Kritiske kunnskapshull om barns rettigheter i norske kommuner

Studien «What about us? Children´s rights and Local Governance in Norway» er gjennomført av forskerne Elise Kipperberg og Gorm Kipperberg ved Universitetet i Stavanger.

I studien undersøker de hvordan FNs barnekonvensjon – som ble norsk lov i 2003 og skal ha forrang foran annen lovgivning som gjelder barn – faktisk brukes av norske lokalpolitikere.

Få lokalpolitikere kjenner barns lovfestede rettigheter

Resultatene viser at det er langt igjen: Bare halvparten av de spurte visste at barnekonvensjonen er norsk lov, og kunnskapen om veiledningen fra FN om hvordan konvensjonen skal brukes i kommunal praksis var generelt lav.

Mange var heller ikke kjent med at FN tidligere har kritisert Norge for mangelfull oppfølging.

Studien viser at barns rettigheter sjelden nevnes eksplisitt i politiske beslutningsprosesser, og at konsekvensvurderinger for barns rettigheter stort sett uteblir.

Likevel er det håp: Lokalpolitikerne støttet flere tiltak, som øremerking av midler til barnerettede tjenester, etablering av nasjonalt klageorgan som barn selv kan henvende seg til, dagskurs i barnekonvensjonen og bedre involvering av ungdomsråd i kommunale beslutningsprosesser.

Stor risiko for brudd på barns rettigheter

Studien konkluderer med at barns rettigheter ikke er tilstrekkelig forankret i lokal politisk beslutningstaking, og kunnskapen blant beslutningstakerne er så lav at det er stor risiko for at kommunene bryter barns rettigheter.

Forskerne anbefaler målrettet opplæring, institusjonelle reformer og sterkere nasjonale initiativer for å sikre at barnekonvensjonen faktisk tas i bruk i kommunene.

FN bruker funnene

Funnene er nå oversendt FNs barnekomité, som vil bruke dem i høringen av Norge i Genève 12. og 13. mai. Her skal norske myndigheter redegjøre for hvordan barns rettigheter faktisk sikres i praksis.

Rapporten er tilgjengelig på Research Gate: DOI: 10.13140/RG.2.2.14715.63522

Tekst: Silje Marnburg Ellefsen