Kronikken «Det er ikke farlig å ha vondt» er mest lest i 2021

UiS-forsker Siv Hilde Berg stiller spørsmål om helsetjenesten er på feil kurs i kronisk smerterehabilitering med bruk av enkle kognitive intervensjoner.

Publisert Sist oppdatert
Bildet viser Siv Hilde Berg, som har skrevet kronikken som denne nyhetsartikkelen handler om.
Siv Hilde Berg er overveldet over responsen hun har fått på kronikken sin. Foto: privat

I kronikken bruker Berg seg selv som pasient for å reflektere over faget og pasientsikkerhet i kronisk smertebehandling. Kronikken er hittil det mest leste debattinnlegget i Tidsskrift for Norsk Psykologforening i 2021, og har blitt lest over 11 000 ganger.

Kronikken har engasjert pasienter og helsepersonell, og det har vært hyppig delt og kommentert på Facebook i ulike fora. Berg er til daglig postdoktor ved Det helsevitenskapelige fakultet ved Universitetet i Stavanger. Hun er utdannet psykolog og har selv jobbet som kognitiv terapeut. Hun disputerte for doktorgraden i helse og medisin ved UiS 1. oktober 2020.

– Jeg er overrasket over responsen. Både pasienter og helsepersonell har bidratt med svært nyttige erfaringer og har bidratt aktivt med refleksjoner om hvordan praksis kan forbedres, sier Berg.

Overveldende respons

Kronikken har antakelig satt mer dagsorden enn det hun forventet på forhånd. Berg har blitt kontaktet av mange pasienter. Flere med pasienterfaringer har kommentert i ulike pasientforum på Facebook, sendt henne meldinger, eposter og tekstmeldinger. De kjenner seg svært godt igjen i beskrivelsene. Det har vært en tydelig respons på at de er lei av å bli invalidert; å oppleve at deres følelser og opplevelser ikke blir tatt på alvor:

– De føler seg umyndiggjorte som pasienter, og at de ikke blir sett på som et individ i kronisk smertebehandling. Flere føler seg også maktesløse i systemet. De opplevde kronikken satte ord på nettopp det de selv opplevde, påpeker hun.

Vektlegger flere parametere for pasientskade

Noen som tok kontakt fortalte om urovekkende psykologiske reaksjoner fra rehabiliteringsopphold, slik som reaktivering av PTSD og tap av tillit til helsetjenesten. UiS-forskeren mener dette illustrerer at pasientskade ikke kun kan forstås som en fysisk målbar skade, men at det også omfavner psykologisk opplevd sikkerhet. Dette fant jeg og mine kolleger også i forskningen på pasientsikkerhet i mental helse.

– Når pasienter mister tillit til helsepersonell og helsetjenesten trekker de seg ofte unna behandlingen. Dette ser man spesielt innen det psykiske helsefeltet. Det er også kjent at pasienterfaringer er assosiert med klinisk effektivitet og pasientsikkerhet på tvers av ulike områder av helsetjenesten. Det betyr at slike pasienterfaringer ikke kan ses på som isolert subjektive erfaringer. Det å jobbe for at det er gode pasienterfaringer i kronisk smertebehandling vil øke sannsynligheten for at behandlingen er effektiv og trygg, sier UiS-forskeren.

Aktuelt tema for pasientsikkerhetsforskning

Flere pasienter har sagt at kronikken ga dem et håp om at deres stemme er viktig, og noen har spurt om hvordan de kan bidra med å bruke sin stemme.

– Det kan være aktuelt å komme tilbake til flere av henvendelsene og invitere personene inn i et forskningspanel, hvor de kan gi innspill i ulike faser i et forskningsprosjekt innen kronisk smertebehandling og pasientsikkerhet, understreker kronikkforfatteren.

Pasienterfaringene bør hentes inn systematisk og ses opp mot parametere for kvalitet og sikkerhet ved behandlingen. Vi trenger å forstå hvordan pasientskade kan forstås i kronisk smertebehandling, og hva som kjennetegner gode forløp for ulike pasienter. 

– Helsepersonell kan i større grad lære av pasientene

Bildet viser en illustrasjon der pasienten virker frustrert i behandling med behandlere.
Hilde Thomsen sin illustrasjon til kronikken.

Kronikken illustrerer også at det er mye læring å hente i å bruke pasienterfaringer innen utdanning av helsepersonell. Flere helsepersonell har kommentert at det er tankevekkende å lese hvordan behandling kan oppleves fra et pasientperspektiv, og at det bidro til at de tenkte mer over egen praksis. En høyskolelærer foreslo at kronikken skulle bli satt som pensum i fysioterapiutdanningen.

– Det som var uventet, var at det også var et læringsutbytte for pasientene. Flere pasienter har gitt tilbakemelding på at de forsto bedre hva helsepersonell forsøker på. Pasientene forsto at det ikke var dem det var noe galt med, men at det var noe som skurret i praksis når helsepersonellet de møtte konsekvent unngikk å prate om smerte, forklarer hun videre.

Pasienterfaringer må ifølge henne også innhentes systematisk i tjenestene, slik at det gis mulighet for læring og forbedring. Pasientene påpeker noe helt sentralt her; de opplever at de ikke når frem i de offentlige kanalene, slik som klager på avdelingsnivå, men også til tilsynet.

Ønsker mer åpenhet mellom de involverte personene

– Det må bli lettere for pasienter å bli hørt, og pasienter må føle seg trygge på at de kan klage uten at det går utover dem i behandlingen. Læring av feil og design av slike meldesystemer er kompliserte. Det handler også som å designe en sikkerhetskultur for hvordan helsetjenesten behandler slike klager. Hvis årsaken til svikt kun legges på helsepersonellet, gir det grobunn for en ukultur hvor det individuelle helsepersonell frykter straff. Dette kan ha utilsiktede konsekvenser for pasientbehandlingen og for læring. Pasienterfaringer og klager må brukes til å løfte praksisfeltet på en systematisk måte, sier UiS-forskeren.

Her mener hun for eksempel at det trengs flere psykologer inn i somatikken som kan bistå i veiledning av ikke-psykologfaglig utdannet personell innen kognitive intervensjoner og andre psykologiske behandlingsmetoder for kronisk smerte. Hun tror også det er viktig å se hele pasienten, og forstå sammenhengen mellom kroniske smerter og kropp, bevegelse, psyke, kosthold, og totalen av belastninger i livet.

Oppretter ny spesialisering

Psykologforeningen oppretter nå en spesialisering i klinisk helsepsykologi, hvor nettopp kronisk smertebehandling i somatikken inngår. Jeg håper at kronikken i psykolog-tidsskriftet kan bidra til at saken blir satt på dagsorden, og at det vekker en faglig debatt om hvordan psykologgruppen kan bidra til bedre kronisk smertebehandling, sier postdoktoren.

– I psykologisk behandling handler det mye om hva som fungerer for hvem. Pasienter håndterer smerte ulikt. Denne variabiliteten må også kronisk smertebehandling romme, sier Berg avslutningsvis.

Teksten sto på trykk første gang i Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 58, nummer 12, 2021, side 1057-1059.  Les kronikken her: https://psykologtidsskriftet.no/kronikk/2021/12/det-er-ikke-farlig-ha-vondt

Aktuelt fra Det helsevitenskapelige fakultet

Pleiepersonell sitt møte med døden i fleirkulturelle arbeidsfellesskap på sjukeheim

Anne Kristine Ådland har forska på korleis pleiepersonell i sjukeheim opplever og handterer møtet med døden. Studien kas...

Effektiv bruk av videokonsultasjoner krever økt trygghet blant helsepersonell

Joanna Barbara Baluszek har forsket på hvordan helsepersonells selvtillit påvirker deres bruk av videokonsultasjoner i s...

Utvikling av verktøy for ikkje-tekniske ferdigheiter for operasjonssjukepleiarar

Irene Sirevåg har forska på operasjonssjukepleiarars ikkje-tekniske ferdigheiter. Desse ferdigheitene er avgjerande for ...

Sensorteknologi, datafangst og kunstig intelligens for tidlig å oppdage forverret helsetilstand

Helseaktører i regionen og kunnskapsrike gjester fra både inn og utland belyste viktig tematikk på seminar i HelseCampus...

Helseministeren fikk presentert nye teknologiske løsninger

Under sin eldreturné besøkte helseminister Jan Christian Vestre HelseCampus Stavanger for å se hvordan nye teknologiske ...

Feiret fullført helsevitenskapelig mastergrad

Denne uken kunne masterstudentene ved Det helsevitenskapelige fakultet slippe jubelen løs. Etter innlevering av masterop...

Sjukepleiarar som realiserer seg, blir verande i jobben

Det er meldt om stor mangel på sjukepleiarar. Linda Horne Mæland har forska på norske helsesjukepleiarar for å forstå me...

Sykepleierstudenten Andreas drømmer om å bli redningsmann

Andreas Torjussen Osgjelten går tredje året på sykepleierutdanningen ved Universitetet i Stavanger. Han har drømt om å j...

Hvordan håndterte ledere i hjemmetjenesten pandemien?

En ny studie ved SHARE – Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten har undersøkt helsepersonell sine erfaringer ...

Menn i sykepleien: - Det er ikke bare én fasit på hva god omsorg er

– Som menn kan vi ofte bidra på en annen, men like god måte i en krevende livssituasjon eller omsorgssituasjon, sier syk...

Tilsyn etter alvorlige hendelser på sykehus

En ny studie fra SHARE – Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten har undersøkt hvordan tilsyn blitt gjennomfør...

Å skreddersy helsetjenester: Ungdom som deltakere i tjenesteutvikling av psykisk helsevern

Bekymringen for ungdommens psykiske helse er et globalt fenomen som skaper overskrifter, også utenfor Norges grenser. Fr...

Fremtidens sykepleier(utdanning) – en felles utfordring

Over 200 personer deltok på et arrangement arrangert av Det helsevitenskapelige fakultet ved UiS, der tematikken var hvo...

Sikkerhet for både ansatte og pasienter- hvordan håndterer ledere det?

En ny artikkel fra SHARE handler om hvordan virksomhetsledere i sykehjem opplever og håndterer å ha ansvar for ansattes ...

De skal bli sykepleiere. Hva tenker de om utdanningen og yrket?

Sykepleierstudentene Brage, Ida og Eirik forteller om en sosial og hektisk studiehverdag og ønsket om et meningsfylt yrk...

Veien videre for helsesektoren: innovasjon, samarbeid og brukerinvolvering

HelseCampus Stavanger-dagen 24. januar omhandlet hvordan vi møter fremtidens utfordringer i helsesektoren og hva som ska...

Resiliens og regulering – en motsetning eller en smart kombinasjon i arbeidet med å forbedre helsetjenestene fremover?

Forskere ved SHARE - Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten mener at regulatorisk resiliens bør spille en sen...

Samarbeidsavtale med NORCE om helse

Det helsevitenskapelige fakultet, UiS og Norwegian Research Centre (NORCE) har inngått en samarbeidsavtale tilknyttet et...

Nakne tal - ein podkast om statistikk

PODKAST: – Det å bruka feil oppsummeringstal for å beskriva eit datasett er veldig, veldig nært det å lyga, seier statis...

Magnus studerer paramedisin

Det er en veldig givende utdanning, i et fagfelt som er i stadig utvikling. Her får man muligheten til å utvikle seg mye...