Hopp til hovedinnhold

Samvalg for ungdom med psykiske lidelser

Disputas: Hvis ungdom som er innlagt for psykiske lidelser får være med å bestemme hvordan behandlingen skal foregå, øker sjansen for at de faktisk har nytte av behandlingen.

Publisert: Endret:

Stig Bjønness
Stig Bjønness er utdannet psykiatrisk sykepleier og kognitiv terapeut, med 15 års erfaring fra Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling ved SUS. Han er førsteamanuensis ved UiS.

Det viser doktorgradsarbeidet til Stig Bjønness. Han forsvarte avhandlingen Brukermedvirkning og samvalg i døgnbehandling av ungdom med psykisk lidelse da han disputerte for ph.d.-graden i helse og medisin ved UiS 22. april 2022.

De fleste psykiske lidelsene oppstår i ungdomstida, mens hjernen reorganiseres og ungdom er på sitt mest sårbare. Rapporter fra blant annet Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom), Riksrevisjonen og Barneombudet slår alarm om at alvorlige psykiske lidelser blant ungdom øker, og helsetjenestene er ikke er rustet til å håndtere dette.   

Ungdom er forskjellige fra barn og voksne, og det er viktig at helsetjenestene er tilpasset aldersgruppen. Tradisjonelt har pasienten vært den passive som tar imot råd og behandling fra de profesjonelle, men nå er det i ferd med å endres, ifølge Bjønness.

– Vi kaller det for samvalg når pasienten er med å ta avgjørelser om egen behandling. På den måten flyttes fokuset mer over på ungdommene sitt behov. Forskning viser at dette er godt egnet i behandlingen av psykiske lidelser, fordi det øker selvfølelsen, samarbeidet blir bedre og flere blir fornøyd med behandlingen. Og det er jo nettopp dette vi ønsker å få til med ungdom, sier han.

Forskningen hans viser at medbestemmelse øker ungdom sitt eierskap til egen behandling og kan bidra til å redusere en asymmetrisk maktbalanse mellom ungdom og helsepersonell. Doktorgradsavhandlingen viser også hvordan behandlingen kan ivareta foreldre og samtidig dra nytte av dem som en ressurs.

Forskningen har bestått av tre delstudier som gjennom kvalitativ metode har undersøkt erfaringer fra helsepersonell, ungdom som er pasienter og foreldre sitt perspektiv. Resultatene kan brukes til å heve kvaliteten i helsetjenesten ved å bringe brukermedvirkningsfeltet videre og gjennomføre samvalg i praksis.