Hopp til hovedinnhold

Vi trenger studenter som blir opp­datert på viten om syke­pleie

KRONIKK: Dersom sykepleierstudentene ikke får sitt grunnlag i det vitenskapelige, kan de ubevisst la seg styre av det de selv måtte definere som sykepleie, skriver førsteamanuesis Margareth Kristoffersen i Stavanger Aftenblad.

Publisert: Endret:
sykepleier med eldre dame
Foto: Shutterstock

I det siste har kritikk vært rettet mot sykepleierstudiet ved Det helsevitenskapelige fakultet ved UiS. Studentene beskriver studiet blant annet som lite oppdatert. Hva det er som gjør studiet faglig oppdatert, er imidlertid omdiskutert. Diskusjonen kan knyttes til hvordan vi forstår sykepleie.

To forståelser

Forenklet kan vi si at sykepleie kan bli forstått som et substantiv eller som et verb.

Sykepleie forstått som et substantiv - viten , forutsetter at sykepleiere har et vitenskapelig kunnskapsgrunnlag. Sykepleie som vitenskap har utviklet seg i takt med samfunnet ellers, og består i dag av teorier som utdyper de universelle spørsmål om hvorfor hjelpe andre, beskriver hva sykepleie er og gir innsikt i sykepleierrollens ansvarsområder.

Sykepleievitenskapen kritiseres imidlertid ofte for å dreie sykepleieres interesse bort fra kjernen i yrket, å utøve sykepleie. Sykepleie forstått som et verb - å gjøre, forutsetter at sykepleiere behersker bestemte og avgrensede praktiske ferdigheter , som å sette sprøyter, måle blodtrykk og telle puls.

Når nyutdannede sykepleiere blir kritisert for ikke å beherske det praktiske håndverket, tyder kritikken på at sykepleie oppfattes handlingsbasert. Handlingsbasert sykepleie innebærer at sykepleiere er assistenter som ikke er kvalifisert innen vitenskapen de representerer. Kunnskapsgrunnlaget utgjøres av andre vitenskaper, og deres teorier anses tilstrekkelige for å utøve sykepleie.

Målet med utdanningen

Det er høye kvalitetskrav til sykepleierstudiet. Målet er at studentene lærer å bli analytisk og kritisk tenkende sykepleiere. Et fullført studium gir yrkesrett og autorisasjon som sykepleier til å handle selvstendig og ansvarlig i helsetjenesten. Et oppdatert studium må derfor bygge på viten om sykepleie.

Den dagen vi selv mangler tilstrekkelige krefter og er avhengig av kompetente sykepleiere for å bli friske, leve med sykdom eller få en fredfull død, tilbyr sykepleievitenskapen et viktig kunnskapsgrunnlag for hjelpen vi mottar. Sykepleievitenskap gjør det mulig å understøtte, forme og begrunne sykepleie, slik at studentene kan utvikle sin kompetanse ut fra viten om hva sykepleie er.

Det handler om å kunne kommunisere en definisjon av hva sykepleie er, argumentere for betydningen av omsorg og faglig forsvarlig hjelp for pasienters helse, og om å forholde seg kritisk til egen og kollegers praksis. For å fremme og ta vare på helse, holder det ikke at studentene lærer sykepleie bare basert på rutiner og sjekklister som viser hva som skal gjøres og hvordan.

Bidrag i det tverrfaglige

Sykepleiens vitenskapelige kunnskapsgrunnlag skiller yrket fra et praktisk håndverk og legitimerer sykepleie som et universitetsstudium. Sykepleie er en ung vitenskap som må videreføres på universitetsnivå for at vi skal beholde muligheten til å utforske hva sykepleie er og hvorfor hjelpe andre.

Alternativet er at sykepleie som vitenskap er truet. Smuldrer sykepleie som vitenskap opp, smuldrer også sykepleieres yrke opp. Forsvinner kunnskapsgrunnlaget for sykepleie mens andre relaterte vitenskaper overtar, vil sykepleiere på sikt bli handlingsbaserte, og i verste fall blir yrket splittet opp.

Sykepleiere nyter stor tillit i samfunnet, og kompetansen studentene tilegner seg etterspurt. Etterspørselen øker i omfang med et økende antall eldre i samfunnet. Kompetansen er derfor viktig å beholde, samtidig som den må forbli vitenskapelig forankret i sykepleie. Andre vitenskaper kan ikke gi tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for det som kreves i sykepleie, og som sykepleiere bidrar med i tverrfaglig samarbeid. Sykepleie kan ikke uten videre erstattes av andre vitenskaper som ikke har et bedre kunnskapsgrunnlag for hjelpen og folk ikke har et forhold til.

Utdanningens utfordring

Det kan finnes studenter som vurderer å avslutte sykepleierstudiet om de ikke finner tilfredsstillende svar på spørsmålet om hva sykepleie er. Et sykepleievitenskapelig ståsted er vesentlig for å skape trygghet rundt sykepleierrollens faglige innhold og ansvarsområder. Det kan bidra til at studentene lykkes med å utdype sitt ønske om å hjelpe andre. Da vil de kunne stå stødig i møte med en krevende yrkesrealitet. Allerede som nyutdannet sykepleier vil studenter ellers stå i fare for å undervurdere sitt eget ønske om å hjelpe, noe som kan føre til at de velger å slutte i yrket.

Sykepleie foregår vanligvis i relasjonen mellom sykepleier og pasient. Dersom studentene ikke får sitt grunnlag i en vitenskap om sykepleie, kan de ubevisst la seg styre av det de selv måtte definere som sykepleie. Deres mer subjektive mening kan bli avgjørende for hva som anses som god sykepleie.

La oss bidra til at det som ikke mangler i fremtidens helsetjeneste, er sykepleiere med en sykepleievitenskapelig praksistilnærming og reflekterte tanker om hva slags sykepleie vi vil ha i samfunnet. Da må studentene ha svar på spørsmålet om hva er sykepleie. Derfor er utfordringen for Det helsevitenskapelige fakultet ved UiS å videreutvikle sykepleie som vitenskap, slik at studiet kan oppdatere studentene på viten om sykepleie.

Kronikken ble først publisert i Stavanger Aftenblad 22. juni 2021.

Kronikkforfatter:

51834173
Det helsevitenskapelige fakultet



Avdeling for omsorg og etikk
Førsteamanuensis