Venke Ueland er tildelt opprykk til professor i sykepleievitenskap ved Det helsevitenskapelige fakultet. Hennes forskning er knyttet til menneskers levde erfaringer ved sykdom og lidelse.
Venke Ueland er utdannet sykepleier og har hovedfag ved Institutt for sykepleievitenskap Det medisinske fakultet, Oslo.
I 2013 disputerte hun for doktorgraden ved Åbo akademi med avhandlingen Lengsel en kraft til helse. Doktorgraden omhandler fenomenet lengsel, og baserer seg på fortolkning av både filosofiske tekster og empiriske data fra en kreftkontekst.
Eksistensielle erfaringer ved sykdom og lidelse
Uelands vitenskapelige interesse er å utvikle substans om menneskers levde erfaringer ved sykdom, lidelse og helsesvikt. Forskningsområdene har i hovedsak vært relatert til eksistensielle erfaringer etter kreftbehandling eller ved å leve med fedme.
– Fordi de eksistensielle erfaringene er så usynlige og subjektive, kan de lett oversees i et behandlingsforløp. Jeg synes Habermas har et poeng i at den biomedisinske, behandlingsmessige tilnærmingen kan overskygge den levde erfaringen, sier Ueland.
Forskningen hun har gjennomført knyttet til lengsel har skapt synergier med nye forskningsområder.
– Det åpner for menneskers subjektive erfaring av hvordan personen ser på seg selv, sin situasjon, sine helseprosesser. Lengsel viser seg også å gi følelsesmessig energi og driver gjerne motivasjonen i et rehabiliteringsarbeid. Det å lytte til menneskers lengsel bør ikke forsømmes, mener hun.
Sykdom og lidelse rammer oss eksistensielt og kan skape brudd i det vante hverdagslige livet, slik som livet etter kreftbehandling kan oppleves. For den som lever med overvekt, handler det i stor grad om å omskape og disiplinere kroppen.
– Jeg tror vi må komme videre i å dempe kroppsfiksering og hjelpe mennesker til å leve med de kroppene de har. Vi trenger å få et eksistensielt perspektiv på kroppen som verdifull i seg selv. Å endre kroppen av helsemessige grunner er noe som kommer i andre rekke. Som Foucault sier trenger vi en motkraft til en disiplinerende kultur som vil overvåke kroppene våre, forklarer hun.
Vil styrke det eksistensielle perspektivet innen helsevesenet
– For meg er det å få opprykk til professor en fin anerkjennelse for arbeidet innen utdanning og veiledning av studenter på alle nivåer, samt det forskningsarbeidet jeg har gjort, de siste syv årene, sier Ueland om opprykket.
Videre forteller hun at hun ønsker at det eksistensielle perspektivet skal gis mer rom innen helsevesenet, blant annet innen pakkeforløp.
– Vi kan komme lenger i gode og betydningsfulle møter uten at det skal koste så mye mer. Det handler om å gi pasientens erfaringer betydning. Vi er glade for at behandlingstilbudene kommer stadig lengre, men det ligger mye lidelse igjen. Det bør være like selvfølgelig med oppfølgingstilbud i etterkant av behandlingen. Kanskje en trenger både måneder og år med et samtaletilbud for å kunne finne fotfeste og klare å leve et meningsfullt liv, legger hun til.
Vi trenger å synligjøre fenomener i teori og praksis som kan være et bidrag til å holde sammen den erfarte livsverden med den biomedisinske tilnærmingen i dagens helsevesen, for om mulig overkomme bristen som synes å være der.
– Dette perspektivet brenner jeg for og vil fortsette med forskning, formidling av forskningsresultater utad og fremheve dette perspektivet i møte med studenter.
