Hopp til hovedinnhold

Forskningsnettverk for helse og teknologi

Forskningsnettverk for helse og teknologi svarer på en økende etterspørsel etter tverrfaglig kompetanse innenfor helsesektoren.

Publisert: Endret:
Hva er helseteknologi?

Helseteknologi er bruk av kunnskap og ferdigheter i teknisk utstyr, vaksiner, medisiner, prosedyrer og systemer som er utviklet for å forbedre livskvalitet og løse helseproblemer, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO).

Tester teknologi for helseforskning i ny lab på Ullandhaug.

Forskningsnettverk for helse og teknologi skal skape synergi og bygge broer mellom ulike fagdisipliner innenfor sikkerhet, simulering og samhandling. Det samler dedikerte forskere og representanter fra spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten i en felles satsing på helseteknologi.

Utfordringene i helsevesenet kan ikke alene løses ved å bruke mer penger og ansette flere folk. Utvikling av nye løsninger og teknologi er helt avgjørende. Vårt velferdssamfunn vil om få år ikke være bærekraftig om ikke større endringer skjer med hvordan vi gir behandling og driver forebyggende arbeid. Det er helt avgjørende at vi utvikler nye løsninger og ny teknologi. Derfor har Universitetet i Stavanger nå gått sammen med Stavanger universitetssjukehus og forskningsinstituttet NORCE for å samarbeide med helsetilbyderne og private aktører for finne de gode løsningene.

Nettverket skal ha et særlig ansvar for å skape synergi og bygge broer mellom ulike fagdisipliner innen akademia, offentlig sektor og privat næringsliv i regionen. Nettverket skal være i front med ny teknologi og ikke minst, utvikle undervisning for framtidens helsearbeidere.

Har du en idé eller en utfordring innen helseteknologi som trenger forskning? Ta kontakt med leder av nettverket Hanne R. Hagland eller koordinator Shalini P. Frøiland.

Aktuelt om helseteknologi

Disputas om nettbasert støtte til diabetes-pasientar

Silje Stangeland Lie har forska på ein nettbasert rettleiingsmetode til støtte for pasientar med type 2-diabetes.

Norway Pumps and Pipes på Forsker Stand-up

Hva kan medisinsk forskning lære av forskning innen olje- og gassindustrien, og omvendt? Thor Ole Gulsrud, prosjektleder...

Disputas om bruk av simulering til å læra opp helsearbeidarar

Når ny velferdsteknologi blir tatt i bruk i helsetenesta, må dei tilsette læra seg nye måtar å arbeida på. Veslemøy Guis...

UiS styrker sin satsing innen helse, medisin og teknologi

Hele 18 medisinere og teknologer er ansatt i stipendiat- og postdoktor-stillinger knyttet til universitetets satsing inn...

Brobygger mellom helse og teknologi

Fra hun var liten har Hanne Røland Hagland vært interessert i hvordan ting er bygget opp. Det førte henne inn i biologie...

E-læring og simulering i helse og utdanning

Vi vil utvikla kunnskapar om og undersøka effekten digitale læringsressursar og simulering har på kvalitet og kompetanse...

Laerdal Medical finansierer forskning på kunstig intelligens

Laerdal Medical styrker samarbeidet med UiS ved å dekke en treårig deltidsstilling innenfor kunstig intelligens og helse...

BMDLab - Biomedisinsk dataanalyse

Forskergruppen innenfor biomedisinsk dataanalyse, BMDLab, identifiserer og håndterer problemer innen biologi og medisin ...

Mobilapp for betre hjelp ved hjartestans

Via telefonkamera kan tilfeldige hjelparar bli guida til å gi betre hjarte- og lungeredning.

Framtidens yrker: Helseteknolog

– Utdanner du deg innen helse og er i tillegg litt teknologi-interessert, går du spennende tider i møte. Det å kunne bru...

Nettverk for smartby-forsking

Saman med dei største forskingsaktørane i regionen har UiS etablert eit nettverk som skal drive tverrfagleg forsking på ...

3-stjerners referanseregion innen aktiv og sunn aldring

Stavangerregionen ble i 2019 tildelt status som 3-stjerners referanseregion i EUs innovasjonspartnerskap for aktiv og su...

Caring Futures: Utvikling av omsorgsetikk for teknologimediert omsorg

Forskingsprosjektet Caring Futures: Developing Care Ethics for Technology-Mediated Care Practices (QUALITECH) vil vidare...

Studenter får millionstøtte

Tidewave har laget en smart vendemadrass til helsesektoren. Nå får de én million kroner fra Forskningsrådet for å videre...

Samarbeid mellom helseforskere og oljeforskere er fullt mulig

Men det kan stoppe opp i diskusjoner om hvem som skal tjene penger på ny teknologi.

Digital teknologi kan gi pasienten mer makt

Dagens pasienter har tilgang til så mye teknologi og kunnskap om egen helse at de kan være med på endre helsesektoren, h...

HelseCampus

HelseCampus er navet i en regional forskningsbasert helseklynge. Målet er å bli landets fremste arena innenfor simulerin...

Pasientmedvirkning i utvikling av digitale helse- og sosialtjenester

Hvordan sikre brukermedvirkning og brukerinteresser i utvikling av nye innovative løsninger med digitalisering i helse- ...

Pumps and Pipes Norge

Pumps and Pipes-samarbeidet fremmer teknologi- og kompetanseoverføring mellom olje og gass- og helsesektoren.

Vi må stille spørsmål om teknologiens begrensninger som velferdsverktøy

DEBATT: Både helsearbeidere og brukere står overfor dilemmaer i innføringen av ny teknologi i omsorgssektoren.

Forskning

Hvordan kan vi løse framtidige helseutfordringer ved hjelp av teknologi?

Helsetjenestene står foran mange utfordringer regionalt så vel som globalt. Nettverket samler forskere og praksisfeltet i en felles satsing på helse og teknologi innen temaområdene samhandling, sikkerhet og simulering.

Vertøyet Moyo overvåker kontinuerlig fosterlyden under fødsel. (Foto: Laerdal Global Health).

Bedre behandlinger gjør at flere lever lenger og at flere lever med kroniske sykdommer. Behovene er særlig store her hjemme innen eldreomsorgen og psykiatrien. Samtidig øker utgiftene i takt med større pasientgrupper og mer kompliserte og dyrere behandlingsformer. En av hovedutfordringene i sektoren er hvordan helsetjenesten skal ta i bruk den voksende medisinske internasjonale næringen som omfatter nye medisiner, nye tjenester og nye teknologier. 

Bedre behandling og mer presise diagnoser 

Nye teknologi-baserte kliniske og diagnostiske tjenester gir store muligheter for bedre behandling av pasientene – og det vil endre måten helsepersonell jobber på. Kunstig intelligens kan effektivt gi leger og sykepleiere full oversikt over helsehistorikken til en pasient, og legene kan skaffe seg mer presise diagnoser raskere ved å kombinere ulike data fra journaler, gentester, bilder, sykdomshistorikk, oppdatert forskning eller sanntidsdata fra sensorer. 

Tett på primær- og spesialisthelsetjenesten 

Forskerne i nettverket skal sammen med helsepersonell og brukere forske fram løsninger og gode praksiser innen primær- og spesialisthelsetjenesten – og de skal samarbeide tett med helseforetak og kommunene i Rogaland. Slik skal denne regionen bli bedre rustet til å finne de gode løsningene for de store helseutfordringene i vår tid. 

Medisinsk teknologi er en sektor hvor det er nødvendig med tett samarbeid mellom innovatører og utviklere på den ene siden og brukerne på den andre. Både pasientene, altså brukerne, og ansatte i primær- og spesialisthelsetjenesten skal være aktive deltakere i nettverket. Primærhelsetjenesten er representert ved kommunene i regionen og dets helsearbeidere. Ett av hovedspørsmålene er: Hvordan kan vi løse våre framtidige helseutfordringer ved hjelp av teknologi? Et viktig formål med forskningen er at den også skal heve og aktualisere våre utdanninger innenfor disse temaområdene.   

Ingeniørkompetanse inn i sykehusene 

Mange tiårs ervervet kompetanse innen petroleumsgeologi ved UiS og NORCE har bidratt til at våre petroleumsforskere har utviklet gode modeller for visuell kommunikasjon, som legene på SUS er interessert i. UiS har også flere tiårs kompetanse på modellering og analysering av biomedisinske data. For eksempel har forskerne utviklet algoritmer for å oppdage automatisk viktige fysiologiske hendelser som skjer med pasienter under behandling. Slik utvikling av ny helseteknologi er et særlig viktig satsingsområde både på det teknisk-naturvitenskapelige fakultet og det helsevitenskapelige fakultet ved UiS. 

temaområde

Samhandling

Samhandling er en forutsetning for å lykkes innen helsesektoren, både mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, men også mellom ulike fagdisipliner.

Bedre samarbeid mellom ulike ledd av helsevesenet skal gi bedre og raskere behandling for pasienter. (Foto Elisabeth Tønnessen).  

Mange pasienter og pårørende kan antakelig være enig i at helsetjenesten fungerer bra. Samtidig er det fremdeles utfordringer både knyttet til samarbeid mellom spesialist- og primærhelsetjenesten, særlig når det gjelder samhandling på tvers innen spesialisthelsetjenesten og når det gjelder pasienter og pårørendes medvirkning. Det dreier seg også om evne og vilje til læring og kunnskapsdeling.

Stort potensiale i ny teknologi 

I helsesektoren kan tid være en kritisk faktor. Dette understreker behovet for samhandling i team og på tvers av organisatoriske skillelinjer. Samhandling handler primært om samarbeid mellom mennesker, men ny teknologi gir et stort potensial for ytterligere samhandling. Det er samarbeidet mennesker mellom, mellom organisasjoner og tjenestetilbydere som legger premisser for hvilken teknologi som kan styrke de allerede gode samarbeidsplattformene. 

Gunstig geografisk plassering 

Det er pekt på at Helse Stavangers område med sine 18 kommuner utgjør en geografisk konsentrert region der forholdene skulle ligge spesielt godt til rette for samhandling mellom helseforetak og kommuner. Det er stort potensial for samspill mellom spesialist- og primærhelsetjenesten med tanke på plasseringen av UiS, Stavanger Universitetssjukehus (SUS) og kommunene i Rogaland. Et ønske for forskningsnettverket er at en skal på lik linje med samhandling se på implementeringsaspektet, som er den store barrieren for at etablerte sannheter innen helsefaget faktisk blir effektuert i reell praksis. Vi har derfor som mål at regionen skal bli best i klassen på utrulling av forbedringer i operasjonell drift i helsebehandlingen. 

Samhandlingsreformen 

Reformen har som mål om å bedre folkehelse og helse- og omsorgstjenester på en bærekraftig måte. Dette innebærer at en større del av helsetjenestene skal leveres i kommunene. Et tettere samarbeid mellom kommuner og sykehus skal føre til bedre og raskere behandling for pasienter.  

Temaleder for samhandling er professor Marianne Storm

Temaområde

Simulering

Simuleringsbasert læring øker praktisk handlingskompetanse. Det er et viktig verktøy i ulike profesjonsutdanninger knyttet til helsesektoren og i kontinuerlig kvalitetsforbedringsarbeid i helsetjenesten.

Målet med simuleringstrening er å sikre best mulig pasientbehandling til enhver tid (Foto: Elisabeth Tønnessen).

Bruk av simuleringsbasert læring i helsesektoren øker kraftig – i utdanningssammenheng, i aktiv helsetjeneste, innen forskning og sertifisering, og ved utprøving av nye konsepter (f.eks. utstyr, prosedyrer, fysiske steder). Det er en økende anerkjennelse av at det eksisterer kompetansegap mellom kunnskapsbaserte guidelines/prosedyrer og faktisk utøvende helsetjeneste.

Må være relevant og effektiv

For å minske kliniske kompetansegap, må det utvikles simuleringsmetoder og teknologi som vil lette integrering av hyppig simuleringstrening i utdanningene og i aktiv helsetjeneste.

Det er mange krav til en god simulering enten det er ferdighetstrening eller tverrfaglig/profesjonell teamtrening. For å sikre at den er relevant og effektiv, det vil si at den adresserer reelle behov og bedrer behandlingskvalitet som igjen er viktig for pasientene, må vi sørge for at simulering inngår som en del av helhetlige forbedringsløp, støttet av objektive helsedata.

Med økende digitalisering av store mengder helsedata, maskinlæring/kunstig intelligens og automatiske raske tilbakemeldingssløyfer, vil det være mulig å kontinuerlig optimalisere simuleringstreningen.   

Ledende region innen simulering

Stavangerregionen har et bredt tverrfaglig nettverk av ulike aktører som har drevet med simuleringsbasert læring i flere tiår. Vi er den ledende regionen i landet innen helsetjenestesimulering og tilknyttet forskning.

Temaområdet «simulering» vil stimulere miljøer ved UiS (Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet og Det helsevitenskapelige fakultet), Stavanger Universitetssykehus, SAFER, NORCE, regional industri og andre relevante nasjonale og internasjonale aktører sammen i et tverrfaglig nettverk som skal arbeide for å utvikle og forske på nye modeller/strategier og teknologiske løsninger relatert til simulering for bedre helsetjeneste.  

Temaleder for simulering er professor Hege Ersdal

Kontakt:

51831242
Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet



Institutt for kjemi, biovitenskap og miljøteknologi
Førsteamanuensis
51831082
Det helsevitenskapelige fakultet



Fakultetsadministrasjonen HV
Seniorrådgiver