Streng (dis)Harmoni

Stipendiat Vidar Schanche ved Fakultet for utøvende kunstfag utforsker ekspansjonen av den gitaristisk-improvisatoriske stemmen.

Published Sist oppdatert

Hvordan utvide den elektriske gitaristens tone og klangspråk i improvisert musikk ved hjelp av teknikker fra notert samtidsmusikk/ny musikk? Hvordan bryte med tradisjonell harmoni, og unngå tonale klisjeer man som gitarist ofte anvender i jazz og vestlig improvisert musikk? Disse er de hovedsakelige problemstillingene i Vidar Schanches stipendiatprosjekt.

P.h.D-stipendiat Vidar Schanche. Foto: Annelin Müntzer-Høyvik.

Hvordan utvide den elektriske gitaristens tone og klangspråk i improvisert musikk ved hjelp av teknikker fra notert samtidsmusikk/ny musikk? Hvordan bryte med tradisjonell harmoni, og unngå tonale klisjeer man som gitarist ofte anvender i jazz og vestlig improvisert musikk? Disse er de hovedsakelige problemstillingene i Vidar Schanches stipendiatprosjekt.

Utforsker hvordan gitaren blir spilt

Prosjektets utgangspunkt er et ønske om å utforske nye retninger innen gitarimprovisasjon. Vidar Schanche jobber med teknikker utviklet i blant annet minimalisme, spektralmusikk, moderne elektroakustisk komposisjon, tolvtonemusikk, samt set theory og Slonimsky’s Thesaurus of Scales and Melodic Patterns, for å stimulere til nye improvisatoriske retninger i sitt virke som utøver.

I prosjektet er fritonalitet et sentralt begrep. Her representerer det en kontrast til den diatoniske klangen, et avvik fra det tradisjonelle, og en videreutvikling av idiomatiske improvisatoriske retninger. Dette er noe som ellers ofte baseres på funksjonsharmoniske og tradisjonelle former for tonaliteter. Med gitaristisk mener forskeren her det som er knyttet til hvordan gitaren blir spilt; instrumentets premisser, teknologien rundt instrumentet, idiomatiske og stilistiske retninger, og utøverens forhold til sine musikalske omgivelser: miljø, tradisjon og medmusikere.