Anne Marie Lunde Husebø fikk 11. november opprykk til professor i helsevitenskap, mens Margareth Kristoffersen og Kristine Rørtveit i september fikk opprykk til professor i sykepleievitenskap.
Anne Marie Lunde Husebø fikk opprykk til professor i helsevitenskap ved Avdeling for folkehelse ved Det helsevitenskapelige fakultet torsdag 11. November. Hun fullførte doktorgrad i helsevitenskap i 2015 ved Universitetet i Stavanger med teamet “Trening under brystkreftbehandling”. Husebø var Helse Vest-finansiert postdoktor i Helse Stavanger fra 2017 til 2019 med et prosjekt om behandlingsbyrde og tarmkreft.
Forskningsinteressene hennes omfatter folkehelse, helsefremmende arbeid ved langvarig sykdom, kreftoverlevelse, behandlingsbyrde, digitalisering og sosial innovasjon, samt utdanningsforskning. Hun har bred kompetanse innen forskningsmetoder som anvender kvantitative, kvalitative, mixed-method og kunnskapsoppsummering som design.
Har mange jern i ilden
Husebø er for tiden involvert i forskning på digital oppfølging av pasienter med langvarige behandlingsbehov, utvikling av digitale veilednings- og vurderingsverktøy i sykepleieutdanning, sosial innovasjon i primærhelsetjenesten og sykepleie ved multiresistens og antibiotikastyring. Hun er også leder for programområdet for forskning som heter “Helsefremmende innsats ved helseutfordringer (HEVHELSE)”, og besitter en hospitantstilling som forsker ved Kirurgisk Klinikk med Stavanger Universitetssjukehus.
- Engasjert og konstruktiv
Bjørg Karlsen er professor emerita på Avdeling for folkehelse ved Det helsevitenskapelige fakultet, og har samarbeidet mye med Husebø. Hun fremhever at den nye professoren er nysgjerrig på nye forskningsutfordringer og forskningstemaer, samt at hun er en engasjert og aktiv medspiller i forskningssammenheng.
- Hun er alltid konstruktiv i diskusjoner om forskning og er rask med å gi relevante innspill i forskningssamarbeid. Hun var sentral i søknaden til Norges forskningsråd i forbindelse med prosjektet digital selvhjelp, som er et stort, internasjonalt prosjekt. Spesielt da vi diskuterte prosjektidé og oppbygging av prosjektet underveis imponerte hun. Det er spennende å arbeide sammen med henne, ettersom hun alltid ser muligheter og løsninger på veien, sier Karlsen.
Langvarig samarbeid
De to UiS-forskerne har samarbeidet i mange år, og Karlsen har fulgt Husebø lenge på hennes akademiske karrierevei. Det mest spennende som førstnevnte sitter igjen med er samarbeidet de hadde i forbindelse med søknaden til Norges forskningsråd.
- Hennes idérikdom, konstruktive innspill og ikke minst hennes utholdenhet på veien var av stor betydning for suksessen, fortsetter Karlsen.
Hun fremhever videre hvordan Husebø har utviklet kompetanse på psykososiale og atferdsmessige aspekter ved det å leve med langvarig sykdom, samt hvordan behandling av langvarig sykdom kan føre til ekstra byrde for pasienten.
- Dette er et relativt nytt forskningsområde som Husebø allerede har gitt viktige forskningsbidrag til og som hun vil gå videre med gjennom sin forskning. Hennes forskning er empiri-nær og har dermed stor betydning for praksis, sier Karlsen avslutningsvis.
To nye professorer ved Avdeling for omsorg og etikk i september
Både Margareth Kristoffersen og Kristine Rørtveit fikk opprykk til professor i sykepleievitenskap i september. Dette er ifølge avdelingsleder Kristin Kavli Adriansen svært gledelig for deres samlede faglige- og forskningsmessige kompetanse og utvikling for både Det helsevitenskapelige fakultet og Avdeling for omsorg og etikk.
Margareth Kristoffersen sin doktorgrad er fra Universitetet i Stavanger, og doktorgradsavhandlingen har tittelen «Strekke seg mot tinder, stå i kneiker: Om å fortsette i sykepleien. En studie av livsforståelsens betydning for sykepleieres utøvelse av sykepleie» [Striving for peaks, standing in uphills: remaining in nursing. En studie av livssynets betydning for sykepleieres utøvelse av sykepleie]. Margareth Kristoffersen er av utdanning sykepleier og sykepleierlærer, med videreutdanning innen diakoni, pedagogikk, veiledning og ledelse.
Hennes forskningsinteresse fokuserer på sykepleierdisiplinen og moralsk eller moralfilosofisk relaterte ideer knyttet til den disiplinen, og hvordan slike ideer uttrykkes av sykepleiere. Konkret fokuseres det på spørsmålet om hvorfor sykepleiere forblir i yrket og hvordan det spørsmålet henger sammen med sykepleiernes livssyn, selvforståelse, sterke evaluering, identitet og selvrealisering. Et annet fokus er relasjonsbasert sykepleie, faglig identitet, ledelse og kompetanseutvikling.
Forskning om samfunnsaktuelle problemer
Febe Friberg er professor emerita i sykepleievitenskap ved Det helsevitenskapelige fakultet. Hun trekker frem viktigheten av Kristoffersens bidrag for samfunnet.
- Hennes forskningsinteresser har vært forankret i genuine praksisproblemer som ofte er knyttet til faglig kompetanse og identitet. Et eksempel er hvorfor sykepleiere forblir i yrket eller omvendt, noe som er konstant relevant og har praktisk og samfunnsøkonomisk verdi, sier Friberg.
Angående hennes bidrag til litteraturen innen sitt forskningsfelt fremhever Friberg at Kristoffersen ved hjelp av teori utforsker et forskningsresultat for å avdekke nyanser og kompleksiteter i et analysert materiale som ellers ville vært vanskelig å oppdage eller avdekke.
Kvalitativ forskning som felles interesse
Begge forskerne har tilhørighet til kvalitativ metode innen helseforskning.
- Det er tydelig at det i vårt samarbeid alltid var rom for å utforske alternative tolkninger i en pågående analyse. Det betyr å våge og være i “usikkerhetens land” før konturene av hva som blir resultatet er bestemt. Margareths unike evne til kritisk granskning og strenge argumenter har vært veldig stimulerende å delta i, sier Friberg.
En tid som Friberg tenker på som spesielt interessant og inspirerende er samarbeidet med professor Jan-Olav Henriksen ved Det teologiske menighetsfakultet i forbindelse med avhandlingsarbeidet.
- Den genuine interessen hennes for den kanadiske filosofen Charles Taylor ble diskutert i en interessant setting, en interesse som Kristoffersen delte med Henriksen. Jeg lærte mye av disse møtene, sier Friberg.
Omfattende utdanning og arbeidserfaring
Kristine Rørtveit startet sin lange utdanningsreise på Universitetet i Nordland der hun i 1989 begynte på bachelorutdanningen i sykepleie. I tillegg til flere videreutdanninger fullførte den nåværende professoren en mastergrad i helsefag ved Universitetet i Bergen, før hun til slutt fullførte en doktorgrad i ledelse ved Universitetet i Stavanger. Hun disputerte i 2010 med avhandlingen “Guilt and shame as an enigma in mothers who suffer from eating difficulties – a hermeneutical study”.
Hun har over 26 års erfaring som psykiatrisk sykepleier ved Stavanger Universitetssykehus. Per dags dato er Rørtveit ansatt i 70 prosent stilling ved Avdeling for Omsorg og Etikk ved Det helsevitenskapelige fakultet ved UiS. I tillegg har hun en 50 prosent-stilling som seniorrådgiver i kvalitativ forskning ved Forskningsavdelingen ved Stavanger Universitetssykehus.
Hennes videre forskningsområder er påvirket av utdanning og praksis. Rørtveit skriver både til et akademisk publikum og fagfolk og forskningen er tverrfaglig. Den beveger seg i kryss mellom feltene psykisk helse, hverdagsliv og somatisk behandling.
- I grenseland til kunst
Elisabeth Severinsson er professor emerita ved Institutt for sykepleie- og helsevitenskap ved Universitetet i Sørøst-Norge, og har vært Rørtveits vitenskapelige veileder og kollega i mange år. Hun legger ikke skjul på sin fascinasjon for arbeidet til Rørtveit:
- Noen av forskningstemaene hennes befinner seg i kunstens grenseland. Pasientenes opplevelser av verden forvandlet seg til et bilde, et kunstnerisk uttrykk. I et kapittel i boken ‘Hermeneutikk i omsorgspraksis’ understreket hun “at det å produsere bilder stimulerer den kreative utforskningen, den helbredende bevegelsen i omsorgsprosessen”. Når det verbale språket ikke er nok til å beskrive opplevelser, tanker og følelser finnes heldigvis bildespråket. Det har vært en glede å samarbeide med henne, sier Severinsson.
Hun påpeker videre at Rørtveits vitenskapelige produksjon har stor betydning for den enkelte, ulike grupper i samfunnet og for andre forskere innen det psykiske helsefeltet - både nasjonalt og internasjonalt.
- Hennes vitenskapelige forskning er både en prosess for å utforske et forskningsproblem og en prosess for å lære å oppdage hverandre, altså en læringsprosess, noe som kan endre seg, sier Severinsson.
Verdsatt fra flere hold
En annen person som har gode erfaringer med å samarbeide med Rørtveit er Kirsten Lode. Hun er førsteamanuensis II ved Avdeling for omsorg og etikk ved Det helsevitenskapelige fakultet. I tillegg er Lode fagsjef for helsefaglig forskning ved Stavanger Universitetssykehus.
- Det som er viktig å få frem om henne er at mye av kompetansen hennes består av prosjekter hun har forsket på i klinikken. Hun har vært dyktig til å kombinere arbeid som psykiatrisk sykepleier ved Stavanger DPS med arbeid som forsker. Hun er et godt eksempel på en måte å jobbe på som vi verdsetter her på Stavanger Universitetssykehus, sier Lode.
Tekst: Eigil Kloster Osmundsen