Hopp til hovedinnhold

Behandlingsbyrde blant pasienter med kronisk hjertesvikt

I en ny artikkel ser forskere ved UiS på sammenhengen mellom behandlingsbyrde, psykisk stress og helserelatert livskvalitet. De mener at behandlingsopplegget må forenkles og skreddersys til pasienten for å redusere behandlingsbyrden etter hjertesvikt.

Publisert: Endret:
Oda Karin Nordfonn
Oda Karin Nordfonn er postdoktor ved Det helsevitenskapelige fakultet og førsteforfatter av artikkelen.

Hjertesvikt er et klinisk syndrom som kjennetegnes ved at hjertet har redusert pumpefunksjon og at hjertet ikke klarer å tilføre nok blod for å forsyne kroppen med oksygen. En økende andel mennesker får hjertesvikt og i aldersgruppen over 65 år er forekomsten ca. 5-9%. Disse pasientene med hjertesvikt må håndtere både et krevende medisinsk behandlingsopplegg og egenhåndtering hjemme, noe som kan føre til behandlingsbyrde.

Behandlingsbyrde defineres som det egenomsorgsarbeidet som blir gitt/delegert til pasientene fra helsevesenet og den innvirkning det har på funksjon og livskvalitet. I denne studien er behandlingsbyrde målt i 9 ulike dimensjoner. Målet for denne studien var å måle nivå av byrde fra behandling og egenomsorg, og se på sammenhengen mellom behandlingsbyrde, psykisk stress og helserelatert livskvalitet.

Studien hadde et tverrsnittdesign og selvrapporterte data ble samlet fra 125 pasienter diagnostisert med hjertesvikt, alle med mild til moderat grad av hjertesvikt. Alle deltagerne hadde tilknytning til en sykepleieledet poliklinikk for pasienter med hjertesvikt. Ulike kliniske variabler som for eksempel antall daglige medikamenter og pasientenes tilleggsdiagnoser ble hentet fra medisinsk journal. I denne studien utførte vi analyser som beskrivende statistikk, og korrelasjonsanalyser som kontrollerte for variablene grad av hjertesvikt, alder og kjønn.

Deltagerne hadde en gjennomsnittsalder på 67 år, flest deltagere var menn (74,4%) og majoriteten hadde hjertesvikt på grunn av redusert ejeksjonsfraksjon (35.4 ±10.8), som er et av de viktigste enkeltmålene på hjertets pumpeevne. Behandlingsbyrdene med høyest gjennomsnittskår var mangelfull medisinsk informasjon, utfordringer med helsevesenet, og fysisk og mental utmattelse fra egenomsorg. Signifikante, positive sammenhenger ble observert mellom fysisk og mental utmattelse fra egenomsorg, begrensning på rolle og sosial aktivitet, og psykologisk stress og helserelatert livskvalitet. Vår studie fant at det ikke er selve «arbeidet» som påvirker stress og livskvalitet mest, men heller individets opplevelse av utmattelse fra egenomsorg.

Behandlingsbyrde er et viktig aspekt i hjertesviktbehandling fordi det gir informasjon om pasientens arbeidsbyrde knyttet til sykdommen. Denne studien løfter fram viktigheten av å forenkle og skreddersy behandlingsopplegg for å redusere behandlingsbyrde.

51832481
Det helsevitenskapelige fakultet



Avdeling for folkehelse
Postdoktor