Hopp til hovedinnhold

#UTforsk helleristninger i Rogaland

Ta turen ut og utforsk flotte helleristninger. Arkeologisk museum vil i løpet av våren og sommeren 2021 gi deg turforslag og informasjon om noen av de flotte helleristningsfeltene som er i nærheten av Stavanger.

Publisert: Endret:
Fakta om helleristninger

I Rogaland er det 186 ulike felt med helleristninger eller bergkunst som det også kalles.

Den første helleristningen i Rogaland ble registrert i 1866.

De vanligste motiv på bergkunsten i Rogaland er skip og skålgroper.

Man kjenner til helleristninger fra hele verden.

Helleristningene strekker seg i tid fra eldre steinalder og helt til jernalderen.

Hva er en helleristning?

#UTforsk Aubeberget

Helleristninger fra bronsealder ved Hafrsfjord fra ca. 1800 - 500 f.Kr.

Auberget – en helleristningsjuvel 

Aubeberget på Søre Sunde er et av flere flotte bergkunstfelt vendt mot Hafrsfjorden. Rundt 108 figurer er fordelt på tre grupper, blant annet skipsfigurer med og uten mannskapsstreker (eller passasjerer).  Andre figurer er hjulkors og sirkler i ulike former, kanskje solsymboler og fotsåler.  

Aubeberget har flere likheter med helleristningsfeltet Fluberget som ligger i nærheten; Blant annet ligger begge sørvest-vendt med gode solforhold midt på dagen.  I bronsealderen var havnivået høyere enn i dag og på Aubeberget regner vi med at strandlinjen lå omtrent 10 meter fra feltet.  

På Aubeberget er skipene som er det vanligste motivet, blant annet en skipsfigur med to solskiver på staker som stikker opp fra båtens reling.  

Lengst i vest og nederst på berget finner man flere skip på rekke som alle tilsynelatende seiler i samme retning.  

Skålgroper 

Lengst i øst er det også et parti med skålgroper der berget flater ut. Det du kanskje ikke visste er at bare 150 meter nærmere stranden finnes to store blokker eller store steiner, der det er hugget inn flere skålgroper på toppen av steinene. På den ene finner du 12 skålgroper, på den andre 17. 

Disse blokkene ligger bare 3-4 moh. Det betyr at de lå under vann i eldre bronsealder, og først dukket opp av havet i siste del av bronsealder. Skålgropene kan derfor være litt yngre en bergkunstfeltet ved Aubeberget eller så lå blokkene akkurat i strandkanten da ristningene ble laget. 

Skålgroper er et av de mest gåtefulle og abstrakte symbolene vi har innen bergkunsten. De er hogd ut som ei skålformet grop, og finnes i alle verdensdeler og fra alle tider.   

I Norge kan vi datere skålgropene tilbake til midten av yngre steinalder og fram til  folkevandringstid. Det er da vi har bebyggelsen på jernaldergården ved Ullandhaug. Ja vi finner sågar skålgroper inn i middelalderen. Figurmotivene i Rogaland er hovedsakelig fra bronsealder og fra førromersk jernalder.  

Men hvorfor laget de skålgroper? Det er vi ikke helt sikre på. Mange har ment at de har vært offergroper der menneskene kan ha ofret blod, vann, korn, sæd og melk til de underjordiske eller til gudene for å blidgjøre dem. Andre har ment at de symboliserer hoder, øyner eller sågar det kvinnelige kjønnsorganet , som et symbol for fruktbarhet. Atter andre tror det kan illustrere sola eller stjernehimmelen. Ja det er mange tolkninger – hva tror du? 

Hvorfor ruster Aubeberget? 

Ved de vestlige figurene skjærer en dyptgående og 1-3 cm brei sprekk med fall 80° mot vest. Fra bakkenivå og 1 m oppover, utfelles jernoksid rundt sprekken pga. oksidasjon av oppløst jern i vannet som siver ut av sprekken og kommer i kontakt med oksygen i luften. Bredden på rustutfellingene øker fra noen få centimeter øverst til 20 cm ved bakkenivå, men ristningene dekkes heldigvis ikke av jernoksid.  

Hvor: Søre Sunde ved Hafrsfjord i Stavanger kommune. 

Hva: Et 100 m2 stort svaberg med over 108 ulike motiv. hogget i løpet av  bronsealderen. 

Hvordan kommer jeg dit: Feltet ligger nedenfor Tasabekken borettslag ved fotballøkka nede ved Hafrsfjord på Sunde like øst for Hafrsfjord bru. Her ligger et friområde med en tursti som går langs Hafrsfjorden. Det er ikke skiltet fram til helleristningene, men det er satt opp informasjonstavle ved berget. 

Utforsk bronsealderen nærmere i utstillingen "Solkult, myter, mystikk". Instagram: #arkeologiskmuseum #UTforskAubeberget 

# UTforsk Fluberget

Kunst fra bronsealderen.

Helleristningene på Fluberget.

Fluberget 

På gården Revheim i Stavanger ligger et helt spesielt og trolsk berg med over 170 helleristninger fra bronsealder. Feltet med helleristninger strekker seg over 40 meter, og er et av de største helleristningsfeltene på Nord-Jæren. Ristningene er laget i løpet av bronsealderen og motivene kan ha sammenheng med ulike ritualer i forbindelse med fruktbarhet og livssyklus.  

Mange av figurene er selvforklarende, men det er fortsatt en god del av dem arkeologene fremdeles ikke klarer å tolke, og dette noe de stadig undrer seg over. 

Fra smeltevann til solalter 

Fluberget består av groper som kalles jettegryter. I siste fase av istiden virvlet smeltevann og stein i sprekker mellom berget og isbreen som lå tett inntil berget. Steinene roterte mellom bergveggen og isen. Da isen forsvant stod de halve jettegrytene igjen i berget.   

Dette motivet kalles adorant.

De fleste figurene på Fluberget finnes på og rundt disse jettegrytene, særlig i og ved det som i nyere tid er kalt Solalteret. Her er det risset inn flere skip, og ved disse er det hogget inn mange skålgroper. Lenger nede på berget finner vi det stilistiske Y-motivet, kalt adoranter (av ordet adore); symbol for mennesker som tilber og strekker hendene oppover mot solen.  

Helleristninger av hender.

Nederst på berget er det hugget inn fotavtrykk. Fotsåler opptrer på mange helleristningslokaliteter i Rogaland. Øvrige motiver er ringfigurer, hender, gitterfigurer og en rekke skålgroper. 

På kanten av berget finner vi det vi kaller “det usynlige skipet”. Det blir ekstra tydelig i regnvær. 

Berggrunnen består av den myke bergarten fyllitt, en bergart som er lett å risse eller hogge i. 

Kultsted? 

Fluberget kan ha vært et sentralt samlingssted i Hafrsfjorden. Kanskje de møttes her i forbindelse med skifte av årstidene eller overgangsriter.   

Skipsmotivet er det aller vanligste på helleristningsfeltene fra bronsealderen, og på Fluberget opptrer dette motivet i flere varianter. De loddrette strekene kalles mannskapsstreker.  

Man finner også figurer som er fotsåler og hender. Det er ulike tolkninger av fotsåler og hender, blant annet stilles det spørsmål om hvorvidt disse kanskje representerte guder, virkelige personer med spesielle ferdigheter, makt eller i forbindelse med overgangsritualer; eksempelvis overgangen fra barn til voksen.  

Y-formede figurer (adoranter av adore) tolkes som mennesker som strekker hendene mot himmelen og kanskje særlig sola i en tilbedelsespositur.

Solsymbol

Sirkler, ringer og spiraler tolkes som alle som representanter for sola. Solas bane over himmelen viser årets variasjoner: dag og natt, vinter, vår, sommer og høst.  

Skålgropene er tolket som alt fra stjernebilder, offergroper og symbol på fruktbarhet.  

Ramme- og gitterfigurene har vi til nå ikke klart å tolke, men ett alternativ kan være at de representerer åkersystemer.   

Hva tror du? Ta deg en tur til Fluberget og utforsk motivene. Kanskje du finner svaret? 

Turtips fra Stavanger kommune: Revheimsturen

#UTforskFluberget

Usynlig skip.
Fluberget

Helleristningsvett

Helleristningene er fredet gjennom lov om Kulturminner, og dersom du oppdager nye felt med figurer eller skader, er det viktig at du melder fra om dette til Seksjon for Kulturarv ved Rogaland Fylkeskommune. Det er et ønske at flest mulig skal få tilgang til de tilrettelagte feltene, men økt ferdsel fører også med seg større risiko for slitasje og skader.

Når du besøker et helleristningsfelt:

  1. Bruk lette men samtidig gode sko. Berget kan være glatt samtidig som kraftig trykk kan gjøre skade.   
  1. Ikke ha bål eller grill i nærheten.  
  1. Ikke tegn, hogg eller riss inn i berget.  
  1. Bruk sunn fornuft: ta hensyn til regler om ferdsel og vis respekt for privat eiendom.