, som preges av feministiske, skeive, dekoloniale og posthumane rammeverk for å tenke omkring relasjonalitet, fellesskap og ansvar. Målet vårt er å fasilitere forskningssamarbeid, og samarbeid mellom kunstnere og forskere ved å organisere konferanser, workshops, publikasjoner, symposier og offentlige arrangementer, samt å skape et rom for diskusjoner og publikasjoner. 

Besøk våre nettsider for mer informasjon. Vi har også en podcast-serie kalt Monster Talks, produsert i samarbeid med UiS NettOp. 

Nettside: The Monster Network

Podcast: Monster Talks

Nettverk for tverrfaglig kjønnsforskning

Nettverket utgjør en faglig arena og et sosialt treffpunkt for forskere ved UiS som arbeider med kjønnsperspektiv og feministisk teori.

Medlemmer fra Senter for kjønnsstudier:

• Lene Myong (leder) - professor og faglig leder av Senter for kjønnsstudier
• Elisabeth Lund Engebretsen - professor ved Senter for kjønnsstudier
• Ingvil F. Hellstrand - førsteamanuensis ved Senter for kjønnsstudier (permisjon)
• Mathias Klitgård - doktorgradsstipendiat ved Senter for kjønnsstudier
• Nico Miskow Friborg - doktorgradsstipendiat ved Senter for kjønnsstudier
• Ilghar Azarmanesh - doktorgradsstipendiat ved Senter for kjønnsstudier
• Amalie Sehested Rom - doktorgradsstipendiat ved Senter for kjønnsstudier (permisjon)
• Maja Brandt Andreasen - postdoktor ved Senter for kjønnsstudier

UiS-forskere tilknyttet nettverket:

• Joel Alba - doktorgradsstipendiat ved Institutt for sikkerhet, økonomi og planlegging
• Annam Azeem - doktorgradsstipendiat ved Institutt for kultur- og språkvitenskap
• Aashima Budal - doktorgradsstipendiat ved Institutt for kultur- og språkvitenskap
• Marianne Bøe - førsteamanuensis ved Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk
• Hande Ezlen-Ziya – professor ved Institutt for medie- og samfunnsfag
• Birgitta Haga Gripsrud - professor ved Det helsevitenskapelig fakultet
• Marte Handal - doktorgradsstipendiat ved Institutt for kultur- og språkvitenskap
• Lise K. Meling - førsteamanuensis ved Fakultet for Utøvende Kunstfag
• Kristin Armstrong Oma - professor ved Arkeologisk Museum
• Ellen Ramvi - professor ved Det helsevitenskaplige fakultet
• Peder W. Roberts - førsteamanuensis ved Institutt for kultur- og språkvitenskap
• Ingrid Rusnes - universitetslektor ved Institutt for medie- og samfunnsfag 
• Ragnhild Sjurseike - universitetslektor ved Institutt for medie- og samfunnsfag
• Liv Åsa-Maria Sunnercrantz - førsteamanuensis ved Institutt for medie- og samfunnsfag
• Kristin Sørung Scharffscher - førsteamanuensis ved Institutt for sikkerhet, økonomi og planlegging
• Silje Henriette Amalia Nordmand - førsteamanuensis, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk
• Sverre Christoffer Guldberg - doktorgradsstipendiat ved Arkeologisk Museum
• Tevfik Murat Yildirim - førsteamanuensis ved Institutt for medie- og samfunnsfag
• Henriette Thune - prodekan for forskning ved Det helsevitenskaplige fakultet
• Åse Vagli - førsteamanuensis, Institutt for medie- og samfunnsfag
• Brynjar Åbel Bandlien - førsteamanuensis, Fakultet for utøvende kunstfag
• Tone Linge - førsteamanuensis, Norsk hotellhøgskole
• Olga Gjerald - førsteamanuensis, Norsk hotellhøgskole
• Bianca Alighieri Luz Monteiro - doktorgradsstipendiat, Institutt for medie- og samfunnsfag
• Ezgi Pehlivanli Kadayifci - postdoktor, Institutt for medie- og samfunnsfag
• Patrycja Sosnowska-Buxton - postdoktor, Institutt for sosialfag
• Busra Yalcinoz Ucan - postdoktor, Institutt for medie- og samfunnsfag
• Reidar Staupe - førsteamanuensis ved Institutt for sikkerhet, økonomi og planlegging
• Ozan Sousbois - samfunnsvitenskapelig faktultet
• Tanu Biswas - førsteamanuensis, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk
• Linn Anne Margrethe Normand - førsteamanuensis, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk
• Cecilie Larsen - stipendiat, Institutt for medie- og samfunnsfag
• Karen Synnøve Fagerland, stipendiat, Institutt for kultur- og språkvitenskap

Eksterne deltakere i nettverket: 

• Inger Gudmundson - kurator, Stavanger Kunstmuseum
• Kerenina Dansholm - førskolelektor ved VID

Forskerskole i radikal tverrfaglighet (ITEM)

Forskerskole i radikal tverrfaglighet undersøker eksistensmoduser, ulikheter og materialiteter ut fra tidsperspektiver. 

Forskerskolen ITEM er utformet som et tverr-institusjonelt samarbeid mellom Senter for kjønnsstudier  og Arkeologisk museum. Forskerskolen undersøker eksistensmoduser, ulikheter og materialiteter ut fra tidsperspektiver. 

I vår tid preget av økologiske og politiske kriser er det presserende med vitenskapelige undersøkelser av historier fra fortid, nåtid og fremtid som handler om menneskeliv, relasjoner mellom arter, miljøer, teknologier og gjenstander, for å nevne noen. På denne måten vil ITEM undersøke epistemologiske og ontologiske spørsmål fra et radikalt tverrfaglig perspektiv. 

På tvers av disipliner 

ITEM drar veksler på kunnskapsbaser, metoder og empirisk materiale på tvers av disipliner som arkeologi, kjønns- og seksualitetsstudier, antropologi, kulturstudier, miljøhistorie, konservering, geologi og migrasjonsstudier. 

ITEM tilbyr kurs og veiledning som er dedikert til tverrfaglig kunnskapsproduksjon og kritisk tenkning rundt tema som liv/død, ulikhet, bærekraft, menneske-miljø interaksjoner, kropper, identiteter, det posthumane, teknologier, migrasjon, slektskap, (de)kolonialisering, undertrykkelse, rasisme, motstand, velferd og politikk. 

ITEM er både en forsknings- og læringsplattform for ph.d.-kandidater og et strukturert fellesskap for eksplorativ forskning ved Universitetet i Stavanger. Målsettingen til ITEM er å etablere seg som en innovativ og bærekraftig forskerskole for neste generasjons forskere. Vi sikter mot å være førende i forskerutdannelsen nasjonalt og internasjonalt og å fremme samarbeid gjennom mobilitet og internasjonalisering for ph.d.-kandidater og fakultetsmedlemmer som er medlemmer av ITEM. 

Kritisk grunnforskning 

Sentralt i ITEM’s tilnærming til doktorgradsutdannelsen er å tilby ph.d.-kandidater en arena for kritisk grunnforskning som er dedikert til etiske refleksjoner, en «bottom-up» tilnærming og deltakelse basert på samarbeid. ITEM vil aktivt tilrettelegge for at ph.d.-kandidater blir integrert i fakultetets aktiviteter for å fremme kunnskapsbasen og oppmuntre til kreativitet og samhold på tvers av fagmiljøer. Ved å inkludere ph.d.-kandidater i et forskningsmiljø basert på samarbeid så vil ITEM legge til rette for, og skape kunnskapsproduksjon på tvers av fag- og institutt-grenser, og sikre høy kvalitet også ved samarbeid med ekstern ekspertise. Det er forventet at ph.d.-kandidater tar aktivt del i, og er med på å organisere, forskningsaktiviteter. 

ITEM tilbyr robuste ph.d.-kurs som adresserer vital teoretisk og metodologisk kunnskap så vel som et mangfold av nye retninger i den internasjonale forskningsfronten. Et hovedpunkt for ITEM er å legge til rette for rom og fora for samarbeid, utveksling og diskusjon. Skolen vil stadig strebe etter å oppnå et godt psykososialt arbeidsklima for alle som del av et motstandsdyktig forskningsmiljø. 

ITEM samarbeider med den nasjonale forskningsskolen for kjønnsstudier (The National Research School for Gender Studies) og den internasjonale ph.d.-skolen i arkeologi, Dialogues with the past. 

Leder: Professor Kristin Armstrong Oma 
Nestleder: Professor Lene Myong 

Senterråd

Faste medlemmer:

• Kristiane Marie Fjær Lindland, prodekan for forskning SV-fakultetet, UiS. (Leder for senterrådet)
• Line Nyhagen, Professor, Loughborough University
• Eirinn Larsen, Professor, UiO
• Peder William Chellew Roberts, Førsteamanuensis, UiS
• Gro Ellen Mathisen, Professor, UiS

Varamedlemmer:

• Turid Borgen, Dekan SV-fakultetet, UiS. (vara for leder)
• Niels Nyegaard, Postdoktor, UiO
• Ayan Abdi Mohamoud Handulle, Doktorgradstipendiat, UiS

Sekretariat:

• Lene Myong - faglig leder
• Kristin Finnesand - administrativ koordinator

Vil du vite mer om oss?

Senteret ble først etablert i 2001 som et forskernettverk, og deretter gitt senterstatus i 2019.

Senteret tilbyr i dag fire kurs på bachelor og masternivå, et fordypningsstudium – Minor i Gender Studies – og deltar i flere store forskningsprosjekter med internasjonal og nasjonal forskningsfinansiering. I tillegg koordinerer senteret og Arkeologisk Museum Forskerskole i radikal tverrfaglighet (ITEM) som tilbyr et stipendiatmiljø opptatt av etiske refleksjoner, eksplorativ forskning og deltagelse basert på samarbeid og medbestemmelse. Senteret arbeider for et engasjert og inkluderende arbeidsmiljø og læringsmiljø, og har en aktiv formidlingsprofil både i regionen, nasjonalt og internasjonalt. 

Ambisjon 

Senteret har som ambisjon å drive tverrfaglig grunnforskning, som utforsker forskjellige dimensjoner av strukturell ulikhet, og hvordan disse betingelser bidrar til å understøtte, nedbygge eller stratifisere forskjellige former for liv og eksistens. Senterets forskere arbeider med kjønn som et analytisk perspektiv formet av feministiske og maktkritiske tradisjoner. Vi vil styrke og undersøke former for tverrfaglig kunnskapsproduksjon, som tar utgangspunkt i minoritetsperspektiver og/eller som etableres i skjæringsfelter hvor forskning, aktivisme, politikk og kunst møter hverandre. Senteret skal bidra til å forme kjønnsforskningens forskningsfronter, gjennom å føre nye spørsmål inn i feltet men også gjennom at gjøre kjønnsforskning relevant for aktører utenfor akademia og for en bredere offentlighet.