Hopp til hovedinnhold

Forskningssamarbeid mellom kommuner og akademia

Fredag 11. november arrangerte Klyngesamarbeidet for forskning innen helse og velferd i Sør-Rogaland en samling om «Kunnskapsløftet i kommunene» i lokalene til Det helsevitenskapelige fakultet på UiS.

Publisert: Endret:

Solveig Sundt var dagens konferansier. Hun er senior forskningsrådgiver i Stavanger Kommune, og leder også arbeidsutvalget for klyngesamarbeidet i Sør-Rogaland, som igjen ledes av Stavanger Kommune. En rapport fra februar 2019 i det nasjonale utvalget Kommunenes strategiske forskningsorgan (KSF) foreslår et kunnskapssystem for fremtidig struktur og mulig finansieringsmodell for forskning innen helse og omsorgsområdet i kommunene. Blant annet foreslås det en grunnstruktur for arbeid på kommunenivå, der kommunene gjennom et klyngesamarbeid selv tar eierskap til sitt kunnskaps- og innovasjonsbehov og samarbeider om å definere relevante forskningstema.

Eli Karin Fosse er direktør for helse og velferd i Stavanger Kommune, og ønsket publikum velkommen i dagens første innlegg.

Kvinne som holder foredrag.
Eli Karin Fosse er direktør for helse og velferd i Stavanger Kommune, og holdt dagens første innlegg.

– Kunnskapsløftet i kommunene er et av fem satsningsområder. Hvis vi skal skaffe oss ny kunnskap må vi ha strukturer som bidrar med målrettet forskning. Dette kan oppnås i tett samarbeid med akademia og sykehusene, sier Fosse.

I november 2019 ble det avholdt et kick off-møte på Norsk Oljemuseum i Stavanger om fremtidens satsning på forskning innen helse og velferd. Her var de tre ovennevnte aktørene positive til å løfte forskning i kommunehelsetjenesten sammen. Våren 2020 ble det sendt ut invitasjon til alle 15 kommunene i Sør-Rogaland, der samtlige ga sin tilslutning. Deretter ble det avholdt et konstituerende møte i august samme år.

– Dette er den første formidlingsdagen til prosjektet, og det ligger mye symbolikk i at vi har den på UiS. Vi skal øke forskningsaktiviteten og samarbeidet. Klyngesamarbeidet er et stort og viktig steg i rett retning, sier Fosse.

Ønsker tettere samarbeid med kommunene

Eldar Søreide er dekan ved Det helsevitenskapelige fakultet ved UiS, og benyttet anledningen til å si hvor fornøyd han er med å arrangere samlingen i egne lokaler. På det første lysarket i presentasjonen hans sto det «akademia + kommunene = sant (?).

– Jeg har som mål at spørsmålstegnet i presentasjonsnavnet er borte etter dette innlegget. For å få til dette må vi gjøre samarbeidet enda tettere, sier Søreide.

Et av eksemplene på godt samarbeid som han trekker frem er HelseCampus Stavanger, som er en innovasjon- og samskapingsarena for helsetjenester, næringsliv, akademia, pasient og pårørende i Sør-Rogaland. Her er både Stavanger Kommune, Stavanger Universitetssykehus og UiS partnere.

Mann og kvinne som tar hverandre i hånden.
Eldar Søreide og Solveig Sundt er klare for å samarbeide fremover.

– Etter denne dagen har spørsmålstegnet på første lysark blitt til et utropstegn, avslutter Søreide.

– Vi må satse på forskning

Per Kristian Vareide er kommunedirektør i Stavanger Kommune, noe han har vært de siste ti årene. Han trekker frem at det har blitt gjort mye innenfor helse, og at gruppen de har vært bekymret for – eldre over 80 år – bruker mindre ressurser enn for noen år siden. Nå er det utenforskap og de yngre med kompliserte, sammensatte problemer som er den største utfordringen.

– Det vi sliter med er kunnskap. Vet vi nok om hvorfor ungdommer i større grad enn før sliter med psykisk helse? Dette er en stor samfunnsutfordring som kommunen står godt plantet i med begge bein, men vi mangler kunnskap om hvordan vi løser det, sier Vareide.

Mann som holder foredrag
Kommunedirektør Per Kristian Vareide ønsker mer forskning i Stavanger Kommune.

Han mener det må brukes penger på å utvikle denne kunnskapen. Frem mot 2025 har Stavanger Kommune satt av 70 millioner kroner til forskning i kommunen. Kommunedirektøren mener en mulig ambisjon er at 0,5 til 1 prosent av driftsbudsjettet skal settes av til forskning i «egenregi».

– Hvis vi begynner å bygge forskningsmiljø i kommunen og tett klyngesamarbeid med UiS og andre forskningsmiljøer begynner vi å bli en interessant kraft. Skal vi få en større del av «forskningskaken» til å handle om kommunen, må vi vise det gjennom egen handling og egen prioritering av forskning, sier Vareide.

Mann som holder foredrag.
Otto Christian Dahl mener det er behov for et kunnskapsløft i kommunene.
– Behov for et kunnskapsløft

Otto Christian Dahl er prosjektleder i KS, og jobber innenfor innovasjon og forskning. KS er kommunesektorens interesseorganisasjon, utviklingspartner og landets største offentlige arbeidsgiverorganisasjon. KS påtok seg rollen for å etablere Kommunenes strategiske forskningsorgan (KSF).

–  Endringstakten øker. Krisene overlapper hverandre, og utfordringene står i kø. De som står i front for utfordringene er kommunene. Helse og omsorg et tydelig eksempel på kunnskapsløftet som det er et stort behov for, sier Dahl.

Prosjektlederen henviser videre til at omtrent 50 prosent av landets helseutgifter brukes i kommunene. Men bare 10 prosent av helsesektorens forskningsmidler brukes på kommunale tjenester.

Mann som holder foredrag.
Kåre Birger Hagen er opptatt av forskning i kommunene.
Folkehelseinstituttet – produksjon og formidling

Kåre Birger Hagen er fagdirektør i Folkehelseinstituttet (FHI). Samfunnsoppdraget deres er å produsere, oppsummere og kommunisere kunnskap for å bidra til godt folkehelsearbeid og gode helse- og omsorgstjenester.

– Forskning i kommunene er en viktig og langsiktig investering, men det løser ikke utfordringene kommunene står i per dags dato. Mange beslutninger og prioriteringer må gjøres relativt raskt, og det tar flere år å gjennomføre god forskning som kan informere en beslutning, sier Hagen.

To kvinner som holder foredrag.
Fra venstre: Cille Sevild og Maria Bjerk snakket om forskningssamarbeid.
"Vi bygger et kunnskapssystem"

Cille Sevild er prosjektleder for klyngesamarbeidet i Stavanger Kommune, og er også kommunens første ph.d. Hun presenterte sammen med Maria Bjerk, som er forsker ved FHI.

– Hvorfor skal vi bygge et system for kunnskap? Det kan ta 17 år før forskningsresultater kommer til praksisfeltet. Derfor trenger vi forskning som er mer relevant, og praksisfeltet må si hvilken kunnskap de har behov for, sier Sevild.

– Vi i FHI har hjulpet kommunene med opplæring i forskningsmetodikken som vi bruker. Vi har også gått mer inn i dybden på hvordan forskningen kan bidra til kunnskapsbaserte beslutninger i kommunene, sier Bjerk.

Mann som holder foredrag.
Finn Thorbjørn Hansen snakket om filosofi innenfor forskning.
Filosofi og forskning - undring som fundament

Finn Thorbjørn Hansen er professor i anvendt filosofi ved Aalborg Universitet. Han startet sitt innlegg med å vise frem et prosjekt der sykepleiere har tatt bilde av hverandre for å vise hvordan arbeidshverdagen deres faktisk ser ut. Deretter presenterte han i detalj fire innfallsvinkler som er relevante for å forske i egen profesjonspraksis. Hva slags teoretisk kunnskap har jeg som helsearbeider vært påvirket av? Hva slags praktisk kunnskap er innebygd og nedfelt i min måte å drive helsearbeid på? Hva slags personlig kunnskap får jeg ved å reflektere over mine personlige og praktiske erfaringer som helsearbeider? Hvilken praktisk visdom kan jeg lære av den konkrete livserfaringen jeg/vi var i? Hansen hadde også med en rekke referanser til litterære- og estetiske verk som kan bidra til å belyse problemstillingene.

Eksempler på forskningssamarbeid
Kvinne som holder foredrag.

Hildegunn Sagvaag presenterte forskningsprosjektet ROP.

Kvinne som holder foredrag.

Kine Gjesdal presenterte forskningsprosjektet POINT.

Kvinne som holder foredrag.

Marianne Storm presenterte forskningsprosjektet HEIME.

Mann som holder foredrag.

Sigmund Hadland presenterte forskningsprosjektet BTI.

Videre holdt fire forskningsprosjekter der kommuner og akademia samarbeider tett innlegg. Først ut var et forskningssamarbeid om Tjenesteutvikling for personer med samtidige rus- og psykiske lidelser (ROP). Deretter ble POINT - Preventing an opioid epidemic in Norway: Focusing on treatment of chronic pain presentert. Fleire gode dagar heime (HEIME) var det neste forskningsprosjektet som fikk oppmerksomheten. Til slutt fikk samarbeidsprosjektet Bedre tverrfaglig innsats (BTI) ordet. Mot slutten av dagen fikk fire personer som tar doktorgrad i regi av kommunen presentere prosjektene sine.

Tekst og foto: Eigil Kloster Osmundsen