Eldre fikk mer matlyst når de spiste sammen med andre

Først publisert 24. april 2021 på forskning.no. Tekst: Cathrine Sneberg

Det viser erfaringer fra prosjektet Måltidsvenn i Stavanger kommune.

Måltider er ofte samlingspunkter for å møtes og for gode samtaler med familie og venner. For eldre som bor alene, kan måltidene oppleves ensomme og gi dårligere matlyst.

Risikoen for underernæring blant eldre mennesker er høy og det å bo alene øker risikoen. Stavanger kommune har derfor testet ut et tilbud hvor sykepleiestudenter ukentlig spiser middag sammen med aleneboende eldre.

Studenter som måltidsvenner

Prosjektet Måltidsvenn ble gjennomført i to praksisperioder for 2. og 3. års sykepleierstudenter ved Universitetet i Stavanger i 2019. I prosjektet fikk aleneboende eldre som allerede mottok hjemmetjenester, besøk av studenter som måltidsvenner.

Nå har Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) i Rogaland, sammen med ernæringsfysiolog på Helsehuset i Stavanger og forskere ved Universitetet i Stavanger, evaluert prosjektet.

– I løpet av prosjektet har 23 sykepleierstudenter vært måltidsvenn for 23 aleneboende eldre. Over ni uker laget og spiste den eldre og studenten middag sammen en til to ganger i uken, forteller Malene Søiland.

Hun er universitetslektor ved Det helsevitenskapelige fakultet på Universitetet i Stavanger (UiS) og ansvarlig for praksis i hjemmetjenesten.

Målet var at studentene skulle bidra til god dialog og en fin ramme rundt måltidet for å oppnå større matglede blant aleneboende eldre med ernæringsrisiko.

– Ofte dekket de bordet med duk og pyntet med blomster og lys for å gjøre måltidet ekstra hyggelig. Studentene fortalte også at de tilsatte ekstra smør, olje eller fløte, eller ga de eldre en ekstra dessert, for å øke næringsinnholdet i måltidet der det var aktuelt, legger klinisk ernæringsfysiolog Ellen Kristine Frøyland Alne til.

Sykepleierstudenter kan være en ressurs

Rett etter prosjektperioden var ferdig intervjuet de 13 studenter og 4 eldre individuelt om deres erfaringer, den opplevde effekten av å dele måltider, og muligheter og utfordringer i denne typen ernæringstiltak.

– Vi fant at sykepleiestudenter med ekstra kunnskap om ernæring kan være et nyttig og bærekraftig tillegg til hjemmesykepleierne som ofte har begrensede ressurser og tid til den enkelte pasient. Studien vår fant flere forbedringer som kan ha positiv innvirkning på måltidsglede, appetitt, matinntak og vekt hos eldre, sier Kine Gjesdal, førsteamanuensis ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiS.

Å spise sammen kan påvirke trivsel og ernæring

– Å sette av god tid til måltidene var viktig for å bli kjent og skape en hyggelig atmosfære. De fleste studentene og eldre deltakere satte pris på å spise sammen og på samtalene, forklarer hun videre.

Men de opplevde også noen utfordringer. Blant annet syns noen studenter at det var vanskelig å komme inn i et privat hjem og spise sammen med noen de ikke kjente, eller at prosjektperioden var for kort til at de ble godt nok kjent. Noen av de eldre trakk seg også fra prosjektet fordi det opplevdes påtrengende.

Likevel fortalte de fleste eldre og sykepleierstudentene at besøkene påvirket humøret til de eldre på en positiv måte og at det var noe de så frem til.

– Jeg synes det er veldig positivt å ha noen å dele et måltid med. Jeg har problemer med å spise alene, så for meg er det veldig bra å spise sammen for da klarer jeg å spise mer, sa en av de eldre som ble intervjuet i studien.

Tverrfaglig samarbeid gir god oppfølging og omsorg

Ernæringsoppfølging av eldre er komplekst og mest vellykket når det gjennomføres i tverrfaglige team. Sykepleierstudentene opplevde sitt bidrag til teamet som verdifullt. Studentene samarbeidet med pasientene og informerte ansatte i hjemmetjenesten om det de observerte.

Dette resulterte i kontinuerlig forbedring og mer skreddersydde tilbud til pasientene.

Forskerne Søiland og Gjesdal forklarer at stadig flere eldre bor lenger hjemme, og sykdomsbyrden har økt og vil fortsette å øke. For å gi best mulig omsorg og riktig hjelp, mener de at samspisningsprosjekt som Måltidsvenn kan være et godt tilbud på grunn av tiden studenten og den eldre tilbringer sammen. Tett kontakt med hjemmesykepleierne er også nødvendig for å oppnå høy kvalitet på omsorgen.

Studien viste positive erfaringer for både studenter og eldre deltakere når andre måltidstiltak, som for eksempel måltider på eldresentre, ikke er aktuelt. Det gir også sykepleierstudentene verdifull ernæringskunnskap som de kan dra nytte av i sitt yrkesliv og de eldre får en viktig sosial arena som kan påvirke ernæringsrisikoen.

Forskerne anbefaler derfor kommuner å vurdere samspisningsprosjekter som Måltidsvenn, som et lavterskel- og lavkostnadstiltak, blant flere ernæringstiltak for pasienter i ernæringsmessig risiko. Fagrådgiver i USHT Rogaland, Tove Øie påpeker også at det blir viktig å se hvordan slike samspisingsprosjekt kan videreutvikles.

Om prosjektet

Måltidsvenn er et samarbeid mellom Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Rogaland (USHT Rogaland), sykepleierutdanningen ved UiS, hjemmebaserte tjenester i Hundvåg, Storhaug, Madla og Tjensvoll, og Frisklivssentralen på Helsehuset i Stavanger kommune. Prosjektet ble finansiert av innovasjons- og utviklingsmidler fra Stavanger kommune.