Over hele verden finnes det barn som blir utsatt for mobbing av voksne på skolen. Disse elevene kan også ha økt risiko for å bli utsatt for mobbing av sine medelever.

Elevundersøkelsen 2021 viser at 1,2 prosent av norske elever blir mobbet av voksne på skolen to til tre ganger i måneden eller oftere.
Nå viser ny forskning at svært mange av de elevene som opplever mobbing fra lærere eller andre voksne på skolen, også blir utsatt for mobbing fra sine medelever.
– Lærerens negative atferd kan smitte over på elevene og påvirke hvordan de oppfører seg mot hverandre, sier Kari Gusfre ved Læringsmiljøsenteret på Universitetet i Stavanger. Hun er aktuell med en publisert vitenskapelig artikkel om temaet.
Et problem over hele verden
Sammen med kolleger har Gusfre gjennomgått tidligere forskning som ser på krenkelser fra voksne mot barn i skolesammenheng verden over.
Her konkluderes det med at dette er et globalt problem, som rammer elever fra mange ulike land og i ulike sammenhenger.
Mobbingen kan foregå på flere måter. Noen av elevene opplever psykisk mobbing som å bli gjort narr av, foran resten av klassen eller å bli kalt stygge ting.
Andre opplever mer fysisk mobbing i form av å bli holdt hardt i armen, holdt nede eller å bli dyttet av læreren sin.
– Det er de eldre elevene, og flest gutter, som ser ut til å være mest utsatt for dette, sier Gusfre.
En annen studie, basert på tall fra Elevundersøkelsen 2018, viser at mange av de som blir krenket av voksne på skolen, er mer utsatt for å bli mobbet av medelever.
– Dette kan være et resultat av en vond spiral der elevene ser hva læreren gjør og kopierer atferden, legger hun til.
Kan skyldes dårlige relasjoner
Gusfre forklarer at elever med atferdsproblemer og anti-sosial atferd kan være særlig utsatt for krenkelser fra voksne på skolen. Det vil si elever som gjerne har problem med å følge med på undervisningen, bråker eller som skaper uro i klasserommet på andre måter.
Det finnes imidlertid lite forskning på lærere som utsetter elever for krenkelser. Men det ser ut til å være en sammensatt gruppe hvor det ikke er forskjell på kjønn.
Motivet for mobbing varierer også, men en følelse av tilkortkommenhet i krevende situasjoner ser ut til å utgjøre en risiko, og det at lærere selv har opplevd mobbing tidligere i livet.
– Vi så også at en dårlig relasjon mellom elev og lærer øker sannsynligheten for at læreren krenker elevene sine, sier Gusfre.
Forskningsgjennomgangen viser også at enkelte lærere utsetter elever for mobbing fordi de kjenner et behov for å opprettholde makt og dominans i klasserommet.
Ikke overrasket
Tidligere forskning viser at det er den autoritative voksenrollen som fungerer best – også for lærere i klasserommet. Studien som går gjennom tidligere forskning, viser at ikke alle lærere har dette som sitt ideal, eller at de ikke klarer å realisere det.
– Lærere som utsetter elever for krenkelser, kan kanskje ha en mer autoritær eller forsømmende lederstil, forklarer Gusfre, som ikke er så overrasket over disse nye funnene.
– Nei, jeg er ikke det, dessverre. Elevundersøkelsen har i flere år stilt elever spørsmål om mobbing fra voksne. De siste årene har tallene gått noe ned. Det er positivt, men likevel vet vi at dette er veldig alvorlig for de elevene dette gjelder. Vi må dessuten ta høyde for at det kan være mørketall her, sier hun.
Preger hele klassemiljøet
Elever som blir utsatt for krenkelser og/eller mobbing, kan oppleve angst og depresjon som forringer livskvaliteten og som kan gå utover læringsutbyttet.
De kan også få større problemer med å fungere senere i livet og få det vanskelig med å skaffe seg – og holde på – en jobb.
En mobbesituasjon preger dessuten hele klassemiljøet. Ikke bare for de som blir utsatt for mobbing, men også for de som er medelever og mer eller mindre er tilskuere til mobbingen som foregår.
For å unngå at elever opplever å bli krenket av voksne på skolen, kreves det oppmerksomme voksne og en velfungerende skoleledelse som tør å sette dette sensitive tema på dagsordenen.
Det innebærer voksne som følger med og griper inn dersom de oppdager mobbing, også om det er en kollega som gjør det.
Å gripe inn dreier seg både om å gi støtte til den/de elevene som blir utsatt, og melde fra til skoleledelsen om det som har skjedd, slik at den aktuelle læreren følges opp på best mulig måte.
Tiltakene som settes inn, er avhengig av den aktuelle situasjonen og at skolen gjør grundige undersøkelser.
De erfarne lærerne grep inn
I studien som ser på tidligere forskning, fant forskerne at det skjedde lite dersom andre voksne på skolen oppdaget at en elev ble utsatt for lærermobbing. Det var lite oppfølging av eleven og heller ingen som varslet eller satte inn tiltak.
De sjeldne gangene noen faktisk grep inn og gjorde noe med situasjonen, så var det de mest erfarne lærerne som gjorde det.
– Det kunne skje ved at de snakket direkte med læreren som krenket eleven eller snakket med eleven som ble utsatt og i tillegg rapporterte om dette til ledelsen, sier Gusfre.
Hun understreker viktigheten av at alle voksne følger med på det som skjer på skolen. Det er de også forpliktet til ifølge aktivitetsplikten i opplæringsloven, som krever at de voksne følger med, griper inn, varsler, undersøker og setter inn tiltak.
Men for mobbing fra voksne så kan det både være vanskelig å oppdage og utfordrende for en ansatt å vite hva en skal gjøre. Det kreves derfor at de voksne får mer kunnskap om at denne typen mobbing kan skje, hva de skal være oppmerksomme på og hvordan de skal håndtere det når det skjer.
- Les også: Få voksne vet om mobbingen som foregår
Referanse:
Kari Stamland Gusfre, Janne Støen og Hildegunn Fandrem: Bullying by Teachers Towards Students—a Scoping Review. Int Journal of Bullying Prevention, 2022.
Ansatt ved UiS som er omtalt i saken:
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Avdeling Porsgrunn
– Lærerens negative atferd kan smitte over på elevene og påvirke hvordan de oppfører seg mot hverandre
Les flere forskningsnyheter fra Læringsmiljøsenteret
Hvordan kan læreren fremme tilhørighet i flerkulturelle klasser?
For å oppleve tilhørighet må elevene føle seg trygge i klassen. Men hvordan får man det til, og hvilken rolle har lærere...
Oversikt over nordisk forskning om inkludering i skolen viser stor variasjon
En systematisk kartlegging av nordisk forskning på inkludering av elever med særskilte behov, utarbeidet av Kunnskapssen...
Podkast for deg som jobber i barnehage eller skole
Hvis du er opptatt av at barn og unge skal ha et trygt og godt læringsmiljø, er Læringsmiljøsenterets podkast noe for de...
Forskere mener små barn bør lære å tenke kritisk
Ved å svare på åpne spørsmål lærer barna i barnehagen en ferdighet som er viktig også når de blir voksne.
En god sofakrok kan faktisk føre til mer høytlesing
Tidligere forskning konkluderer med at lesing er viktig for barn og deres utvikling, men hva med foreldrene? Hva tenker ...
Kva vil det seie å vere eit «normalt barn» i barnehagen?
Ein forskar kan seie det slik: Eit normalt barn er eit rasjonelt barn som tenkjer fornuftig og kontrollerer tankane, kje...
Hvordan få til kollektiv profesjonell læring blant lærere?
En ny studie viser at det er en vei å gå for skoler når det gjelder å tilrettelegge for kollektive profesjonelle lærings...
– Skulerådgjevarane har ei nesten umogleg oppgåve
Norske skular har ulik praksis for elevane sitt tilbod om rådgjeving. – Retningslinene for tilbodet må verte tydelegare,...
Foreldre er lite fornøyde med skolens oppfølging i mobbesaker
Innvandrerforeldre var likevel mer fornøyde enn etnisk norske foreldre, ifølge en studie. – Kanskje forventer de mindre ...
Mobber selv om de vet at det er galt – skolenes tiltak virker ikke
Elever som mobber andre vet at det de gjør er galt, men bruker moralsk frakobling for å unngå å håndtere de negative føl...
Hva er det som svikter når elever vurderer å slutte på skolen?
Ny studie fra Læringsmiljøsenteret ser nærmere på prosessen hos videregående-elever som tenker på å slutte.
«One size does not fit all»: Kompetanseutvikling av lederskap i klasserommet bør differensieres
En ny studie fra Læringsmiljøsenteret viser stor variasjon i læringsstøtten til elever på ungdomstrinnet. Resultatene in...
Hvor inkluderende er egentlig innføringsklasser og lignende språktiltak for nyankomne elever?
Forskere ved Læringsmiljøsenteret har sett nærmere på språklæringstiltakene for nyankomne elever og stiller seg noe krit...
«Kurs» i førstehjelp med Henry-dukken var effektiv læring for barnehagebarn
Studie fra Læringsmiljøsenteret viser at barn som deltok i Henry-opplegget ble mer i stand til å håndtere mindre skader ...
Elevers tro på å mestre læringsaktiviteter i skolen er forbundet med sosiale og emosjonelle kompetanser
Spesielt interessant er det at elevenes emosjonsregulering har en klar sammenheng med mestringstro. Dette ser ut til å v...
Land som gjør det bra i PISA-undersøkelsen har én ting felles: Høy grad av likestilling
Det mest gjennomgående ved land som er «skolevinnere» er hvor likestilt kjønnene i befolkningen er. Forsker Janine Campb...
Derfor er implementeringsteori viktig i utdanningsforskning
Endringsarbeid i barnehage og skole er ofte krevende. Implementeringsteori kan være en nyttig ressurs for å lykkes i dis...
Apekatten Ani Banani hjelper forskere med å studere barns tidlige matematikk-utvikling
Norske og internasjonale forskere ønsker å bruke nettbrett-testen som er utviklet av Læringsmiljøsenteret og UiS. En omf...
Forskningsnyheter
Læringsmiljøsenteret jobber for et trygt og godt læringsmiljø i barnehage og skole, gjennom å forske, undervise og formi...
Dette er oppdragerstilen som fungerer
En bestemt måte å utøve voksenrollen på viser seg bedre enn alle andre i utviklingen hos barn og unge. Den fungerer like...
Hvordan gi førsteklassingene en best mulig skolestart?
En god kommunikasjon mellom barnehage og skole er viktig for at barn som skal begynne på skolen får en god start. – Skol...
Slik kan du hjelpe elever tilbake til skolen
Disse tiltakene kan få elever som sitter hjemme til å komme tilbake på skolebenken.
Blir vi kvitt mobbing og trakassering i barnehagen?
I januar 2021 ble barnehageloven endret. Den nye loven sier at barnehagen skal ha nulltorelanse mot krenkelser, utesteng...
Impact case: Agderprosjektet
Forskere ved UiS har utviklet og testet lekbaserte læringsaktiviteter for barn som går siste året i barnehagen. Det er e...
Mobbing i norske barnehager – en kunnskapsoversikt
Rapporten gir en oppdatert kunnskapsoversikt over erfaringer og forskning om temaet mobbing i norske barnehager.
Korleis kan barnehagen bli betre over tid?
Lokale og nasjonale tiltak skal sikre at barnehagane jobbar aktivt med å bygge kapasitet, både materielt og menneskeleg....
Tilhørighet er viktigere for ungdom med innvandrerbakgrunn enn for andre
For ungdom mellom 10 og 15 år henger tilhørighet sterkt sammen med psykisk helse. Særlig for elever med innvandrerbakgru...
Har barns ferdigheter i barnehagen noe å si for lesing og regning i femteklasse?
Barns selvregulering i barnehagen henger sammen med akademiske ferdigheter senere i skoleløpet. – De voksne hjemme, i ba...
– Guttediskusjonen i skolen er et blindspor
Gutter og jenter har mye mer til felles enn det som skiller dem, ifølge UiS-forsker Dieuwer ten Braak.
Hvordan føles det å bli mobbet 24 timer i døgnet?
Mellom 50 til 90 prosent av dem som blir mobbet digitalt, blir også mobbet tradisjonelt. – Vi har en gruppe elever som a...
Hvordan vet du om barnet ditt går i en god barnehage?
Over 90 prosent av norske barn går i barnehage, men hvordan vet man at barnehagen er god? UiS-forskere svarer på hva som...
Elever ønsker at lærere skal forstå læringsmiljøet med deres øyne
Elever i videregående synes det er fint å bli tatt på alvor og mener kartleggingsverktøyet Spekter kan hjelpe til et bed...
Mindfulness kan dempe stress på skolen
Kunnskap og øvelser i mindfulness kan gjøre at skoleelever takler stress bedre, viser en studie.
Læring for livet
I Læring for livet setter vi søkelys på aktuelle tema innenfor barnehage- og skolefeltet. Forskere, fagpersoner og praks...
Kan personlige bøker være bra for barns lesing?
Selv om personlige bøker er stort i mange land, er konseptet nytt her til lands. Men kan det bidra til å støtte barns le...
Psykiske problemer er tabu blant unge
Frykt for ryktespredning hindrer mange unge i å søke hjelp for mentale problemer. Det forteller ungdom i en studie.
Derfor bør helsesykepleier holde til nær skolen
Den fysiske avstanden er avgjørende for hvor godt skolen og helsesykepleieren samarbeider.
Hefte: Retningslinjer for å forebygge digital mobbing i skolemiljøet
Heftet gir anbefalinger for hvordan skoler, lærere og foreldre kan arbeide for å forebygge digital mobbing.