Skal finne de beste løsningene for rettferdig omstilling

Skal fordelene med en grønn overgang bare være for folk som har råd til elbil og en sentrumsnær nullutslipps-leilighet for ti millioner kroner? Siddharth Sareen setter rettferdig omstilling på dagsordenen.

Published Sist oppdatert
Siddharth Sareen
Forsker Siddharth Sareen sykler el-lastesykkel med sin kone og jobber selv for en mer rettferdig omstilling med økt satsning på gode, kollektive løsninger.

Vi bruker smarttelefonene våre når vi skal betale på bussen, ta i bruk by-sykkel og styre strømforbruk i eget hjem. Digitaliseringen har en sentral rolle når samfunnet skal bevege seg mot et lavutslippssamfunn.

– Samfunnet forandrer seg raskt, og vi har ikke helt oversikt og forståelse over hva det betyr eller hvordan dette påvirker folk flest, forteller samfunnsforsker Siddharth Sareen ved Universitetet i Stavanger.

Sareen leder forskningsprosjektet The Just Mobility Transitions Network (Justmobnet) som nylig arrangerte en Workshop om digitalisering og energi-transformasjon på Norsk oljemuseum som tar for seg perspektiver på mobilitet og rettferdighet.

Elbilsatsningens skyggeside

Transportutslippene i Norge utgjør en fjerdedel av klimagassutslippene våre. Elbilsatsingen bøter på dette, men satsningen har også en skyggeside, ifølge Sareen.

– Norge er verdensledende på elbiler. Det er bra fordi det tar folk bort fra biler med fossilt brensel. Men vi har gjort dette ved å gi tilskudd til rike husholdninger. Ikke alle har råd til å kjøpe seg en elbil, forklarer forskeren som mener at Norge har en utfordring når det gjelder å gjøre alle i stand til å bevege seg rundt med elektrisk kollektivtransport i byene våre.

Hvorfor er det ikke like stor satsning på elbusser som på elbiler i Norge?
Risiko for økte forskjellene

I takt med el-satsninger øker strømforbruket.

– Får å få til den grønne omstillingen trenger vi mer elektrisitet. En løsning er å bygge sol- og vindenergikilder i og rundt byene, på hustakene våre, på bygningsfasader. Teknologien er klar, økonomisk konkurransedyktig, og den fungerer godt også her nord, forklarer forskeren.

I fjor la Sareen merke til noen leiligheter som ble solgt med solcellepanel på taket og gjenbrukte bilbatterier som kunne lagre strøm og bli solgt tilbake til nettet når prisene er høye.

– Fantastisk! Men, leiligheten kostet ti millioner kroner! Dette fikk meg til å tenke: Skal fordelene med en grønn overgang bare være for folk som kan kjøpe leilighet for ti millioner kroner? Risikoen er stor for at vi gjennom omstillingen vil gjøre forskjells-Norge større på denne måten, forklarer Siddharth som blant annet underviser masterstudenter i energi, miljø og samfunn.

Norge har en unik mulighet

Forskningen som Sareen samarbeider med andre i inn og utland om, frambringer ny kunnskap og nye innsikter som kan brukes for å muliggjøre en rettferdig overgang til et lavutslippssamfunn.

– Vi har en historisk mulighet her i Norge, digitaliserte og elektrifiserte som vi er. Men for at vi virkelig skal lykkes må vi forstå hvordan vi gjør dette på en måte som kommer alle til gode, ikke bare eliten, påpeker Sareen.

Workshopen på oljemuseet 22. og 23. august engasjerte energiantropologer og andre tverrfaglige forskere og kolleger innen geografi, vitenskap, teknologistudier og politisk økologi. Sammen diskutere de digitalisering i lav-karbon-energioverganger. Workshopen representerer Energy Anthropology Networks faste biennale.

Bussbrukernes landsforening

I forkant av workshopen åpnet også en kunstutstilling på Oljemuseet som en del av forskningsprosjektet Justmobnet. Kunstnerkollektivet Rjukan Solarpunk Academy står bak kunstutstillingen, som utforsker hvordan grønn omstilling og mobilitet kan utvikles rettferdig og være tilgjengelig for alle.

Elektrisk minibuss
Hvorfor har vi NAF og ikke BBL – Buss Brukernes Landsforening?

Utstillingen viser blant annet prosjektet Bussbrukernes Landsforening. Bakgrunnen for dette prosjektet er at Norges Automobilforbund (NAF) har eksistert i nesten 100 år med stor innflytelse i norsk samfunnsutvikling. Forskerne ser nå en mulighet for å få fram bussbrukernes behov gjennom en etablering av Bussbrukernes Landsforening.

Det var kunstneren Margrethe Kolstad Brekke som ble oppmerksom på en merkelig skjevhet og spurte seg selv: «Hvorfor har jeg, som aldri kommer til å ha råd til å kjøre Tesla, faktisk lest biografien til Elon Musk mens jeg ikke vet navnet på verdens tre største fabrikanter av elektriske bybusser?»

Tekst: Karen Anne Okstad
Foto: Siddharth Sareen