Prosjektet “the Geopolitics of Renewables Simulation” gir studenter mulighet til å delta i sanntids-simulert forhandlinger om internasjonal energi og klimapolitikk.
The Geopolitics of Renewables Simulation.
Erasmus+ Strategisk partnerskap.
Ghent University, Delft University of Technology, Technische Universität München.
Prosjektleder, førsteamanuensis Thomas Michael Sattich.
– Målet med simuleringen er å komme til en enighet som kan hjelpe til med å unngå klimaendringer.
– Målet med simuleringen er å komme til en enighet som kan hjelpe til med å unngå klimaendringer, sier lektor Thomas Michael Sattich, som også er prosjektleder.
Prosjektet som starter i mars og varer rundt to år, er et samarbeid mellom Ghent University, Delft University of Technology, Technische Universität München og Universitet i Stavanger. Prosjektet mottok 259 183 euro, nærmere 2,7 millioner kroner i støtte fra Erasmus+ Strategisk partnerskap. Pengene vil gå til utviklingen av simuleringen. 120 studenter fra pågående kurs på UiS og partnerskapsuniversitetene vil kunne bidra i utviklingsprosessen.
Læringsmiljø for studenter
Fornybar energi blir ofte sett på som en løsning på klimaendringer, likevel er det å planlegge og gjennomføre de nødvendige felles tiltakene vanskelig. Spesielt på internasjonalt nivå møter energiovergangen et komplekst sett av muligheter og utfordringer. Læringsplattformen tar sikte på å gi studentene en dyp forståelse av utfordringene og mulighetene knyttet til overgangen til fornybar energi.
– Internasjonale relasjoner er ikke noe nytt, men fornybar energi er det. Fornybar energi har en større rolle i disse relasjonene nå, sier Sattich.
Dersom klimabeskyttelse og bærekraft skal oppnås, må de internasjonale konsekvensene av ny energiteknologi forstås.
Hvordan fungerer det?
Sudetene som deltar, vil kunne velge ett av fire forskjellige land. Etter de har valgt, kan de ikke bytte. De kan også i en gruppe, fordele rollene innen det valgte landet. Slik gruppearbeid åpner for muligheten til å kunne samarbeide med studenter på de andre deltakende universitetene, noe som kan danne vennskap og bånd, på tvers av landegrenser. Selv om landene i simuleringen er oppdiktet, har alle forskjellige karakteristikker, ressurser, budsjett og forskjellige mål. Som deltaker ønsker man å gjøre det beste for sitt valgte land, noe som gjør at simulasjonen føles mer ekte. En kan se likhetstrekk fra ekte land, men ingen kan identifiseres som et spesifikt. Tanken er at simulasjonen gjør det mulig for studenter å utforske fag på en mer «gøy» måte, sammenlignet med å lese pensum og være på forelesning.
– Jeg tror dette er så gøy man kan få det på universitet, sier Sattich.
Dobbeltrolle
UiS' rolle i prosjektet er til dels en dobbeltrolle, som både deltaker og å overse og passe på at alt blir gjort riktig. Sattich forteller likevel at de hovedsakelig vil ta en mindre framtredende plass for å overse at prosessene skjer som planlagt. Enda en del av samarbeidet er Diku, Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høgare utdanning, som vil fungere som en mellommann mellom UiS og EU.