Hopp til hovedinnhold

Skeptisk til forenklet fremstilling av korona-statistikk

Tall og statistikk er en viktig del av beslutningsgrunnlaget for de som skal ta avgjørelser. Jo Røislien, professor i medisinsk statistikk ved UiS, forklarer hvorfor misforståelser om hva tallene betyr stadig oppstår.

Publisert: Endret:

– I tillegg til å telle antall innleggelser for korona blant vaksinerte og uvaksinerte, må vi også se på hvor stor andel av den enkelte gruppen dette utgjør, sier Røislien.

UiS-forskeren er intervjuet i en sak på faktisk.no. Det er en ideell og uavhengig redaksjon for faktasjekk av samfunnsdebatten og det offentlige ordskiftet i Norge. Saken dreier seg om antall innlagte på danske sykehus med korona , og om koronavaksinen virker effektivt mot sykehusinnleggelse. Data fra danske sykehus viser antall innlagte for korona, og om disse er vaksinerte eller ei. Et Facebook-innlegg som verserer på sosiale medier – også i Norge – tar for seg påstanden man gjerne får høre til stadighet, om at sykehusene fylles opp av de uvaksinerte.

Offisielle tall kan ifølge Røislien synes å fortelle noe annet. Data som TV2 i Danmark har publisert viser at det er flere vaksinerte enn uvaksinerte som er innlagt på danske sykehus med korona: 4. januar var det av de innlagte 496 som var vaksinerte og 220 som var uvaksinerte. Omtrent 70 prosent av de innlagte med korona på danske sykehus er altså vaksinerte. Å hevde at sykehusene fylles opp av uvaksinerte kan dermed i utgangspunktet framstå som galt.

Bildet viser UiS-professor Jo Røislien som er intervjuet i denne nyhetsartikkelen.
Jo Røislien fremhever at statistikk over antall innlagte koronapasienter ikke inneholder hvor stor andel av de vaksinerte og uvaksinerte i befolkningen som blir innlagt. Foto: UiS

– Tar ikke hensyn til andel av befolkningen

Det Facebook-innlegget ikke inneholder, men har sakset vekk fra det TV2 Danmark også publiserer, er hvor stor andel av de henholdsvis vaksinerte og uvaksinerte i befolkningen som blir innlagt:

– Blant de vaksinerte i befolkningen er det omtrent 11 innlagte per 100.00 vaksinerte personer , mens blant de uvaksinerte i befolkningen er det om lag 44 innlagte per 100.000 uvaksinerte personer . Blant de uvaksinerte er det altså fire ganger så mange innlagte som blant de vaksinerte, sier Røislien.

I en ren opptelling er det flere vaksinerte enn uvaksinerte på danske sykehus. Men relativt sett - når vi ser på antall innlagte i forhold til vaksinestatus - så endrer bildet seg. De 220 innlagte som er uvaksinerte er færre enn de 496 som er vaksinerte, men samtidig er de 220 relativt sett mange:

– Hadde denne gruppen også vært vaksinert ville vi forventet at det skulle vært omtrent en fjerdedel så mange innleggelser, det vil si 55 istedenfor 220. Det er en ganske stor forskjell. En reduksjon fra 220 til 55. 165 færre. Det ville hjulpet ganske mye på belastningen av helsevesenet, påpeker Røislien videre.

Absolutte og relative tall gir ulike fremstillinger

Med absolutte tall mener vi det faktiske tallet. Antall mennesker i verden som snakker norsk. Hvor mye penger du tjener i året. Hvor mange mennesker som er innlagt på sykehus på grunn av korona-virus.

Bildet viser en person som får korona-vaksine.
Relative tall viser at andelen innlagte som er uvaksinerte i Danmark er høyere enn blant de vaksinerte. Foto: illustrasjonsbilde

Relative tall, derimot, handler om å se tall i forhold til hverandre - å se ett tall relativt til et annet tall. En form for brøkregning, med andre ord. Og det finnes mange ulike typer relative tall. For eksempel hvor mange mennesker som er innlagt på sykehus i forhold til om de er vaksinerte eller ikke.

– I Danmark er for eksempel de 220 uvaksinerte som er innlagt på sykehus færre enn de 496 vaksinerte som er innlagt. Samtidig er de 220 mange sett i forhold til vaksinestatus. Blant de uvaksinerte er det fire ganger så mange innlagte som blant de vaksinerte. Hvis de uvaksinerte hadde vært vaksinert ville vi forventet en betydelig reduksjon i totalt antall innleggelser, forklarer Røislien.

– Statistikk er historiefortelling på gruppenivå

Det er altså i dette tilfellet betydelig færre innleggelser for korona blant de vaksinerte enn blant de uvaksinerte, men det er likevel et annet moment han trekker frem i denne sammenhengen:

– Jeg kan ikke med tallene i hånd fortelle hva som skjer med deg, men jeg kan fortelle hva som skjer med en gruppe av sånne som deg. Tall og statistikk forteller historien om grupper, ikke enkeltindivider, sier Røislien.

Tall og statistikk er en viktig del av beslutningsgrunnlaget for de som har som jobb å ta beslutninger. Og tallenes tale når det gjelder vaksine er i det store og hele ganske tydelig. Vaksinering reduserer alvorlig sykdom og antall innleggelser. Samtidig er det flere tall enn bare disse som er med å avgjør hva som er lurt å gjøre:

– Hadde det bare handlet om vaksinering kunne vi jo kjørt rundt med tankser og bevæpnede styrker og tvangsvaksinert alle. Men et slikt samfunn ønsker vi ikke. En styrer ikke et samfunn etter kun ett bestemt tall. Det er mange tall som skal sees i lys av hverandre og veies for og imot. I tillegg til alt det som vi ikke kan tallfeste. Det teller det også, fortsetter professoren.

Statistikk og tall styrer store deler av samfunnet

Diskusjonen om hvordan statistikk og tall påvirker beslutninger har også pågått lenge, men at det ikke har vært like synlig for folk flest som det har blitt i løpet av pandemien. UiS-forskeren understreker at det å se på tall og vurdere statistiske analyser er noe som gjøres i alle sektorer til enhver tid .

Bildet viser en datamaskin med nyheter om korona.
Jo Røislien oppfordrer til en større grad av forklaring og etterutdanning innen statistikk. Foto: illustrasjonsbilde

Hvordan kan mediene i større grad bidra til at folk flest forstår datagrunnlaget ved formidling av statistisk informasjon?

– Siden det å forstå statistikk kan være vanskelig - de fleste har ikke hatt spesielt mye opplæring i det som kalles 'statistical literacy' på skolen - betyr det at vi er nødt til å drive en større grad av forklaring og etterutdanning av befolkningen på dette, i og med at statistikk har blitt så viktig som det har blitt. På denne måten kan vi bidra til å ruste alle til å i større grad kunne være med og tolke den statistiske informasjonen som er med og styrer samfunnet vårt, sier Røislien.

Det betyr at mediene ikke bare kan lempe fra seg tall og statistikk og overlate tolkningen av dette til folk selv, men at de i større grad er nødt til å bidra til å forklare hva tallene forteller. Mer enn vi kanskje må med andre typer informasjon.

– Dersom mediene trenger hjelp til dette finnes det statistikere over hele landet som garantert vil bidra. Det er faktisk ganske mange av oss som synes at det å bruke tall og statistikk til å hente fram historier om verdenen som vi lever i er ganske gøy, sier han avslutningsvis.

Tekst: Eigil Kloster Osmundsen