Hopp til hovedinnhold

Fedre vil delta mer på helsestasjonen i barseltiden

Mange fedre er ikke klar over alt som venter etter en fødsel. En ny studie viser at ansatte på helsestasjonen bør se hele familien og involvere far mer.

Publisert: Endret:
Foreldre med baby
Foreldreskap ble av fedrene sett på som et felles prosjekt. Flere uttrykte at de ønsket å være mer involvert i barseltiden.

Helsestasjonen skal hjelpe familier med å håndtere den nye situasjonen ved å gi råd, støtte og veiledning og bidra til vekst i foreldrerollen. Mange fedre ønsker å være involvert i barnets liv helt fra begynnelsen, og spille en viktig rolle som forelder og som støtteperson for mor.

– Likevel blir ikke alltid fars rolle som likeverdig forelder og omsorgsperson godt nok anerkjent i møte med helsestasjonstjenesten, forteller Bente Kristin Høgmo. Hun er helsesykepleier og forsker ved Universitetet i Stavanger.

Høgmo mener at det er behov for et sterkere familieperspektiv i barselomsorgen som ivaretar ulikheter i familiestruktur og ser den unike familien.

Som en del av hennes doktorgradsprosjekt, har hun intervjuet ti par om møtet med helsesykepleier og helsestasjonstjenesten ved hjemkomst og rundt seks til åtte uker etter fødselen.

Fedre visste lite om helsestasjonen

Å bli foreldre er en stor begivenhet. Den første tiden hjemme er fylt med både glede og bekymringer. I studien ble foreldreparene intervjuet sammen kort tid etter de kom hjem fra sykehuset. Etter barseltiden var over, ble fedrene intervjuet individuelt om sine forventninger og erfaringer.

Fedrene fortalte at de hadde lite eller ingen kunnskap om helsestasjonstilbudet på forhånd, noe som bidro til usikkerhet rundt hva de kunne forvente av oppfølging i barseltiden.

– Fars rolle som likeverdig forelder og omsorgsperson blir ikke godt nok anerkjent, sier Bente Kristin Høgmo ved Universitetet i Stavanger.
– Fars rolle som likeverdig forelder og omsorgsperson blir ikke godt nok anerkjent, sier Bente Kristin Høgmo ved Universitetet i Stavanger.

– En førstegangsfar fortalte at manglende kunnskap om hva som skulle skje og hva som var forventet av foreldrene, gjorde at han følte seg litt «blind» i sitt første møte med helsestasjonen, sier Høgmo.

Fedrene i studien mener at skriftlig og muntlig informasjon om helsesykepleiers rolle og helsestasjonstilbudet bør gis til begge foreldre før fødselen, noe som kan bidra til økt trygghet i den første tiden hjemme.

Fedre ønsker å bli mer involvert

Foreldreskap ble av fedrene sett på som et felles prosjekt. Flere uttrykte at de ønsket å være mer involvert i barseltiden.

– Samtidig opplevde de at all informasjon og kommunikasjon med helsesykepleier og helsestasjon gikk gjennom mor, noe som bidro til en følelse av å bli satt litt til side, forklarer forskeren.

I tillegg sa flere fedre at de følte at helsesykepleier ikke forventet at de skulle delta på konsultasjoner på helsestasjonen. Dette bidro til en følelse av å ikke være betydningsfull som omsorgsperson, og det ga et inntrykk av at oppfølgingen primært var for mor og barn.

– Denne følelsen kan unngås hvis helsesykepleiere i større grad fokuserer både på mødrenes og fedrenes individuelle behov, og ved å se det nyfødte barnet og foreldrene som en familieenhet, mener Høgmo.

Tidlig hjemmebesøk bidrar til trygghet

Fedrenes erfaringer med helsestasjonstjenesten varierte avhengig av kontakten og støtten de opplevde å få fra helsesykepleieren.

– Studier viser at det er positivt for både foreldre og barnet at barselomsorgen gir tett oppfølging den første tiden etter hjemkomst. Dette samsvarer med våre funn, sier Høgmo.

Hjemmebesøket av helsesykepleier ble av fedrene beskrevet som en opplevelse som bidro til trygghet de første dagene etter hjemkomst fra sykehuset.

Å få besøk av helsepersonell hjemme på foreldrenes egne premisser var svært positivt. For fedrene var det å kjenne seg trygg hjemme med et nyfødt barn sentralt.

– For en far som av ulike grunner manglet støtte fra egen familie, ble det ekstra betydningsfullt å ha et lavterskeltilbud som helsestasjonen å kunne henvende seg til, sier hun.

Må snakke mer om nybakte fedres psykiske helse

Selv om fedrene fortalte at det var fantastisk å bli far, uttrykte enkelte at de ikke var forberedt på de følelsesmessige reaksjonene som svangerskap, fødsel og barseltid brakte med seg.

– Ingen av fedrene i studien fikk tilbud om en kartlegging av sin psykiske helse eller tilbud om en samtale om temaet når barseltiden var slutt. Flere fedre sa at de savnet et tilbud om en slik samtale, forteller Høgmo.

En far uttalte at en invitasjon fra helsesykepleieren til en samtale om hans psykiske helse ville bidra til at han følte seg «litt mer tatt vare på … at noen passet litt på han som far også».

– Vi mener at helsesykepleiere i større grad må følge opp nybakte fedres psykiske helse i barseltiden. Å føle seg sett og inkludert er viktig for fedre når de skal tilpasse seg til den nye hverdagen, forklarer hun.

Ønsker et mer inkluderende helsestasjonstilbud

Å føle seg likeverdig i møte med helsesykepleier var viktig for fedrene som deltok i studien.

– De fedrene som opplevde at helsesykepleieren inkluderte dem i samtalen og var lyttende og opptatt av hvordan de hadde det, følte at helsesykepleieren hadde omsorg for dem også, sier Høgmo.

Bente Kristin Høgmo ønsker gjennom sin forskning å utvikle en familiefokusert oppfølgingsmodell med mulighet for individuell tilpasning. Denne skal være basert på både foreldres erfaringer og helsepersonells perspektiver på barselomsorg.

Videre håper hun at å belyse fedrenes erfaringer skal kunne bidra til en refleksjon rundt dagens barselomsorg og hvordan fedrene inkluderes i helsestasjonsarbeidet. For å ikke bekrefte fars rolle i familien kan være uheldig for alle parter i familien på sikt.

– Funnene våre gir dermed viktig kunnskap som kan bidra til en mer inkluderende og likestilt barselomsorg i kommunene, sier hun.

Først publisert 14. mai 2021 på forskning.no. Tekst: Cathrine Sneberg

Bente Kristin Høgmo mfl.: Going blindly into the women’s world: a reflective lifeworld research study of fathers’ expectations of and experiences with municipal postnatal healthcare servicesInternational Journal of Qualitative Studies on Health and Well-being, 2021. Doi.org/10.1080/17482631.2021.1918887

Kontakt:

Universitetslektor
51834509
Det helsevitenskapelige fakultet

Avdeling for folkehelse
Om prosjektet

Det finnes studier som i noen grad belyser mødres erfaringer, mens det i mindre grad fokuseres på fedres og helsepersonells perspektiver på barselomsorg. Formålet med prosjektet Familiesentrert og individuelt tilpasset barselomsorg er å utvikle ny kunnskap som kan bidra til å styrke barselomsorgen i kommunehelsetjenesten. Prosjektet har relevans for foreldre og blivende foreldre, samt helsesykepleiere og jordmødre som møter familier gjennom helsestasjonstjenesten.