Hopp til hovedinnhold

UiS-professor deltar i nasjonal komité for medisin og helsefag

Jo Røislien takket ja til en forespørsel fra Kunnskapsdepartementet om å sitte i Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag i fire år.

Publisert: Endret:

Jo Røislien jobber til daglig som professor i medisinsk statistikk ved Avdeling for kvalitet og helseteknologi ved Det helsevitenskapelige fakultet. Han er også seniorforsker ved Norsk Luftambulanse, gjesteforsker ved King’s College London og æresprofessor ved Det medisinske fakultet i Aalborg. Høsten 2021 fikk forskeren en forespørsel om å sitte i Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM). Det formelle oppnevningsbrevet kom fra Kunnskapsdepartementet like før jul.

– Får du en slik forespørsel så takker du så klart ja. Nå er jeg medlem i NEM for en periode på fire år fra 1. januar 2022 til 31. desember 2025. Jeg har ikke kommet helt inn i disse forkortelsene ennå, men jeg jobber med saken. Jeg føler meg skikkelig voksen nå, sier Røislien.

Deltok på årets første møte i Oslo 25. januar

NEM bytter ut medlemmer jevnlig for å sikre en blanding av både kontinuitet og å få nye personligheter og nye stemmer inn. En oppnevningsperiode går over fire år, og deltakere kan bare sitte i komiteen i to perioder. I det første møtet gikk det nødvendigvis med en del tid til å informere de nye medlemmene om hvordan denne komiteen faktisk fungerer:

– Vi var mellom 15 og 20 deltakere som satt i en diger hestesko i et rom i Legenes Hus i Oslo sentrum, rett ved Akershus festning og fjorden, med forskriftsmessig avstand mellom oss. Stemningen var god, og det var en hyggelig dag. Samtidig er det kunnskapsrike mennesker som ikke er redde for å si ifra, så det blir også ganske intenst når en kommer til de virkelig vanskelige punktene i en sak, sier Røislien videre.

Komiteen har taushetsplikt om det som diskuteres innenfor møterommets fire vegger, noe som innebærer at UiS-professoren ikke kan være for konkret om hva de snakket om. NEM behandler blant annet klager etter helseforskningsloven på vedtak i de regionale etiske komiteene (REK), som de fleste forskere i medisin og helsefag har et forhold til. En slik sak ble diskutert i årets første møte. Komiteen uttaler seg også om saker relatert til forskning og etikk knyttet til medisin- og helsefag.

Les også: Skeptisk til forenklet fremstilling av korona-statistikk

Bildet viser professoren som er omtalt i saken med et bredt smil og armene i kryss.
Jo Røislien ser frem til de kommende årenes innsats i NEM. Foto: Oda Hveem

Ønsker å benytte sin sammensatte kompetanse

Professoren er statistiker, og har etter hvert vært med i og veiledet flere hundre medisinske forskningsprosjekter. han kan derfor en del om forskningsmetode, og særlig kvantitativ forskningsmetode: Hva en kan og ikke kan gjøre med tall. Det å forske på liv og helse er ifølge Røislien sjeldent svart-hvitt – selv når en har med tall, statistikk og matematikk å gjøre. Slik forskning handler i det store og hele om å manøvrere i en verden i ulike nyanser av grått:

– Slik komplisert problemløsning har jeg etter hvert ganske god erfaring med, så jeg håper at mine perspektiver kan være nyttige for komiteen. Tidligere satt Eva Skovlund i komiteen. Hun er i likhet med meg professor i medisinsk statistikk. Jeg har enorm respekt for henne, så det er store sko å fylle, understreker Røislien.

Han har tidvis jobbet veldig mye med massemedia-kommunikasjon av vitenskap og forskningsformidling i det offentlige rom. Statistikeren kan derfor en del om likheter og ulikheter knyttet til hvordan forskere forholder seg til det å framskaffe og videreformidle viten, og hvordan de uten den samme lange formelle treningen og erfaringen forholder seg til det. Innen forskning er de involverte partene opptatt av å formidle usikkerhet og ta forbehold. Ingen sitter med det store og enkle svaret. De fleste andre ønsker seg noe langt tydeligere og kortere – også på de kompliserte spørsmålene:

– At vi i forskningssfæren tidvis er på kant med resten av samfunnet i forhold til hvordan vi forholder oss til informasjon og kunnskap betyr at vi stadig får flere flater der forskningens standarder havner i gnissing med verden rundt. Forskning og vitenskap har fått en stadig større plass i offentligheten. Aviser, fjernsyn og radio er full av forskning og forskere. Her kolliderer to ulike kulturer sammen, påpeker Røislien.

Trives godt med å jobbe i skjæringspunktet mellom to ulike metoder

Komitédeltakeren har jobbet aktivt innen både forskning og medier i en årrekke, og vet hvordan det er å sitte på begge sider av bordet. Dette håper han kan komme til nytte både relatert til ulike saker som han vet at kommer til å havne på NEM sitt bord. I tillegg vil dette være relevant angående hvordan de formidler komiteens arbeid og syn på ulike stadier ut til befolkningen.

Hvordan kan din erfaring som professor i medisinsk statistikk ved UiS bidra til å styrke NEM sitt arbeid i oppnevningsperioden?

Bildet viser Jo Røislien i portrett. UiS-professoren er også leder for forskningsprosjektet COVCOM.
UiS-professoren er også leder for forskningsprosjektet COVCOM. Foto: UiS

– Som statistiker var min inngang til forskning innen medisin og helsefag via den kliniske medisinen inne på sykehus, med tydelig målbare størrelser og kvantitative studieoppsett. Jeg liker imidlertid gråsoner. Når en beveger seg fra medisin til helse, beveger en seg samtidig fra et ståsted som er veldig teknisk preget, til at en rekke kvalitative faktorer også er viktige. Det liker jeg. Det å jobbe på et helsefakultet og ikke et medisinsk fakultet betyr at en blir eksponert for andre typer problemstillinger, andre typer gråsoner, og må jakte på andre metoder og innfallsvinkler for å få svar på det en lurer på. Det er utrolig verdifullt, forklarer Røislien.

Dette underbygges av at han er leder for forskningsprosjektet COVCOM ved Det helsevitenskapelige fakultet ved UiS, der forskningen i prosjektet hovedsakelig er kvalitativ. Målet med studien COVCOM er å utvikle effektiv, evidensbasert videokommunikasjon for å formidle kompleks, men viktig helseinformasjon om smittsomme sykdommer og pandemier.

– At arbeidet mitt som professor på helsefakultetet ved UiS er nyttig for NEM er helt klart, poengterer Røislien videre.

Kanalvalg og formidling

Mye av det komiteen gjør er å lage retningslinjer for forskningsarbeid, ved å være ankeinstans og ta avgjørelser i forbindelse med søknader til REK. Dette arbeidet er ifølge forskeren viktig for forskningsmiljøene i medisin og helsefag, men ikke nødvendigvis direkte interessant for de som blar gjennom avisen en vanlig onsdag morgen. Samtidig får flere av disse avgjørelsene betydning for samfunnet, ettersom det setter rammer for hvilke prosjekter som kan gjennomføres og ikke. Dette påvirker dermed hvilken ny kunnskap som det er enkelt eller vanskelig å frambringe.

– NEM sitt syn på ulike saker er viktig, og det er et uttalt ønske om å være synlig der det er relevant. Her er det også viktig å skille mellom seg selv som individ og seg selv som del av en nasjonal komité. Jeg kommer nok ikke til å løpe rundt med NEM-hatten på og dele meninger om etikk i hytt og gevær, sier Røislien.

Utfordringer i forbindelse med etikk

De nasjonale forskningsetiske komiteene skal bidra til at forskning i offentlig og privat regi skjer i henhold til anerkjente etiske normer. Dersom en slår opp i et leksikon står det at poenget med etikk er å se på hvordan man bør handle, og å forstå begrepene som vi bruker når vi vurderer ulike handlinger. Samtidig har vi juridiske lover som sier noe om hva som er rett og galt. Disse lovene er imidlertid ikke naturlover, de er vedtatt:

– Så der sitter jeg og skal vurdere hva som er rett og galt. Hva veier tyngst i en gitt sak? Er det individets rett til anonymitet, eller den potensielle forskningsverdien for samfunnet av et helseregister med tidvis sensitive personopplysninger? Det er endeløst med denne type avveininger når man forsker på liv og helse. Individer, grupper, jus og statistikk. Jeg gleder meg til fortsettelsen, sier Røislien avslutningsvis.

Tekst: Eigil Kloster Osmundsen