Hopp til hovedinnhold

Fleire gode dagar heime (HEIME)

Forskingsprosjektet HEIME skal styrka helsefremmande og tverrfagleg praksis i kommunale helse- og omsorgstenester til eldre som mottar tenester i heimen og til deira pårørande.

Publisert: Endret:
Fakta
Samarbeidspartnarar

Universitetet i Sørøst-Noreg (USN), Universitetet i Stavanger, Horten, Nome, Porsgrunn, Stavanger kommune, Stavanger/USHT Rogaland og Porsgrunn/USHT Telemark

Prosjektleiar

Grethe Eilertsen, professor ved USN

Prosjektleiar ved UiS

Marianne Storm, professor

Finansiering

16 millionar frå Noregs forskingsråd (NFR). Prosjektet får støtte frå dei fire kommunane Horten, Nome, Porsgrunn og Stavanger.

Budsjett UiS

6,7 millionar frå NFR er tildelt UiS

Prosjektperiode:

2021-2025

I prosjektet skal forskarar undersøka kva som er viktig for å få fleire gode dagar heime. (Illustrasjon: Philipp Dommen)

Eit aukande tal eldre har behov for profesjonell helsehjelp. Samtidig er kommuneøkonomien og tilgang til kvalifisert arbeidskraft avgrensa. Tenestene må derfor organiserast på måtar som dekker eldre sine hjelpebehov samtidig som dei er berekraftig for samfunnet.

Ein god kommunal strategi er å velja tiltak som gjer at eldre personar kan bu lengre heime samtidig som pårørande får trygd til å hjelpa. Dette er eit uttalt helsepolitisk mål og dessutan i samsvar med kva eldre sjølv ønsker.

Dette forskingsprosjektet skal utvikla kunnskap om kva eldre og pårørande opplever som viktig for å få fleire gode dagar heime, særleg kva faktorar som påverkar helsetilstanden, helsefremmande tiltak og samhandling mellom aktørane. Prosjektet skal bidra til auka helsekompetanse blant pasientar, pårørande og helsepersonell. Forbetra helsekompetanse er viktig for å fremma helse og livskvalitet, styrka eigenomsorg og førebygga sjukdom.

Helsefremmende faktorer for flere gode dager hjemme

Arbeidspakke 1 «Helsefremmende faktorer for flere gode dager hjemme» gjennomføres ved USN i samarbeid med Nome kommune og Porsgrunn kommune.

eldre par som holder hender
Foto: Shutterstock

Hjemmet har stor betydning for de fleste eldre og det å kunne bo hjemme kan være med på å ivareta den eldres integritet og velvære, og derigjennom oppleves helsefremmende. Det har de siste ti-årene vært en dreining fra å tilby eldre pleie og omsorg i sykehjem til i større grad å tilby helsetjenester i eget hjem. Den helsepolitisk målsetting om at eldre skal kunne bo i eget hjem så lenge som mulig samsvarer i stor grad med de fleste eldres ønsker å kunne bo hjemme, da forskning viser at de fleste eldre opplever hjemmet som den beste plassen å eldes, så fremt de får den hjelp og støtte de behøver for å kunne bli boende.

I dette prosjektet vil det utvikles kunnskap om hva eldre selv opplever som viktig for å få flere gode dager i eget hjem og hvilken betydning hjemmet har for de eldre. Da skrøpelighet og sansetap er faktorer som påvirker livskvaliteten og muligheten til å bli boende hjemme, vil dette ha et særlig fokus i prosjektet. Det vil videre utvikles kunnskap om hvilke faktorer som kan forutsi flytting til sykehjem og hva som karakteriserer eldre mottakere av hjemmetjenester som søker om sykehjemsplass. For å utvikle kunnskap om overnevnte vil data bli innhentet via intervjuer med eldre som mottar hjemmetjenester og IPLOS-registerdata. Prosjektet har et helsefremmende perspektiv hvor hensikten ikke bare er at eldre skal kunne få flere dager i eget hjem, men flere gode dager i eget hjem.

Stipendiat og veiledere i arbeidspakke 1 er Therese Hugøy, førsteamanuensis Anette Hansen (hovedveileder) og medveiledere professor Helle Falkenberg og professor Grethe Eilertsen.

Bærekraftig pårørendeomsorg til eldre hjemmeboende

Arbeidspakke 2 «Bærekraftig pårørendeomsorg til eldre hjemmeboende» gjennomføres ved USN i samarbeid med Horten kommune.

To kvinner ved siden av hverandre
Foto: Pexels

I tråd med helsepolitiske målsettinger yter pårørende til eldre hjemmeboende en betydelig omsorgsinnsats slik at de kan bo lengst mulig hjemme. Pårørende gjør praktiske oppgaver, steller og pleier, følger til sykehus og lege, har ansvar for medisiner, økonomi, hus og hjem. Mange pårørende erfarer dette som givende og meningsfullt. Samtidig viser forskning at det å være pårørende er krevende og slitsomt og kan føre til at pårørende selv blir syke og hjelpetrengende.

Prosjektet skal utvikle kunnskap om hva pårørende opplever som viktig, særlig med tanke på hvilke faktorer som påvirker helsetilstanden, helsefremmende tiltak og samhandling mellom ansatte i hjemmesykepleien, pasienten og de pårørende. Vi vil intervjue samboende / ektefeller og voksne barn til gamle hjemmeboende for å finne ut hvilke faktorer som er vesentlig for at pårørende som står i krevende omsorgsoppgaver skal mestre balansen mellom ivaretagelse av egen helse- og livssituasjon og den hjelpetrengende. Vi vil også se på samarbeid og samhandling mellom pasient, pårørende og de som yter hjemmesykepleie. Målet er å få kunnskap om hva som skal til for å støtte og styrke pårørende som omsorgsgivere overfor gamle hjemmeboende, og hvordan helsetjenestene kan bidra til at pårørende opprettholder egen helse i sin rolle som omsorgsgivere. Hensikten er at de pårørende har helse og kan mestre å yte omsorg for de gamle slik at både pasienter og pårørende får gode dager hjemme så lenge som mulig. Slik kan en bærekraftig eldreomsorg for fremtiden i større grad sikres.

Stipendiat og veiledere i arbeidspakke 2 er Hege Melilla Stokmo, professor Siri Tønnessen (hovedveileder) og medveiledere førsteamanuensis Beate Lie Sverre og professor Grethe Eilertsen.

Simulering og trening

Arbeidspakke 3 «Simulering og trening» gjennomføres ved UiS i samarbeid med Stavanger kommune.

Student og sykepleier under rapport i hjemmetjenesten
Foto: Nettop

Å fremme tiltak som gjør at eldre personer kan bli boende lenger hjemme og ha flere gode dager hjemme er en viktig helsepolitisk målsetting. Forbedret helsekompetanse hos den eldre, deres pårørende og blant helsepersonell er viktig for å styrke egenomsorg, unngå svekkelse av helsen og støtte den eldre i å bo lenger hjemme. Helsepersonell har behov for opplæring og kompetanse i å tidlig oppdage og håndtere endring i helsetilstanden til eldre personer. Tidligere forskning antyder et behov for å styrke tverrprofesjonelt samarbeid og å ta i bruk systematiske vurderingsverktøy i praksis.

Arbeidspakke tre «Simulering og trening» skal utforske bruk av tverrprofesjonell simulering for å trene helsepersonell i å utføre systematiske og tverrfaglige vurderinger av hjemmeboende eldres helsetilstand herunder skrøpelighet, syn og hørsel. Dette for å undersøke faktorer som påvirker helsetilstanden til eldre som mottar hjemmetjenester fra kommunen, for å bedre den eldre og pårørende sin helsekompetanse og for å kunne iverksette tiltak for å opprettholde helsen og egenomsorg. Videre skal arbeidspakken undersøke hvilken innvirkning kartlegging av helsetilstanden kan ha på samhandling mellom ulike tjenesteytere, og utforming av helsefremmende, bærekraftige og integrerte tjenester i kommunene slik at eldre får flere gode dager hjemme.

Stipendiat og veiledere i arbeidspakke 3 er stipendiat NN, professor Marianne Storm, førsteamanuensis Dagrunn Nåden Dyrstad, førsteamanuensis Peter Dickmann, professor Helle Falkenberg (USN) og professor Grethe Eilertsen (USN).

Samarbeidspartnere fra Stavanger kommune og Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) i Rogaland er rådgiver Stine Johansen Haaland, spesialrådgiver Bente Gunnarshaug, PhD stipendiat Randi Skumsnes og PhD leder USHT Rogaland Arnt Egil Ydstebø.

Forskarar ved UiS

Professor
51834158
Det helsevitenskapelige fakultet

Avdeling for folkehelse
Førsteamanuensis
51834260
Det helsevitenskapelige fakultet

Avdeling for kvalitet og helseteknologi
Professor II
Det helsevitenskapelige fakultet

Avdeling for kvalitet og helseteknologi

Les meir: