Voksne som krenker barn på skolen – et globalt problem

Over hele verden finnes det barn som blir utsatt for mobbing av voksne på skolen. Disse elevene kan også ha økt risiko for å bli utsatt for mobbing av sine medelever.

Publisert Sist oppdatert

Bilde av en elev i et klasserom
Mange av de elevene som opplever mobbing fra voksne på skolen, blir også utsatt for mobbing fra de andre elevene. (Illustrasjonsfoto: Elisabeth Tønnessen / Læringsmiljøsenteret, UiS)

Elevundersøkelsen 2021 viser at 1,2 prosent av norske elever blir mobbet av voksne på skolen to til tre ganger i måneden eller oftere.

Nå viser ny forskning at svært mange av de elevene som opplever mobbing fra lærere eller andre voksne på skolen, også blir utsatt for mobbing fra sine medelever.

– Lærerens negative atferd kan smitte over på elevene og påvirke hvordan de oppfører seg mot hverandre, sier Kari Gusfre ved Læringsmiljøsenteret på Universitetet i Stavanger. Hun er aktuell med en publisert vitenskapelig artikkel om temaet.

Et problem over hele verden

Sammen med kolleger har Gusfre gjennomgått tidligere forskning som ser på krenkelser fra voksne mot barn i skolesammenheng verden over.

Her konkluderes det med at dette er et globalt problem, som rammer elever fra mange ulike land og i ulike sammenhenger.

Mobbingen kan foregå på flere måter. Noen av elevene opplever psykisk mobbing som å bli gjort narr av, foran resten av klassen eller å bli kalt stygge ting.

Andre opplever mer fysisk mobbing i form av å bli holdt hardt i armen, holdt nede eller å bli dyttet av læreren sin.

– Det er de eldre elevene, og flest gutter, som ser ut til å være mest utsatt for dette, sier Gusfre.

En annen studie, basert på tall fra Elevundersøkelsen 2018, viser at mange av de som blir krenket av voksne på skolen, er mer utsatt for å bli mobbet av medelever.

– Dette kan være et resultat av en vond spiral der elevene ser hva læreren gjør og kopierer atferden, legger hun til.

Kan skyldes dårlige relasjoner

Gusfre forklarer at elever med atferdsproblemer og anti-sosial atferd kan være særlig utsatt for krenkelser fra voksne på skolen. Det vil si elever som gjerne har problem med å følge med på undervisningen, bråker eller som skaper uro i klasserommet på andre måter.

Det finnes imidlertid lite forskning på lærere som utsetter elever for krenkelser. Men det ser ut til å være en sammensatt gruppe hvor det ikke er forskjell på kjønn.

Motivet for mobbing varierer også, men en følelse av tilkortkommenhet i krevende situasjoner ser ut til å utgjøre en risiko, og det at lærere selv har opplevd mobbing tidligere i livet.

– Vi så også at en dårlig relasjon mellom elev og lærer øker sannsynligheten for at læreren krenker elevene sine, sier Gusfre.

Forskningsgjennomgangen viser også at enkelte lærere utsetter elever for mobbing fordi de kjenner et behov for å opprettholde makt og dominans i klasserommet.

Ikke overrasket

Tidligere forskning viser at det er den autoritative voksenrollen som fungerer best – også for lærere i klasserommet. Studien som går gjennom tidligere forskning, viser at ikke alle lærere har dette som sitt ideal, eller at de ikke klarer å realisere det.

– Lærere som utsetter elever for krenkelser, kan kanskje ha en mer autoritær eller forsømmende lederstil, forklarer Gusfre, som ikke er så overrasket over disse nye funnene.

– Nei, jeg er ikke det, dessverre. Elevundersøkelsen har i flere år stilt elever spørsmål om mobbing fra voksne. De siste årene har tallene gått noe ned. Det er positivt, men likevel vet vi at dette er veldig alvorlig for de elevene dette gjelder. Vi må dessuten ta høyde for at det kan være mørketall her, sier hun.

Preger hele klassemiljøet

Elever som blir utsatt for krenkelser og/eller mobbing, kan oppleve angst og depresjon som forringer livskvaliteten og som kan gå utover læringsutbyttet.

De kan også få større problemer med å fungere senere i livet og få det vanskelig med å skaffe seg – og holde på – en jobb.

En mobbesituasjon preger dessuten hele klassemiljøet. Ikke bare for de som blir utsatt for mobbing, men også for de som er medelever og mer eller mindre er tilskuere til mobbingen som foregår.

For å unngå at elever opplever å bli krenket av voksne på skolen, kreves det oppmerksomme voksne og en velfungerende skoleledelse som tør å sette dette sensitive tema på dagsordenen.

Det innebærer voksne som følger med og griper inn dersom de oppdager mobbing, også om det er en kollega som gjør det.

Å gripe inn dreier seg både om å gi støtte til den/de elevene som blir utsatt, og melde fra til skoleledelsen om det som har skjedd, slik at den aktuelle læreren følges opp på best mulig måte.

Tiltakene som settes inn, er avhengig av den aktuelle situasjonen og at skolen gjør grundige undersøkelser.

De erfarne lærerne grep inn

I studien som ser på tidligere forskning, fant forskerne at det skjedde lite dersom andre voksne på skolen oppdaget at en elev ble utsatt for lærermobbing. Det var lite oppfølging av eleven og heller ingen som varslet eller satte inn tiltak.

De sjeldne gangene noen faktisk grep inn og gjorde noe med situasjonen, så var det de mest erfarne lærerne som gjorde det.

– Det kunne skje ved at de snakket direkte med læreren som krenket eleven eller snakket med eleven som ble utsatt og i tillegg rapporterte om dette til ledelsen, sier Gusfre.

Hun understreker viktigheten av at alle voksne følger med på det som skjer på skolen. Det er de også forpliktet til ifølge aktivitetsplikten i opplæringsloven, som krever at de voksne følger med, griper inn, varsler, undersøker og setter inn tiltak.

Men for mobbing fra voksne så kan det både være vanskelig å oppdage og utfordrende for en ansatt å vite hva en skal gjøre. Det kreves derfor at de voksne får mer kunnskap om at denne typen mobbing kan skje, hva de skal være oppmerksomme på og hvordan de skal håndtere det når det skjer.

Referanse:

Kari Stamland Gusfre, Janne Støen og Hildegunn Fandrem: Bullying by Teachers Towards Students—a Scoping ReviewInt Journal of Bullying Prevention, 2022.

Denne artikkelen ble først omtalt på forskning.no

Ansatt ved UiS som er omtalt i saken:

Førstelektor i pedagogikk
51834572
Læringsmiljøsenteret, avd. Porsgrunn
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Avdeling Porsgrunn

– Lærerens negative atferd kan smitte over på elevene og påvirke hvordan de oppfører seg mot hverandre

Kari Gusfre , Læringsmiljøsenteret

Les flere forskningsnyheter fra Læringsmiljøsenteret

Skriver doktorgrad om livsmestring

Hva kjennetegner forskning på livsmestring, og hvordan defineres, forstås, og jobbes det med det i skolen? Det vil stipe...

Nå kan du melde deg på verdens største konferanse om mobbing

Nå har påmeldingen åpnet til World Anti-Bullying Forum (WABF), som skal foregå i Stavanger 11.-13. juni 2025. – Med verd...

Skal forske på hva som hemmer og fremmer selvregulering blant førsteklassinger

Forskningsprosjektet «SELFICON – Self-regulation in Context» skal undersøke kontekstuelle faktorer som påvirker førstekl...

Store sosiale forskjeller mellom barn helt fra barnehagen

En ny studie viser store forskjeller mellom barn fra familier med lav og høy utdanning og inntekt når det kom til selvre...

– Kunnskap om sosial og emosjonell læring er viktigere enn noen gang

Flere og flere norske barn og unge strever med sosiale og emosjonelle utfordringer. – Implementering av forskningsbasert...

Er foreldre i dag for ettergivende?

Er det barna som i stor grad styrer «showet» i dagens samfunn? – Mange voksne er for ettergivende, men vi kan snu denne ...

Dette kan styrke relasjonane mellom elevane

I klasserommet er det ingen motsetnad mellom fagleg og sosial læring, syner ny forsking.

– Et skrikende behov for mer lek inn i småskolen

Mange skoler har sett skoleleie elever allerede i 2. klasse. – Løsningen kan være å se mot barnehagen for å skape en mer...

Duftbøker kan åpne barns øyne for lesing

Husker du duft-viskelærene du hadde som barn? Nå har «skrape og snuse-objekter» gjenoppstått. Og i bokform kan det få ba...

Skal forske på livsmestring i skolen

Forskere ved UiS og UiO skal samarbeide om å forske på det tverrfaglige temaet Folkehelse og livsmestring i skolen. Måle...

Er samiske elever mer involvert i digital mobbing enn andre elever?

Et nytt forskningsprosjekt skal blant annet undersøke om samiske elever i norsk skole er mer involvert i digital mobbing...

Skandinavisk barnehageforskning gjennom 16 år: Trender, mangler og muligheter

Forskere ved Kunnskapssenter for utdanning og Filiorum - Senter for barnehageforskning har i samarbeid publisert en kunn...

Hvor godt trives barn i barnehagen?

Hva mener barna selv om egen trivsel i barnehagen, og hva kjennetegner miljøet der barna sier at de trives? Det skal det...

Ensomme elever har økt sjanse for frafall

Elever som er ensomme på videregående skole, har større sjanse for å falle fra og ikke fullføre utdanningen, viser ny fo...

Elevers engasjement varierer fra time til time

– Engasjement er ikke en gitt egenskap hos elever og kan påvirkes av blant annet omgivelsene og interaksjoner med lærere...

Kodelek og matematikk kan hjelpe barn til å ta i bruk kritisk tenkning

En ny doktorgrad trekker frem tre ting som kan være særlig viktige for at barns skal utvikle sine evner innen høyere ord...

Sats på gode veilederordninger for nyutdannede barnehagelærere

Det er ikke i alle yrker man går rett fra studier og over til å ha lederansvar. Slik er det for mange nyutdanna barnehag...

Hvordan kan PP-rådgiveren bli en inkluderingsagent i skolen?

En ny doktorgrad har vært med å bidra til utvikling av en samarbeidspraksis mellom PP-tjeneste og skole som involverer e...

Holdningene til skolefravær blant skoleansatte fagpersoner

En ny, systematisk kunnskapsoversikt er den første i sitt slag som kartlegger den eksisterende forskningen på fagpersone...

Bruk av CLASS i barnehagen førte til økt samspillskvalitet

Samspillskvaliteten mellom barna og de ansatte i barnehagen økte ved bruk av observasjonsverktøyet CLASS, viser funn fra...