Hva skal det satses på innen arbeid og helseområdet de neste årene? Det var hovedsak i nasjonalt fagråd for arbeid og helse sitt møte 3. desember 2020.
Nasjonalt fagråd for arbeid og helse skal styrke myndighetenes fagrolle ved å gi kunnskapsbaserte råd på fagområdet arbeid og helse. Fagrådet er bredt sammensatt av brukerrepresentanter, fagpersoner og forskere.
Professor Randi Wågø Aas, som er leder for forskningsgruppen PARTAKE – deltagelse i skole, arbeidsliv og behandling ved Det helsevitenskapelige fakultet, er medlem av fagrådet.
– Fagråd for arbeid og helse er det eneste nasjonale fagrådet som driftes av et sekretariat sammensatt av to direktorat – Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet. Det har stor verdi, forteller hun.
Bygge ned siloer mellom NAV og helsetjenester
Siden 2016 har den nasjonale strategien for arbeid og helseområdet Arbeid og helse – et tettere samvirke gitt retning for dette viktige området.
– Denne første strategien vektla betydningen av å bygge ned siloene mellom NAV og helsetjenesten, i tillegg til en ytterligere satsning på felles politikk og forskning på dette området, sier Aas.
Ett av tiltakene var å etablere et nasjonalt fagråd innen arbeid og helse.
Ny nasjonal strategi for arbeid og helse
Når fagrådet skulle begynne prosessen med å revidere den nasjonale strategien i slutten av 2019 ble det besluttet at flest mulig skulle involveres i dette arbeidet. Arrangementet Åpen arena 2020 fikk i mandat å involvere fagmiljøene i Norge.
– Resultatene fra utstrakt delinger og drøftinger blant 150 deltakere over to dager ga 50 innspill til strategien. I det siste møtet som ble avholdt i det nasjonale fagrådet 3. desember 2020 ble innspillene ytterligere konkretisert, forteller Aas.
Temaer som brukerinvolvering, digitalisering, metode- og modellutvikling, inkluderende arbeidsliv og videre satsning på egne møtesteder og programmer for arbeidshelseforskning var noe av det som ble drøftet. Hvilke temaer det er viktigst å erverve ny kunnskap om nå ble også tatt opp, samt hvordan en i større grad fremover kan implementere kunnskapsbaserte tiltaksmodeller til mer ordinære tjenester, og for flere grupper.
Større fokus på kommunale helsetjenester
– Det er også et brennhett tema hvordan en skal få en primærhelsetjeneste til å fungere godt og sammenhengende for de mange som står utenfor arbeidslivet, fortsetter hun.
Bedriftshelsetjenesten er primærhelsetjeneste for de som har en arbeidsgiver. Cirka 100.000 er sykmeldte til enhver tid, mens mottakere av arbeidsavklaringspenger omfatter cirka 120.000 personer. For den sistnevnte gruppen er det cirka 1 av 3 som har en arbeidsgiver.
De cirka 365.000 på uføretrygd kommer i tillegg. Derved er det over 400.000 personer som kan trenge helsefremmende og rehabiliterende primærhelsetjenester der arbeid og helse vektlegges.
– En slik gruppe er de med redusert funksjonsevne. Her må vi også jobbe med lovgivning og rolletolkning for kommunehelsetjenesten, sier forskeren.
Digital samling
I det nasjonale rådet er de vant til fysiske møter, og de har reist rundt i Norge på besøk til de ulike medlemmene i fagrådet.
– Men, med meget god regi ble det digitale møtet svært fruktbart. Ulempen er at det er færre som deltar som observatører når det er digitalt. Observatørene har en svært viktig funksjon i mingleområdet da de representerer både direktorat, departement og praksisfeltet, avslutter hun.