Hopp til hovedinnhold

#UTforsk helleristninger i Rogaland

Ta turen ut og utforsk flotte helleristninger. Arkeologisk museum vil i løpet av våren og sommeren 2021 gi deg turforslag og informasjon om noen av de flotte helleristningsfeltene som er i nærheten av Stavanger.

Publisert: Endret:
Fakta om helleristninger

I Rogaland er det 186 ulike felt med helleristninger eller bergkunst som det også kalles.

Den første helleristningen i Rogaland ble registrert i 1866.

De vanligste motiv på bergkunsten i Rogaland er skip og skålgroper.

Man kjenner til helleristninger fra hele verden.

Helleristningene strekker seg i tid fra eldre steinalder og helt til jernalderen.

Hva er en helleristning?
Hvorfor er noen helleristninger røde

#UTforsk Rudlå

På Rudlå på Kampen ligger et lite helleristningsfelt som i konsentrert form inneholder de typiske motivene for sørvestnorsk bergkunst fra bronsealderen, med både skip og fotspor.

Rudlå
Helleristningsfeltet på Rudlå.

Rudlå ligger på et skrått berg på kampen, rett opp fra Stavanger sentrum. I nord grenser bergkunstfeltet til et kommunalt parkområde. Helleristningene på Rudlå er fra ca år 1800 - 500 f.Kr. Motivene på feltet, det er registrert 20 av dem totalt, er skip der tre har mannskapsstreker og en er uten. To av skipene med mannskapsstreker har dessuten groper hugget inn i skroget. I tillegg finner du øksefigur, ringfigurer og fotsåler.

Motivene er ikke malt opp, og kan være vanskelige å få øye på. Men bruker du god tid på berget vil du finne dem. Fotsålene er de enkleste å finne.

Barn ved helleristningsfelt.
Ristningene på Rudlå når de nylig er avdekket i 1918. Barn er ivrige skuelystne. Arkivfoto fra Arkeologisk museum

For å komme til Rudlå kan du følge Løkkeveien med retning Bjergsted og stoppe ved Shellstasjonen. Ser du rett over hovedveien så ser du parken og oppfor der ligger berget. Feltet er skiltet og på skiltet finner du også litt informasjon. 

Dette helleristningsfeltet ble oppdaget i 1918, da en del av knausen skulle sprenges bort i forbindelse med gateopparbeiding.

#UTforsk Kjøbenhavnerbukta

Like ved badeplassen Kjøbenhavnerbukta ligger et helleristningsfelt fra bronsealder med blant annet båtfigurer.

Helleristningsfeltet Kjøbenhavnerbukta er et tre meter langt berg med 11 motiver. Bergveggen ligger ved Kvernevikveien rett ved badebukta og viser 8 skipsfigurer, 1 rammefigur, og 2 skålgroper. Skipsfigurer er typisk for bergkunst fra yngre bronsealder (1100 – 500 f.Kr.).

Skipene er avbildet både med og uten loddrette streker på relingslinja, disse blir kalt «mannskapsstreker». Skipet er det vanligste og mest sentrale motivet på helleristningsfelt fra yngre bronsealder.

Datering av bergkunstfelt

- Det er ikke enkelt å datere bergkunstfelt. Det finnes to muligheter. Den ene er ut ifra skipenes form og linjer som vi vet har endret seg over tid. Da må man sammenligne skipsfigurene med andre kjente skipsfigurer. Det er det vi kaller en typologisk datering, forklarer Lisbeth Prøsch-Danielsen, miljøarkeolog ved Arkeologisk museum, UiS.

- Den andre måten er å undersøke feltet i forhold til endringene i stranden eller havnivået. Vi vet at strandlinjen har endret seg betraktelig siden istiden. Helleristningene her ligger i dag 5-6 m over dagens havnivå, men slik har det ikke alltid vært, fortsetter hun.

Isen forvant, landet hevet seg

Isen forsvant fra området der bergkunstfeltet ligger en gang for om lag 16.000 år siden. Den tunge isen som hadde dekket stavangerhalvøya hadde presset landet ned. Etter den tid har landet hevet seg hele 20 meter i dette området. Det var akkurat som om landet mistet en tung bør og kunne rette opp ryggen. Først raskt og så litt langsommere. I slutten av steinalderen stod havnivået om lag 7-5 meter høyere enn i dag.

På det tidspunktet var Smiodden ikke landfast, men bestod av to små øyer og det har bare vært adkomst til øyene med båt. Siden bergkunstfeltet ligger lavere enn 7-5 meter må det være yngre enn steinalderen, for menneskene kunne ikke hogge inn figurene under vann.

I løpet av bronsealderen hadde imidlertid landet steget ytterligere og Smiodden ble landfast. Der ringveien rundt Kvernavika går i dag var det en liten bukt. Der kunne menneskene finne ly fra havet og bølgene for seg og sine farkoster. Ved inngangen til jernalderen var bukta avsnørt fra havet. Det er derfor nærliggende å tenke seg at ristningene ble dannet en gang i løpet av bronsealderen.

I dag er denne bukta fylt igjen og det er anlagt vei og et boligområde innenfor. Det er derfor vanskelig å se for seg hvorledes landskapet var i bronsealderen da ristningene ble til. 

Landet fortsetter å reise seg langsomt fra yngre steinalder og strandlinjen beveger seg derfor stadig nedover helt til den har nådd dagens havnivå.

#UTforsk Aubeberget

Helleristninger fra bronsealder ved Hafrsfjord fra ca. 1800 - 500 f.Kr.

Auberget – en helleristningsjuvel 

Aubeberget på Søre Sunde er et av flere flotte bergkunstfelt vendt mot Hafrsfjorden. Rundt 108 figurer er fordelt på tre grupper, blant annet skipsfigurer med og uten mannskapsstreker (eller passasjerer).  Andre figurer er hjulkors og sirkler i ulike former, kanskje solsymboler og fotsåler.  

Aubeberget har flere likheter med helleristningsfeltet Fluberget som ligger i nærheten; Blant annet ligger begge sørvest-vendt med gode solforhold midt på dagen.  I bronsealderen var havnivået høyere enn i dag og på Aubeberget regner vi med at strandlinjen lå omtrent 10 meter fra feltet.  

På Aubeberget er skipene som er det vanligste motivet, blant annet en skipsfigur med to solskiver på staker som stikker opp fra båtens reling.  

Lengst i vest og nederst på berget finner man flere skip på rekke som alle tilsynelatende seiler i samme retning.  

Skålgroper 

Lengst i øst er det også et parti med skålgroper der berget flater ut. Det du kanskje ikke visste er at bare 150 meter nærmere stranden finnes to store blokker eller store steiner, der det er hugget inn flere skålgroper på toppen av steinene. På den ene finner du 12 skålgroper, på den andre 17. 

Disse blokkene ligger bare 3-4 moh. Det betyr at de lå under vann i eldre bronsealder, og først dukket opp av havet i siste del av bronsealder. Skålgropene kan derfor være litt yngre en bergkunstfeltet ved Aubeberget eller så lå blokkene akkurat i strandkanten da ristningene ble laget. 

Skålgroper er et av de mest gåtefulle og abstrakte symbolene vi har innen bergkunsten. De er hogd ut som ei skålformet grop, og finnes i alle verdensdeler og fra alle tider.   

I Norge kan vi datere skålgropene tilbake til midten av yngre steinalder og fram til  folkevandringstid. Det er da vi har bebyggelsen på jernaldergården ved Ullandhaug. Ja vi finner sågar skålgroper inn i middelalderen. Figurmotivene i Rogaland er hovedsakelig fra bronsealder og fra førromersk jernalder.  

Men hvorfor laget de skålgroper? Det er vi ikke helt sikre på. Mange har ment at de har vært offergroper der menneskene kan ha ofret blod, vann, korn, sæd og melk til de underjordiske eller til gudene for å blidgjøre dem. Andre har ment at de symboliserer hoder, øyner eller sågar det kvinnelige kjønnsorganet , som et symbol for fruktbarhet. Atter andre tror det kan illustrere sola eller stjernehimmelen. Ja det er mange tolkninger – hva tror du? 

Hvorfor ruster Aubeberget? 

Ved de vestlige figurene skjærer en dyptgående og 1-3 cm brei sprekk med fall 80° mot vest. Fra bakkenivå og 1 m oppover, utfelles jernoksid rundt sprekken pga. oksidasjon av oppløst jern i vannet som siver ut av sprekken og kommer i kontakt med oksygen i luften. Bredden på rustutfellingene øker fra noen få centimeter øverst til 20 cm ved bakkenivå, men ristningene dekkes heldigvis ikke av jernoksid.  

Hvor: Søre Sunde ved Hafrsfjord i Stavanger kommune. 

Hva: Et 100 m2 stort svaberg med over 108 ulike motiv. hogget i løpet av  bronsealderen. 

Hvordan kommer jeg dit: Feltet ligger nedenfor Tasabekken borettslag ved fotballøkka nede ved Hafrsfjord på Sunde like øst for Hafrsfjord bru. Her ligger et friområde med en tursti som går langs Hafrsfjorden. Det er ikke skiltet fram til helleristningene, men det er satt opp informasjonstavle ved berget. 

Utforsk bronsealderen nærmere i utstillingen "Solkult, myter, mystikk". Instagram: #arkeologiskmuseum #UTforskAubeberget 

# UTforsk Fluberget

Kunst fra bronsealderen.

Helleristningene på Fluberget.

Fluberget 

På gården Revheim i Stavanger ligger et helt spesielt og trolsk berg med over 170 helleristninger fra bronsealder. Feltet med helleristninger strekker seg over 40 meter, og er et av de største helleristningsfeltene på Nord-Jæren. Ristningene er laget i løpet av bronsealderen og motivene kan ha sammenheng med ulike ritualer i forbindelse med fruktbarhet og livssyklus.  

Mange av figurene er selvforklarende, men det er fortsatt en god del av dem arkeologene fremdeles ikke klarer å tolke, og dette noe de stadig undrer seg over. 

Fra smeltevann til solalter 

Fluberget består av groper som kalles jettegryter. I siste fase av istiden virvlet smeltevann og stein i sprekker mellom berget og isbreen som lå tett inntil berget. Steinene roterte mellom bergveggen og isen. Da isen forsvant stod de halve jettegrytene igjen i berget.   

Helleristninger. Fluberget
Dette motivet kalles adorant.

De fleste figurene på Fluberget finnes på og rundt disse jettegrytene, særlig i og ved det som i nyere tid er kalt Solalteret. Her er det risset inn flere skip, og ved disse er det hogget inn mange skålgroper. Lenger nede på berget finner vi det stilistiske Y-motivet, kalt adoranter (av ordet adore); symbol for mennesker som tilber og strekker hendene oppover mot solen.  

Helleristninger. Fluberget
Helleristninger av hender.

Nederst på berget er det hugget inn fotavtrykk. Fotsåler opptrer på mange helleristningslokaliteter i Rogaland. Øvrige motiver er ringfigurer, hender, gitterfigurer og en rekke skålgroper. 

På kanten av berget finner vi det vi kaller “det usynlige skipet”. Det blir ekstra tydelig i regnvær. 

Berggrunnen består av den myke bergarten fyllitt, en bergart som er lett å risse eller hogge i. 

Kultsted? 

Fluberget kan ha vært et sentralt samlingssted i Hafrsfjorden. Kanskje de møttes her i forbindelse med skifte av årstidene eller overgangsriter.   

Skipsmotivet er det aller vanligste på helleristningsfeltene fra bronsealderen, og på Fluberget opptrer dette motivet i flere varianter. De loddrette strekene kalles mannskapsstreker.  

Man finner også figurer som er fotsåler og hender. Det er ulike tolkninger av fotsåler og hender, blant annet stilles det spørsmål om hvorvidt disse kanskje representerte guder, virkelige personer med spesielle ferdigheter, makt eller i forbindelse med overgangsritualer; eksempelvis overgangen fra barn til voksen.  

Y-formede figurer (adoranter av adore) tolkes som mennesker som strekker hendene mot himmelen og kanskje særlig sola i en tilbedelsespositur.

Helleristninger. Fluberget
Solsymbol

Sirkler, ringer og spiraler tolkes som alle som representanter for sola. Solas bane over himmelen viser årets variasjoner: dag og natt, vinter, vår, sommer og høst.  

Skålgropene er tolket som alt fra stjernebilder, offergroper og symbol på fruktbarhet.  

Ramme- og gitterfigurene har vi til nå ikke klart å tolke, men ett alternativ kan være at de representerer åkersystemer.   

Hva tror du? Ta deg en tur til Fluberget og utforsk motivene. Kanskje du finner svaret? 

Turtips fra Stavanger kommune: Revheimsturen

Helleristningsvett

Helleristningene er fredet gjennom lov om Kulturminner, og dersom du oppdager nye felt med figurer eller skader, er det viktig at du melder fra om dette til Seksjon for Kulturarv ved Rogaland Fylkeskommune. Det er et ønske at flest mulig skal få tilgang til de tilrettelagte feltene, men økt ferdsel fører også med seg større risiko for slitasje og skader.

Når du besøker et helleristningsfelt:

  1. Bruk lette men samtidig gode sko. Berget kan være glatt samtidig som kraftig trykk kan gjøre skade.   
  1. Ikke ha bål eller grill i nærheten.  
  1. Ikke tegn, hogg eller riss inn i berget.  
  1. Bruk sunn fornuft: ta hensyn til regler om ferdsel og vis respekt for privat eiendom.