Foreldres leseglede kan utligne sosiale forskjeller

Foreldre som er glade i å lese, får barn som er flinke lesere. Dette må skolen og barnehagene ta på alvor i en tid der både barn og voksne leser stadig mindre på fritida, mener Lesesenteret-forsker.

Published Endret

mor leser med sønn i fanget
Foreldres leseglede smitter over på barnas leseferdigheter, viser denne studien.

Det er velkjent at såkalt «sosioøkonomisk status» har sammenheng med hvordan barn gjør det på skolen. Men også foreldres leseglede har stor betydning for hvor gode barna blir til å lese. Det viser en studie som er gjort i den store, internasjonale leseundersøkelsen PIRLS 2016.

– Faktisk er det slik at barn med foreldre som har lav utdannelse, men som er glade i å lese, gjør det bra i PIRLS. De er like flinke til å lese som barn med foreldre som har høy utdannelse, men som ikke er glade i å lese, sier førsteamanuensis Hildegunn Støle ved Lesesenteret, UiS. 

Leseglede, ikke tid brukt på lesing

PIRLS undersøker leseferdighetene til tiåringer over hele verden, og nesten 7000 norske elever deltok i 2016. I tillegg til at elevene gjennomfører undersøkelsen på skolen, må foreldre, lærere og rektorer svare på en spørreundersøkelse.

Foreldrene svarer blant annet på hvor lang utdannelse de har, og hvilke lesevaner de har selv. Det er disse svarene som gir forskerne god innsikt i sammenhengen mellom foreldrenes lesevaner og barnas leseferdigheter.

Barn med foreldre som har lav utdannelse, men som er glade i å lese, er like flinke til å lese som barn med foreldre som har høy utdannelse, men som ikke er glade i å lese.

Hildegunn Støle

Barn med foreldre som har høyere utdannelse, og som har mer enn 100 bøker i hjemmet, gjør det i gjennomsnitt bedre i undersøkelser som PIRLS og PISA. Men Støle og kollegene hennes har altså funnet ut at foreldrenes leseglede kan utligne de sosiale forskjellene som kan knyttes til utdannelse og antall bøker i hjemmet.

Det er verdt å merke seg at dette handler om hvor glade foreldrene sier de er i å lese – ikke om hvor mye tid de bruker på fritidslesing.

– Når foreldre har positive holdninger til lesing, leser de gjerne høyt for barna sine, de gir dem bøker i gave og så videre. Dette er med på å gi barna positive holdninger til lesing og gode leseferdigheter, sier Støle.

Bekymret for nedgang i fritidslesing

Allikevel er det en del utfordringer når det gjelder leseglede hos barn.

For det første er det færre foreldre med lav utdannelse som sier at de liker å lese, enn foreldre med høy utdannelse. Det betyr at noen elever har to ulemper: De som har foreldre med lav utdannelse som heller ikke liker å lese, har større sannsynlighet for å bli svake lesere, noe som igjen betyr at de har økt sannsynlighet for å bli tapere i videre skolegang.

Det andre er at ungdom og voksne leser sjeldnere enn før, og interessen for boklesing er dalende. De siste ti årene har unge voksne mellom 16 og 24 brukt stadig mindre tid på å lese bøker på fritida, både papirbøker og e-bøker. Eldre leser dobbelt så mange minutter om dagen som barn, og blant kvinner i alderen 16-24 år har andelen som leser papirbok en gjennomsnittsdag falt drastisk: Fra 27 prosent i 2019 til 14 i 2020. Dette viser Statistisk sentralbyrås Norsk Mediebarometer 2020.

Disse resultatene samsvarer med funn fra PISA 2018, som viser et kraftig fall i fritidslesing blant 15-åringer, og med funn fra PIRLS 2016, om en nedgang i leseinteresse blant foreldre.

Disse funnene gjør at Støle og kollegaer blir bekymret for hvordan det vil gå med lesegleden til fremtidens barn.

barn med ipad
Slik er vi blitt vant med å se barn i dag. Nettbrettet gir mye moro, men boklesing har sterkere sammenheng med gode leseferdigheter på nettet.

– Vi må jo spørre oss: Kommer dagens unge til å like enda dårligere å lese enn foreldrene sine om 10-20 år, når de selv blir foreldre? Og hva skjer da med leseferdighetene til barna deres igjen?

Skolen og barnehagene må ta lesing enda mer på alvor

Alt dette gjør at skolen og barnehagene må legge vekt på å skape leseglede hos alle barn, mener Støle og forskerkollegene ved Lesesenteret. Både fordi det er viktig for barna i dag, og fordi det kan være med på å skape gode lesere blant fremtidens generasjoner.

– Den norske skolen har som et hovedmål å gi alle like muligheter, uansett hvilken bakgrunn de har. Å få gode leseferdigheter er noe av det viktigste for å lykkes i samfunnet og for å ha et godt liv. Når fritidslesingen går ned, er det viktigere enn noensinne at skolen bidrar til å spre leseglede. Dette gjelder særlig for de barna som ikke har foreldre som liker å lese, og som har få bøker hjemme, sier Støle.

Vi må jo spørre oss: Kommer dagens unge til å like enda dårligere å lese enn foreldrene sine om 10-20 år, når de selv blir foreldre? Og hva skjer da med leseferdighetene til barna deres igjen?

Hildegunn Støle

Boklesing har sammenheng med å være en god digital leser

Ikke overraskende er det langt flere barn mellom 9 og 15 år som spiller digitale spill enn som leser bøker. 29 prosent av guttene og 38 prosent av jentene leser en papirbok på fritiden en vanlig dag, mens hele 85 prosent av barna spiller en gjennomsnittsdag, viser SSBs Mediebarometer.

Man kunne kanskje tenke seg at dagens digitale barn får god lesetrening gjennom andre medier. Men det er allikevel boklesingen som skaper gode lesere. Undersøkelsen ePIRLS, som er en studie i PIRLS, undersøker elevenes leseferdigheter på internett. Der er funnene tydelige: Elever som sier at de leser hver dag eller nesten hver dag «for moro skyld», er de elevene som gjør det best både i ePIRLS og i den vanlige papirprøven i PIRLS.

– Dette viser hvor viktig det er at skolen og hjemmet bør fortsette å jobbe for elevenes motivasjon for å lese. Dette er like viktig også i den digitale tidsalder, og også når elevene har nådd en alder der digitale fritidsaktiviteter tar mye tid, sier Støle.

Tekst: Elisabeth Rongved, kommunikasjonsrådgiver, Lesesenteret
Foto: Getty Images

Les flere saker om leselyst og motivasjon:

Foreldre leser lite med barna sine, viser ny studie

En ny studie viser at foreldre leser stadig mindre med barna hjemme.

Høytlesing i norsktimen på ungdomsskolen? Så absolutt, mener forsker

Av og til må vi stole på at det å lese sammen, oppleve en tekst og snakke sammen om den, er mer enn nok, mener leseforsk...

Lesesenterets lesetips!

De fleste har fått med seg at det å gjøre barn positive til lesing, er noe av det viktigste du kan gjøre som forelder. H...

Materiell: Veiledet lesing

Det kan være utfordrende å gi hver enkelt elev tilpasset leseopplæring samtidig som du skal ta hensyn til en hel gruppe ...

Blogg: Kritisk lesing i skolen kan skape engasjement og god litteraturundervisning

Kritisk lesing bidrar til økt engasjement blant elevene – og en demokratisering i vurderingen av ny litteratur, skriver ...

Hefte: Bok i bruk på 5. til 7. trinn

Målgruppe: Lærere på femte til sjuende trinn som ønsker å bruke ny litteratur i undervisningen. I heftet finner du 35 ny...

Vekk leselysten gjennom norskundervisningen

Ungdom leser mindre enn før. Hvorfor er det i så fall et problem? Og hva kan norsklæreren gjøre for å vekke leselysten s...

Se digital Nasjonal konferanse om lesing 2021

Nasjonal konferanse om lesing 2021: "Gode leseopplevelser i barnehage og skole" gikk digitalt. Her finner du konferansen...

Førsteklassinger reflekterer og skriver

En praksisfortelling om å invitere til undring og refleksjon hos de yngste skoleelevene.

Tips til gode leseprosjekter i skolen

Gode leseprosjekter i skolen stimulerer elevenes lyst til videre lesing. Her er noen gode råd før dere setter i gang.

Å utdype øyeblikket: Slik kan du bruke dramatisering i leseundervisningen

Å utvide øyeblikket vil si å stoppe opp i lesing eller skriving og gjøre noe: Dramatisere en person i en tekst for å utd...

Unge gutter og leselyst

Unge gutter har ofte lavere leselyst og dårlige leseferdigheter enn jenter. Hvis guttene leser mer, blir de også flinker...

Bok i bruk: Den farlege reisa av Erna Osland

En praksisfortelling om hvordan boka er brukt på 6. trinn.

Svært kompetente lesere

Har du elever som er svært kompetente lesere? Les hvordan du kan legge til rette for at elever med særlige evner og tale...

Undervisningsopplegg i samfunnsfag: Internasjonalisering og verdensøkonomi

Denne praksisfortellingen er et eksempel på felles, organisert øving i et vanskelig tema i samfunnsfag: Verdensøkonomi, ...

Kjønnsforskjeller i norske elevers leseferdigheter

Resultatene fra PISA, PIRLS og Nasjonale prøver i lesing viser kjønnsforskjeller i norske elevers leseferdigheter. Selv ...

Bruk nynorske teikneseriar i undervisninga!

Bruk av nynorske teikneseriar kan vera ein motiverande og spanande innfallsvinkel til norskundervisinga. I denne artikke...

Litterære samtalar med elevar på Helse og oppvekst

Då ho tok utgangspunkt i elevane sine eigne erfaringar, fekk læraren på Helse og oppvekst betre litterære samtalar med e...

Frå dikt til teikneserie

Korleis kan ein gjere eit Garborg-dikt om til ein teikneserie? I dette undervisingsopplegget får elevane arbeide med dik...

Hvordan gjennomføre litterære samtaler

Samtale om tekst er en sentral arbeidsform i norskfaget på ungdomstrinnet.

Elever retter et kritisk blikk på litteraturundervisningen

Det er en spenning mellom hva elevene mener er kjernen i litteraturfaget, og hvordan litteratur faktisk undervises i nor...

Med teksten i fokus

Førsteamanuensis Hanne Egenæs Staurseth arbeider i desentralisert ordning i Utdanningsregion Midt-Rogaland med å legge t...

Blogg: La dei eldste elevane lese for dei yngste

Litterære møter på tvers av alder er ein meiningsfull aktivitet som har fordelar både for dei eldste og dei yngste, skri...

Blogg: Sett av tid til elevenes egen lesing!

Lesing på fritiden er én ting, men hva med tid brukt på lesing på skolen? Er vi gode nok til å legge til rette for at al...

Slik lykkes du med leseapper

Hvis elevene skal ha noe igjen for lære å lese-spill, må spillene bli brukt på riktig måte. Her er 6 ting du må huske på...

På Sporet-manualen

Manualen På sporet inneholder instruksjoner til 100 undervisningsøkter og er utarbeidet med tanke på å fremme ferdighete...

Hefte: Leik og læring

Til deg som skal ha lese- og skriveopplæring på 1. trinn! Er du i gang med planlegginga av neste skuleår? Lurer du på ko...

Hefte: Gutter og lesing

"Gutter og lesing" har lesetips til gutter, faglige artikler om gutters tekstvalg, og er obligatorisk for deg som brenne...

Hefte: Bok og språk i bruk i SFO

I forbindelse med at det ble innført tilbud om leksehjelp for alle barn fra 1.-4. trinn på SFO utviklet Lesesenteret et ...

Studie: Viktig å jobbe med elevenes tro på seg selv

Seksåringers tro på seg selv påvirker hvordan leseferdighetene deres utvikler seg i første klasse. Derfor må selvtillite...

Høgtlesing kan gje ungdomsskuleelevar meistringskjensle

Sjølv dei som synest det er vanskeleg å lese, kjende meistring då dei vart sette til å lese for førsteklassingar.

Brosjyre: Foreldreinformasjon - SFO

Folderen Bok og språk i bruk - Tips og ideer til dere som synes det er viktig at barn utvikler språket sitt inneholder e...

Manual: På sporet: ABC, les, skriv, forstå

På sporet er et forskningsbasert treningsopplegg for elever som står i fare for å utvikle lese- og skrivevansker. Manual...

Slik får du engasjerte elever

Med gjennomtenkte grep kan læreren få umotiverte ungdommer til å bli engasjerte lesere.

Å vere i boka

Kvifor skal eg bruka tid på ny barne- og ungdomslitteratur, og korleis kan eg nytta denne litteraturen på ungdomstrinnet...

Leselyst gir skrivetips

Eit leseprosjekt kan gjerne vere både lesestimulerande og leseoppdragande. I denne artikkelen kan du lese meir om korlei...

Vanskar med lesing - om å velja tekstar

Korleis kan du som forelder inspirere barn med konsentrasjonsvanskar eller lesevanskar til å lese bøker?

Å skriva roman med ungdomsskuleelevar – eit norskdidaktisk ”kinderegg”

Er det mogleg å laga eit undervisingsopplegg som både gjev leselyst, utviklar elevane sine evner til kritisk lesing og s...

Sitronlimonaden av Hilde Henriksen

To undervisningsopplegg basert på boka Sitronlimonaden av Hilde Henriksen

Lesesiesta - som lesestimuleringstiltak

I tillegg til at elever skal utvikle sin leseferdighet, er målet med Lesesiesta at flere elever skal oppleve leseglede o...

Vil du vite mer?

Se Hildegunn Støle presentere studien i Nasjonal konferanse om lesing 2021.

PIRLS 2021

Les mer om norske tiåringers lesing!

Omtalt i saken:

Førsteamanuensis
51833274
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking