Hopp til hovedinnhold

Tilhørighet er viktigere for ungdom med innvandrerbakgrunn enn for andre

For ungdom mellom 10 og 15 år henger tilhørighet sterkt sammen med psykisk helse. Særlig for elever med innvandrerbakgrunn.

Publisert: Endret:
En studie viser at ungdom med innvandrerbakgrunn har stort behov for en følelse av tilhørighet for å unngå psykiske problemer. Foto: Getty Images

Noen ganger blir ungdom sinte, frustrerte eller aggressive. Måten de uttrykker dette på kan være forskjellig: om de blir bråsinte, blir aggressive for å oppnå makt over andre, eller om de opptrer aggressivt for å få tilhørighet med andre.

Nå har forskere undersøkt om måten man har en tendens til å bli aggressiv på, også henger sammen med psykisk helse – og mer spesifikt emosjonelle problemer – ikke bare atferdsrelaterte som tidligere studier har tatt for seg.

Forskerne har i den forbindelse undersøkt om det er forskjell på ungdom med og uten innvandrerbakgrunn. I studien deltok ungdom mellom 10 og 15 år. Tidligere har forskere undersøkt dette kun hos eldre ungdom.

– Nesten 1800 elever på skoler som har mange elever både med og uten innvandrerbakgrunn, svarte på et spørreskjema som undersøkte faktorer som man antok kunne være relevante for psykisk tilpasning og dermed mental helse i flerkulturelle miljøer, sier professor Hildegunn Fandrem. Hun er forsker på Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Det handlet særlig om ulike typer aggressivitet.

Ulike former for aggressivitet

Fandrem forteller at det finnes ulike typer, og at forskerne har delt disse inn i tre ulike former:

Den første er såkalt reaktiv aggresjon. Det vil si at man har lett for å bli sint i møte med frustrasjoner eller provokasjoner, slik at en lar sinne få utløp i negative handlinger.

Den andre formen er det forskerne kaller proaktiv aggresjon. Denne kan imidlertid deles i to ulike typer. For begge disse blir aggresjon brukt for å oppnå en eller annen type gevinst, men skille går på hva det er man ønsker å oppnå.

– Vi skiller mellom maktorientert og tilhørighetsorientert aggresjon. Gjennom å bruke den maktorienterte kan den som utfører aggresjonen oppnå en sosial belønning i form av makt over en annen person, forteller Fandrem.

Det kan for eksempel handle om at man blir stimulert av å se at andre er redd for en.

Ved å bruke tilhørighetsorientert aggresjon kan belønningen være den tilhørigheten som flere kan oppleve å få med hverandre når de sammen etablerer negative holdninger eller handlinger mot en annen.

Det kan altså handle om at de som sammen mobber en tredjepart, kjenner at de blir bedre venner gjennom den negative handlingen.

Aggressivitet og atferdsproblemer

– Funnene i studien vår viste at de to formene for aggresjon var forskjellig relatert til emosjonelle og atferdsrelaterte problemer for elever med og uten innvandrerbakgrunn, sier Fandrem.

Hun forteller at i denne studien var reaktiv og maktorientert proaktiv aggresjon forbundet med atferdsproblemer, som for eksempel mobbing. Her hadde innvandrerbakgrunn ingenting å si for resultatet.

– Dette stemmer overens med andre studier som er gjort på området for elever uten innvandrerbakgrunn, men ikke med våre tidligere funn når det gjelder eldre elever med innvandrerbakgrunn, sier forskeren, før hun utdyper:

– Vi har tidligere funnet at tilhørighetsrelatert proaktiv aggressivitet henger sammen med mobbing blant elever på ungdomsskolen, men det ser altså ut til at denne sammenhengen er borte for de yngre.

Makt og autonomi

Som en kontrast til dette ser derimot sammenhengen mellom ulike former for aggressivitet og psykisk helse, ut til å være forskjellig ut fra om elevene har innvandrerbakgrunn eller ikke.

Fandrem sier at den negative sammenhengen mellom maktorientert proaktiv aggresjon på den ene siden og emosjonsrelaterte problemer på den andre siden, ser ut til å være sterkere for ungdommer uten innvandrerbakgrunn enn for elever med.

– Dette kan henge sammen med vektleggingen av autonomi i individualistisk orienterte samfunn, som for eksempel Norge er, sammenlignet med andre land som er mer kollektivt orientert.

Sammenhengen mellom reaktiv aggresjon og problemer med psykisk helse så også ut til å være sterkere for elevene uten innvandrerbakgrunn.

Tilhørighet er viktig for ungdom med innvandrerbakgrunn

– På den andre siden så vi derimot at tilhørighetsorientert proaktiv aggresjon og emosjonelle problemer så ut til å være sterkere for elever med innvandrerbakgrunn enn for dem uten.

Hun sier det kan være spesielt viktig å gi ungdom med innvandrerbakgrunn en følelse av tilhørighet.

– Ut fra denne studien kan det virke som at det er viktigere for dem enn for elever uten innvandrerbakgrunn, for å unngå psykiske problemer.

Viktig å fange opp utfordringer tidlig i ungdomsårene

Tidligere studier viser at ungdommer med innvandrerbakgrunn står overfor mange individuelle og mellommenneskelige utfordringer som er forbundet med flere såkalte atferdsmessige utfall.

– Det kan inkludere aggressiv atferd, diskriminering, utfordringer knyttet til identitet eller avvisning av medlemmer i grupper for ikke å opprettholde kulturelle verdier og tradisjoner, sier Fandrem.

Denne studien har imidlertid en annen tilnærming ved at den også undersøker sammenhengen mellom innvandrerbakgrunn og problemer med psykisk helse, ikke bare atferd, foruten at den undersøker yngre elever.

Siden studien ble gjennomført ved å spørre ungdom fra femte til åttende klasse fra skoler hvor det var mange elever både med og uten innvandrerbakgrunn, kan den hjelpe forskere og klinikere et skritt nærmere å forstå psykiske problemer hos barn i tidlig ungdomsalder.

– Ved å spørre barn ned i 10- til 15-årsalderen kan vi fange opp utfordringer og problemer tidligere og dermed sette inn forebyggende tiltak. For å kunne gjøre noe med utfordringene elevene står overfor, må vi vite hva det henger sammen med. Her må PPT og skole jobbe sammen med ulike andre aktører, mener Fandrem.

Tekst: Ina Midttveit



Denne artikkelen ble først publisert på forskning.no.

Referanse:

Hildegunn Fandrem m.fl.: Reactive and Proactive Aggression among Immigrant and Non-Immigrant Early Adolescents in Norway: The Relations to Emotional and Conduct ProblemsAdolescent Psychiatry, 2020. DOI.org/10.2174/2210676610666200327165927