En ny artikkel fra SHARE beskriver helsemyndighetenes begrunnelser for og forventninger til en ny forskrift for ledelse og kvalitetsforbedring, og hvordan dette regelverket kan påvirke ledelse og evnen til resiliens i sykehus.
Visse reguleringsstrategier kan bedre ta høyde for kompleksiteten og variasjonen i helsetjenestene enn andre strategier. Studien identifiserte forskrift for ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (Kvalitetsforskriften) som et dynamisk, ikke-detaljert regelverk som oppfordrer sykehusledere til å ha oversikt over risikoer og tilpasse forbedringstiltak til egen kontekst.
Dette regelverket erstattet den tidligere Internkontrollforskriften som av helsetjenesten var karakterisert som språklig fremmedgjørende, lite levende og for byråkratisk anlagt. Det forelå derfor et behov for en modernisering av regelverket for kvalitet og sikkerhet. Kvalitetsforskriften fikk et nytt retorisk design som stadfestet at kvalitetsforbedring og risikostyring er ledernivåenes ansvar.
Funnene viste at det foreligger et stort handlingsrom innenfor regelverket, og at myndighetene forventer at sykehuslederne skal tilpasse risikohåndtering og kvalitetsforbedringsarbeidet etter størrelse, ressurser og aktiviteter på respektive klinikker; avdelinger; enheter. Funnene indikerte imidlertid usikkerhet tilknyttet hvorvidt helsepersonell kan makte å implementere forskriftskravene i daglig, praktisk arbeid.
Videre viste studien at det hersket uenighet om Kvalitetsforskriften virkelig var et reelt hjelpemiddel eller om den fortsatt var for teoretisk anlagt. I tillegg fremkom det begrenset involvering av klinikere i prosessen med å utvikle regelverket, og manglende fellesarenaer for refleksjon mellom myndighetsnivå, ledernivå og praktisk, klinisk nivå.
Studien gir innsikt i hvordan et ikke-detaljert regelverk for ledelse av kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten kan fremme fleksibilitet og tilpasning til kontekst. Mer spesifikt kan studien bidra til å påvirke hvordan myndighetene utvikler og designer fremtidig helselovgivning, med søkelys på kompleksitet, variasjon og involvering av klinikere som sentrale faktorer.
Les mer:
Sina F. Øyri m.fl. Exploring links between resilience and the macro-level development of healthcare regulation- a Norwegian case study. BMC Health Services Research, 2020