Kronikken «Det er ikke farlig å ha vondt» er mest lest i 2021

I kronikken bruker Berg seg selv som pasient for å reflektere over faget og pasientsikkerhet i kronisk smertebehandling. Kronikken er hittil det mest leste debattinnlegget i Tidsskrift for Norsk Psykologforening i 2021, og har blitt lest over 11 000 ganger.

Kronikken har engasjert pasienter og helsepersonell, og det har vært hyppig delt og kommentert på Facebook i ulike fora. Berg er til daglig postdoktor ved Det helsevitenskapelige fakultet ved Universitetet i Stavanger. Hun er utdannet psykolog og har selv jobbet som kognitiv terapeut. Hun disputerte for doktorgraden i helse og medisin ved UiS 1. oktober 2020.

– Jeg er overrasket over responsen. Både pasienter og helsepersonell har bidratt med svært nyttige erfaringer og har bidratt aktivt med refleksjoner om hvordan praksis kan forbedres, sier Berg.

Overveldende respons

Kronikken har antakelig satt mer dagsorden enn det hun forventet på forhånd. Berg har blitt kontaktet av mange pasienter. Flere med pasienterfaringer har kommentert i ulike pasientforum på Facebook, sendt henne meldinger, eposter og tekstmeldinger. De kjenner seg svært godt igjen i beskrivelsene. Det har vært en tydelig respons på at de er lei av å bli invalidert; å oppleve at deres følelser og opplevelser ikke blir tatt på alvor:

– De føler seg umyndiggjorte som pasienter, og at de ikke blir sett på som et individ i kronisk smertebehandling. Flere føler seg også maktesløse i systemet. De opplevde kronikken satte ord på nettopp det de selv opplevde, påpeker hun.

Vektlegger flere parametere for pasientskade

Noen som tok kontakt fortalte om urovekkende psykologiske reaksjoner fra rehabiliteringsopphold, slik som reaktivering av PTSD og tap av tillit til helsetjenesten. UiS-forskeren mener dette illustrerer at pasientskade ikke kun kan forstås som en fysisk målbar skade, men at det også omfavner psykologisk opplevd sikkerhet. Dette fant jeg og mine kolleger også i forskningen på pasientsikkerhet i mental helse.

– Når pasienter mister tillit til helsepersonell og helsetjenesten trekker de seg ofte unna behandlingen. Dette ser man spesielt innen det psykiske helsefeltet. Det er også kjent at pasienterfaringer er assosiert med klinisk effektivitet og pasientsikkerhet på tvers av ulike områder av helsetjenesten. Det betyr at slike pasienterfaringer ikke kan ses på som isolert subjektive erfaringer. Det å jobbe for at det er gode pasienterfaringer i kronisk smertebehandling vil øke sannsynligheten for at behandlingen er effektiv og trygg, sier UiS-forskeren.

Aktuelt tema for pasientsikkerhetsforskning

Flere pasienter har sagt at kronikken ga dem et håp om at deres stemme er viktig, og noen har spurt om hvordan de kan bidra med å bruke sin stemme.

– Det kan være aktuelt å komme tilbake til flere av henvendelsene og invitere personene inn i et forskningspanel, hvor de kan gi innspill i ulike faser i et forskningsprosjekt innen kronisk smertebehandling og pasientsikkerhet, understreker kronikkforfatteren.

Pasienterfaringene bør hentes inn systematisk og ses opp mot parametere for kvalitet og sikkerhet ved behandlingen. Vi trenger å forstå hvordan pasientskade kan forstås i kronisk smertebehandling, og hva som kjennetegner gode forløp for ulike pasienter. 

– Helsepersonell kan i større grad lære av pasientene

Kronikken illustrerer også at det er mye læring å hente i å bruke pasienterfaringer innen utdanning av helsepersonell. Flere helsepersonell har kommentert at det er tankevekkende å lese hvordan behandling kan oppleves fra et pasientperspektiv, og at det bidro til at de tenkte mer over egen praksis. En høyskolelærer foreslo at kronikken skulle bli satt som pensum i fysioterapiutdanningen.

– Det som var uventet, var at det også var et læringsutbytte for pasientene. Flere pasienter har gitt tilbakemelding på at de forsto bedre hva helsepersonell forsøker på. Pasientene forsto at det ikke var dem det var noe galt med, men at det var noe som skurret i praksis når helsepersonellet de møtte konsekvent unngikk å prate om smerte, forklarer hun videre.

Pasienterfaringer må ifølge henne også innhentes systematisk i tjenestene, slik at det gis mulighet for læring og forbedring. Pasientene påpeker noe helt sentralt her; de opplever at de ikke når frem i de offentlige kanalene, slik som klager på avdelingsnivå, men også til tilsynet.

Ønsker mer åpenhet mellom de involverte personene

– Det må bli lettere for pasienter å bli hørt, og pasienter må føle seg trygge på at de kan klage uten at det går utover dem i behandlingen. Læring av feil og design av slike meldesystemer er kompliserte. Det handler også som å designe en sikkerhetskultur for hvordan helsetjenesten behandler slike klager. Hvis årsaken til svikt kun legges på helsepersonellet, gir det grobunn for en ukultur hvor det individuelle helsepersonell frykter straff. Dette kan ha utilsiktede konsekvenser for pasientbehandlingen og for læring. Pasienterfaringer og klager må brukes til å løfte praksisfeltet på en systematisk måte, sier UiS-forskeren.

Her mener hun for eksempel at det trengs flere psykologer inn i somatikken som kan bistå i veiledning av ikke-psykologfaglig utdannet personell innen kognitive intervensjoner og andre psykologiske behandlingsmetoder for kronisk smerte. Hun tror også det er viktig å se hele pasienten, og forstå sammenhengen mellom kroniske smerter og kropp, bevegelse, psyke, kosthold, og totalen av belastninger i livet.

Oppretter ny spesialisering

Psykologforeningen oppretter nå en spesialisering i klinisk helsepsykologi, hvor nettopp kronisk smertebehandling i somatikken inngår. Jeg håper at kronikken i psykolog-tidsskriftet kan bidra til at saken blir satt på dagsorden, og at det vekker en faglig debatt om hvordan psykologgruppen kan bidra til bedre kronisk smertebehandling, sier postdoktoren.

– I psykologisk behandling handler det mye om hva som fungerer for hvem. Pasienter håndterer smerte ulikt. Denne variabiliteten må også kronisk smertebehandling romme, sier Berg avslutningsvis.

Teksten sto på trykk første gang i Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 58, nummer 12, 2021, side 1057-1059.  Les kronikken her: https://psykologtidsskriftet.no/kronikk/2021/12/det-er-ikke-farlig-ha-vondt