Hopp til hovedinnhold

Hva motiverer voksne pårørende til å hjelpe hjemmeboende foreldre med demens?

Blant pårørende kan demenssykdom medføre store belastninger. Forskere ved UiS har derfor sett nærmere på hva som motiverer voksne pårørende til å hjelpe foreldre med demens.

Publisert: Endret:
Voksen datter sammen med eldre dame
(Foto: Pexels)

Ifølge WHO lever anslagsvis 50 millioner mennesker med demens over hele verden. I Norge er antallet mellom 80.000 og 100.000 mennesker.

Demens er et økende folkehelseproblem. Sykdommen utgjør en stor påkjenning og utfordring både for den som rammes, de pårørende, helse- og omsorgstjenestene og samfunnet.

Som følge av dette beskriver regjeringens Demensplan 2020 hva som bør være standard for omsorg og støtte til personer med demens og deres pårørende

Rollen som pårørende er ofte knyttet til stress og belastning

Tall fra Folkehelseinstituttet viser at det til enhver tid finnes rundt 300 000 nære pårørende til demenssyke i Norge. Omsorgsbyrden er ofte slitsom og tung for pårørende.

– Pårørende til hjemmeboende personer med demens opplever ofte stress og redusert livskvalitet på grunn av deres omsorgsrolle. Opplevelsen av gradvis å miste sin nærmeste er en smertefull og ofte langvarig prosess, forteller Heidi Dombestein, doktorgradskandidat ved Universitetet i Stavanger.

Demenssymptomer kan i tillegg forstyrre samarbeidet mellom pasienter og helsepersonell, noe som gjør at pårørende blir en viktig ressurs for både den med demens og fagpersonene.

– Det er derfor nødvendig at sykepleiere og annet helsepersonell er klar over den pårørendes situasjon for å kunne identifisere potensielle utfordringer og igangsette støtte som ivaretar pårørendes egne behov, forteller hun videre.

Voksne barn som pårørende til foreldre

Mens ektefeller er mer sannsynlig til å ta på seg omsorgsrollen på fulltid, vil voksne barn ofte kombinere denne med arbeid og ansvar overfor egen familie. Likevel skiller forskningen innen feltet i liten grad ektefeller fra voksne barn.

Dombestein ser derfor nærmere på hva som motiverer voksne barn til å hjelpe hjemmeboende foreldre med demens i sitt doktorgradsprosjekt. I ny forskning presenterer hun resultater fra intervju med 21 sønner og døtre som var pårørende til foreldre med demens som nylig hadde flyttet på sykehjem.

Hva motiverer de voksne pårørende?

Til tross for utfordringene og belastningen, uttrykte de voksne pårørende i denne studien positive grunner til å bli og forbli pårørende for foreldre med demens.

Tre kategorier ble identifisert som de viktigste motivasjonsdriverne for voksne barn som pårørende:

  1. Gode relasjoner (til foreldre med demens, foreldrenes ektefelle, familie og andre personer rundt dem, samt til helsepersonellet)
  2. Kompetanse (i håndtering av demens, og knyttet til foreldres behov)
  3. Selvbestemmelse (valgfrihet relatert til når og hvilke oppgaver man hjelper til med).

De pårørende fremhevet relasjon som sin viktigste motivasjonsdriver. Disse resultatene viser at sykepleiere og annet helsepersonell bør verdsette viktigheten av gode relasjoner når de samhandler med og gir støtte til pårørende. Slik støtte kan være systematisk involvering av pårørende i forelderens helsetilbud eller å kunne gi den pårørende et pusterom når hun eller han har behov for det.

– Basert på våre resultater anbefaler vi at pårørende får tilbud som kan øke deres kunnskaper om demens, i tillegg til å gi dem tilpasset støtte og veiledning, legger Dombestein til.

Tekst: Cathrine Sneberg

Referanse:

Heidi Dombestein m.fl (2020) Caring for home‐dwelling parents with dementia: A qualitative study of adult‐child caregivers' motivation. Nursing Open. https://doi.org/10.1002/nop2.587

Les mer om pårørendeforskning

Meld deg på Pårørendekonferansen 2021

Meld deg på årets digitale Pårørendekonferanse som streames onsdag 22. september kl 10.00-15.00 med tema «Bærekraft – kr...

Pårørande si rolle i kreftbehandling

Disputas: Sjukehusa kan heve kvaliteten i kreftomsorga dersom dei lærer av tilbakemeldingane og erfaringane frå dei pårø...

Hva nå for pårørende?

KRONIKK: Bent Høie har gitt oss en nasjonal pårørendestrategi. Men hva er strategien? spør koordinator for Nettverk for ...

Hvordan kan vi bidra til at eldre får leve flere gode dager hjemme?

Sammen med Universitetet i Sørøst-Norge og fire samarbeidskommuner, har UiS fått 16 millioner fra Forskningsrådet til fo...

Nasjonal pårørandestrategi er lagt fram

Strategien og handlingsplanen til regjeringa skal bidra til at pårørande blir anerkjent som ein ressurs og at dei kan l...

Sykehusene får ny guide for å involvere de pårørende til kreftpasienter

Det kan øke sikkerheten for pasientene, mener eksperter.

Digital samling i Nettverk for pårørendeforskning

Den årlige samlingen i Nettverk for pårørendeforskning ble avviklet digitalt på grunn av den utfordrende Korona-situasjo...

Metoder for brukerinvolvering i tilsyn og regulering i helsetjenesten

En ny artikkel fra SHARE og samarbeidspartnere handler om hvordan brukerinvolvering er en del av regulering og tilsyn i ...

Familien må med i rusbehandlinga

Rusbehandling blir mest effektiv dersom familien involveres. Kvifor skjer det så sjeldan då? spør sosiolog Anne Schanche...

Nettverk for pårørendeforskning

Nettverk for pårørendeforskning samler fag- og forskningsmiljøer, representanter fra praksisfeltet og andre interessegru...

Motiverte pårørende: Tre ting som kreves for å stå i stormen

KRONIKK: Voksne pårørende er livsviktige for personer med langvarig sykdom og for velferdsstaten. Nyere forskning har sa...

Derfor må vi høre de etterlattes stemme når pasienter dør

KRONIKK: Involvering av etterlatte i tilsynssaker i helsevesenet styrker kvaliteten i saksbehandlingen, skriver Lene Sch...

Kreftomsorgen blir bedre om de pårørende blir hørt

Kreft rammer ikke bare pasienten, men også pasientens nærmeste. En ny studie viser at kreftomsorgen kan bli betydelig be...

Hvordan involvere etterlatte etter uønskede hendelser i helsetjensten?

En ny perspektivartikkel fra SHARE reflekterer over hvordan man kan involvere familier i undersøkelser når pasienter dør...

Rapport: De etterlatte ved hendelsesbaserte tilsyn av dødsfall - en evaluering

Forskere ved SHARE har bidratt til en uavhengig evaluering av et nytt tiltak for å involvere etterlatte i en tilsynspros...

Pårørende betyr trygghet for eldre pasienter

Eldre syke stiller ingen spørsmål, setter ingen krav og vil ikke blande seg inn i legens jobb. Derfor spiller de pårøren...