Hopp til hovedinnhold

Oppfordrer flere til å søke på bachelor i paramedisin

Øyvind Grassdal er en del av det første kullet som fullfører bachelor i paramedisin ved UiS til sommeren. Han angrer ikke et sekund på studievalget.

Publisert: Endret:
Paramedisinstudent Øyvind Grassdal simulerer behandling av pasient i en ambulanse.
Paramedisinstudenten simulerer behandling av pasient i en ambulanse. Foto: UiS

Han begynte på paramedisinstudiet høsten 2019. Hvis du fullfører utdanningen får du autorisasjon som paramedisiner. Det er helsepersonellet som gir den første livreddende behandlingen til akutt syke mennesker på et skadested.

– Søk på dette studieprogrammet. En strømlinjeformet vei til å bli paramedisiner er relativt nytt. Du får en unik kompetanse, og jeg anbefaler studiet til alle. Jeg oppfordrer de som vurderer studiet til å se på de fysiske opptakskravene, ettersom det er en del som stryker her. På denne måten vet du hva du blir testet i og du har tid til målrettet trening, sier Grassdal. Søknadsfristen i 2022 er 20. april.

Se video: Vil du bli paramedisiner?

Arbeidet som paramedisiner medfører daglig gjentatte fysiske belastninger og arbeid under alle værforhold i alle former for terreng. Fysisk egnethet og styrke er dermed en nødvendig forutsetning for yrkesutøvelsen. Derfor gjennomføres det fysiske opptaksprøver for opptak til bachelor i paramedisin.

Les også: Slik foregår opptaksprøven til bachelor i paramedisin

Ambulanseuniform, illustrasjonsbilde.
Øyvind Grassdal mener at de som søker uten å komme inn ikke må gi opp drømmen. Foto: Elisabeth Tønnessen

Ettertraktet studie med høye opptakskrav

31-åringen er blant personene som ventet på at utdanningen skulle bli opprettet ved UiS, og visste om dette flere år før den startet. Han tok opp fag fra videregående skole for å være sikker på å komme inn på studiet. Ved opptaket i 2021 var poenggrensen 59,6 poeng i ordinær kvote og 52,6 poeng for førstegangsvitnemål.

– Ikke mist motet hvis det ikke går veien. Ta gjerne opp de fagene du er dårligst i. Jeg er utdannet norsklærer fra tidligere og tok opp norsk-fagene som privatist. Her ble jeg vurdert som en elev fra videregående skole, så det var relativt utspekulert, sier Grassdal.

Etter lærerutdanningen jobbet han som lærer i fem år. Ifølge Saudabuen er det å trives på jobb det viktigste å tenke på i forbindelse med å ta en ny utdannelse. I dagens samfunn og fremover tror Grassdal at det blir stadig vanligere at personer har flere utdannelser og yrker. I klassen hans er det blant annet medstudenter med utdanning som musiker, fysioterapeut, agronom og andre fagbrev. En fordel med å ta en ny utdanning i voksen alder er at personer over 30 år kan få tilleggslån fra Lånekassen per semester:

– Dette har gjort det lettere økonomisk sett, trenger ikke å jobbe like mye ved siden av studiet. Personlig hadde jeg ikke råd til å ta læretid i ambulansetjeneste som en følge av lav lønn som læring. Å ta fagbrev er en fulltidsjobb, noe som gjør det vanskeligere å ha andre jobber ved siden av. Dette har jeg imidlertid hatt muligheten til mens jeg har studert paramedisin, påpeker Grassdal videre.

Les også: Paramedisin-student stortrivdes på utveksling i Plymouth

Illustrasjonsbilde av ferdighetstrening i forbindelse med utdanningen.
Studieløpet inneholder mye praktisk ferdighetstrening. Foto: privat

Hyller studentmiljøet og studieløpet

Selv om kullet hans har vært noe uheldige med koronapandemien har studentmiljøet levd opp til forventningene. De er ikke mer enn 20 studenter i klassen, og har tidvis fått unntak fra restriksjonene for å gjennomføre ferdighetstrening.

– Stemningen i klassen er fantastisk. En liten klasse resulterer i et personlig forhold til og tett oppfølging fra faglærerne. Under de praktiske øvelsene blottlegges vi og blir tryggere på hverandres styrker og svakheter. Jeg lærer best ved undervisning om teoretisk kunnskap etterfulgt av praktiske øvelser om samme tema. Dette bidrar også til å skape mer refleksjon rundt behandlingen, sier Grassdal.

Les også: Enorm opptur for bachelor i paramedisin

Du bor til daglig i Sauda. Hvordan har dette påvirket studieløpet ditt?

– Nå skriver vi bacheloroppgave. Tidligere har jeg pendlet, noe som har gått helt fint. Du får timeplanen utdelt tidlig, og det er følgelig lett å planlegge. Jeg oppfordrer andre i distriktene til å søke. UiS har lagt opp undervisningen fra for eksempel tirsdag til torsdag, noe som gjør det lettere for pendlere, sier Saudabuen.  

Illustrasjonsbilde, ferdighetstrening.
Å få autorisasjon som paramedisiner byr på mange yrkesmuligheter. Foto: UiS

Nytt fagfelt med gode yrkesmuligheter

Bachelorstudiet i paramedisin kvalifiserer hovedsakelig til arbeid i ambulansetjenesten, 113-sentraler og 116117-sentraler. Arbeidsmarkedet etterspør også denne kompetansen i økende grad, for eksempel i legevakt, hjemmebaserte tjenester, sprøyterom, akuttpsykiatriske institusjoner, akuttmottak, offshore, forsvaret. Yrket utøves også i andre nordiske og sammenlignbare vestlige land. En bachelorgrad i paramedisin kvalifiserer for videre studier innen ulike spesialfelt, masterstudier og doktorgrad. Som en del av det første kullet ved UiS har studentene hatt stor påvirkningsmulighet underveis i studieløpet.

– Paramedisin er et relativt nytt fagfelt. Du får bidra til å videreutvikle den akuttmedisinske tjenesten i Norge sammen med dyktige fagmedarbeidere. Som paramedisiner kan du eksempelvis jobbe på legevakt, offshore og i forsvaret. Du blir veldig attraktiv i arbeidsmarkedet. Det er en utrolig solid utdannelse som det vil være høy etterspørsel etter fremover. De søker stadig etter flere, akuttmedisin er fremtiden, forklarer 31-åringen avslutningsvis.

Tekst: Eigil Kloster Osmundsen