Undersøkte kurs ved recovery-skoler

Tre av studentene som i juni fullførte master i rus- og psykisk helsearbeid skrev masteroppgaver om deltakere og lærere ved norske recovery-skoler. De presenterte funnene sine på et seminar.

Published Endret

Jæren Recovery College i Sandnes var vertskap for seminaret, som ble arrangert i samarbeid med UiS. Masteroppgavene til studentene er en del av et større evalueringsprosjekt av recovery-skoler i Norge, som ledes av UiS og KORUS Stavanger. Sistnevnte er ett av sju regionale kompetansesenter innen rus.

Recovery er en personlig prosess med endring av egne holdninger, verdier, følelser, mål og ferdigheter. Recovery-prosessen er unik for den enkelte, og den påvirkes av det samfunnet en lever i. Forskning viser at det viktigste for mange som er i recovery er å finne, jobbe med og oppleve tilhørighet, håp, positiv identitet, mening og egenstyrke.

Smilende kvinnelig student med foldede hender
Linda Kvelland understreker at kursdeltakernes erfaringer med deltakelse er positive.

Undersøkte deltakernes rolle

De tre studentene har intervjuet involverte personer ved to anonymiserte recovery-skoler. Linda Kvelland sin masteroppgave omhandler studenters erfaringer med deltakelse på kursene som tilbys der. På kursene som tilbys ved recovery-skoler omtales deltakere som studenter. Kursene er i utgangspunktet åpne for alle, men hennes informanter har rus- og/eller psykiske helseutfordringer.

– Studentenes erfaringer med å delta på disse kursene er utelukkende veldig positive, og har betydd mye for dem. Mitt inntrykk er at dette er et veldig viktig tilbud for mange av de som benytter seg av det, noe som understrekes med at det ifølge informantene har hatt stor betydning for hele bedringsprosessen deres, sier Kvelland.

De fleste personene hun har intervjuet har i perioder vært utenfor skole og/eller arbeidsliv. Noen av disse har sagt spesifikt at de gjennom recovery-kursene har fått motivasjon til å gjøre noe med dette.

– Deltakerne har lært det grunnleggende som trengs for å gjennomføre jobbintervjuer, bygge nettverk og flere av dem har i tillegg kommet seg ut i arbeidslivet. Det handler blant annet om å finne sine gode ressurser og finne tilhørende muligheter, sier UiS-studenten.

Les også: Hvordan fungerer rusmisbrukernes nye samlingssted?

Ønsket å lære mer om rollen som kursdeltaker

Hvorfor valgte du å skrive masteroppgave om akkurat dette tilbudet?

– Vi fikk presentert muligheten for å skrive om de to anonymiserte recovery-skolene i tilknytning til masteroppgaven, og jeg synes det virket spennende, særlig rollen som student (kursdeltaker). Jeg ønsket å se hvilken effekt et slikt tilbud kan ha, og var derfor nysgjerrig før oppstart, sier Kvelland.

Konklusjonen i masteroppgaven omfatter hovedsakelig at tilbudet har hatt stor betydning for deltakerne og deres recovery-prosess, og at det kan virke destigmatiserende at det er åpent for alle. Samtidig må du ikke slite med rus- og psykisk helse for å delta på et kurs. Pårørende og personer som vil lære mer om recovery generelt er også velkomne.

Nå som mastergraden er fullført begynner UiS-studenten i fulltidsjobb innen psykisk helsevern for voksne i Lund Kommune.

Smilende, kvinnelig student
Rebecca Nordås fremhever at personer som tidligere har slitt med rus- og psykiske helseutfordringer får utbytte av å hjelpe kursdeltakere med det samme.

Undersøkte rollen til kursholdere som har slitt selv

Medstudenten Rebecca Nordås sin masteroppgave omhandler hvordan personer med erfaringskunnskap oppfatter sin rolle og sin betydning i utvikling og ledelse av kurs på recovery-skoler. Det er altså snakk om personer som er kurslærere med bakgrunn i at de har egne erfaringer med rus- og psykiske helseutfordringer. Disse personene samarbeider med fagpersoner når det arrangeres kurs.

– Samarbeidet involverer både å utvikle og holde kurs. Rollene deres er dermed likestilt, men bakgrunnen og kompetansen er helt forskjellig. Konseptet går ut på at disse to gruppene skal oppnå samskaping, sier Nordås.

I masteroppgaven fremhever hun at de fleste tilbakemeldingene fra erfaringskonsulentene i forbindelse med å delta på kurs er positive, blant annet fordi de føler seg genuint respekterte og verdsatte når de deler egne erfaringer med kursdeltakere. Det trekkes også frem at dette tilbudet sørger for at maktforholdet mellom hennes informanter og fagpersoner utjevnes, ettersom søkelyset er på samskaping fra start til slutt.

Hvordan oppfatter du relasjonen mellom dine informanter og de som deltar på kursene?

– Mitt inntrykk er at disse relasjonene er veldig gode. Det er også et av funnene i oppgaven. De får mye igjen av det personlig, ettersom de føler at det å hjelpe andre på veien også hjelper dem selv. Det virker også som de knytter sterke relasjonelle bånd i disse kursene. Informantene mine beskriver det som en god kontakt, hvor de også lærer mye av studentene, svarer Nordås.

Det er imidlertid ikke bare fordeler relatert til samarbeidet mellom fagpersoner og personer med erfaringskunnskap. Et sentralt funn indikerer nemlig at det tidvis kan være utfordrende å vite hvilken av disse to gruppene som skal ha ansvar for bestemte arbeidsoppgaver i forbindelse med gjennomføring av kursene. Dette kan igjen resultere i rolleforvirring.

Les også: Presenterte mestring og selvtillit gjennom arbeidstrening

Smilende, kvinnelig student
Annie Ringnes Hagen har funnet ut at fagpersoner som holder kurs frivillig opplever nytteverdi.

Fagpersoner deltar frivillig som kursholdere

Annie Ringnes Hagen har undersøkt rollen som fagperson på recovery-skoler og i kurs som disse tilbyr. Fellestrekket til disse personene er en relevant fagutdanning, men spekteret er imidlertid bredt: sosionomer, sykepleiere, vernepleiere og lignende. Inntrykket hennes er at samtlige deltar frivillig og gjør det fordi de er interesserte i recovery-orientert arbeid.

– Det virker som motivasjonen deres er å få nye arbeidstilnærminger og få flere erfaringsopplevelser relatert til hvordan en kan møte mennesker med rus- og psykiske helseutfordringer, sier Hagen.

Konklusjonen i masteroppgaven hennes er at fagpersoner opplever nytteverdi av å engasjere seg i kursene. De får nye synspunkter, holdninger og perspektiver som de har tatt med seg – både faglig og personlig. Det virker også ifølge konklusjonen som at det foreligger en ubevisst ambivalens eller rolleforvirring opp mot rollen som fagperson og hvordan den skal utøves.

– Det er annerledes å engasjere seg på recovery-skoler enn å jobbe i ordinære helsetjenester. Dette er trolig årsaken til at det er så store ulikheter i hvordan fagpersonene oppfatter rollen sin. Det er nemlig ingen klare føringer for hvordan de skal utøve denne, sier Hagen avslutningsvis.

Tekst og foto: Eigil Kloster Osmundsen

Aktuelt fra Det helsevitenskapelige fakultet

Fikk lærebokstipend fra Fagbokforlaget

UiS-professor Karina Aase har fått stipend for å utvikle en ny lærebok om resiliens i helsetjenesten. Boka vil gjøre et ...

Vil etablere et nasjonalt Safer Births nettverk

I forskningsprosjektet Safer Births jobber forskere for å forbedre overvåkning og behandling av nyfødte etter fødsel og ...

Hva slags teknologisk og digital kompetanse skal sykepleiere ha?

Kompetanseområdet teknologi og digital kompetanse i sykepleierutdanningen er uklart. En felles grunnleggende forståelse ...

Helsefaglige masterstudier åpner for søking

Vil du bli jordmor, spesialsykepleier, helsesykepleier eller få økt kunnskap innen prehospital akuttmedisin? Fra torsdag...

Tildeles 1,5 millioner kroner til prosjekt for Helsetilsynet

Sina Furnes Øyri og Inger Johanne Bergerød skal utføre et oppdragsforskningsprosjekt om Nav-kontor hvor det etter tilsyn...

Tverrfaglig simuleringsdag i sykepleielabene

Sykepleiestudenter på tredje studieår og fjerdeårsstudenter på medisinstudiet gjennomførte en tverrfaglig simuleringsdag...

Ta forskningsresultater raskere i bruk i helsetjenesten!

Prosessen med å overføre forskning til praksis tar all for lang tid. Har vi råd til å vente når helseutfordringer står i...

Trente på kommunikasjon i HelseCampus

Paramedisinstudenter på tredje studieår og sykepleiere fra kommunehelsetjenesten deltok på en felles treningsdag. Det se...

Arrangerer nordisk konferanse i Stavanger

Det helsevitenskapelige fakultet ved UiS skal arrangere Nordic College of Caring Science (NCCS) sin internasjonale forsk...

Forskningssamarbeid mellom kommuner og akademia

Fredag 11. november arrangerte Klyngesamarbeidet for forskning innen helse og velferd i Sør-Rogaland en samling om «Kunn...

Bidrar med ekspertise på årets Pasientsikkerhetskonferanse

SHARE – Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten er en sterk bidragsyter til Pasientsikkerhetskonferansen 2022 ...

Lyser ut stipendiatstilling i samarbeid mellom sjukehus og universitet

Betre tenester for kreftpasientar er målet når Stavanger Universitetssjukehus og Universitetet i Stavanger saman lyser u...

Fikk pris for forskning på pasientsikkerhet

Professor Siri Wiig, en av pilarene i fagmiljøet innen pasientsikkerhet ved UiS, er tildelt Lyses forskningspris for 202...

Ønsker sterkere søkelys på pårørenderollen

Maja Hassel er selv pårørende og synes temaet «Pårørende – fra ekstraoppgave til inkludert?» under årets Pårørendekonfer...

Simulering bør erstatte deler av praksis i sykepleierutdanningen

– Vi står i fare for å utdanne sykepleiere som ikke har fått tilgang til kvalitetsmessige gode læresituasjoner. Dette er...

Deltar i nasjonalt arbeid for å bedre håndteringen av alvorlige hendelser i helsetjenesten

Forsker Sina Furnes Øyri ved Universitetet i Stavanger har nylig blitt medlem i to viktige nasjonale arbeidsgrupper knyt...

Høythengende pris til professor Randi Wågø Aas

Professor og entreprenør Randi Wågø Aas ved Det helsevitenskapelige fakultet er tildelt Erganeprisen 2022.

Delte ny pasientsikkerhetsforskning på nettverksmøte i Helse Vest

Åtte forskere tilknyttet SHARE – Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten var invitert til å holde innlegg for ...

Pilotprosjekt for jordmorstudenter

Gjennom simuleringsprogrammet SimBegin lærer førsteårstudenter innen jordmorfag hvordan de kan gjennomføre studentdrevet...

Får finansiering til doktorgradsprosjekt om digital hjemmeoppfølging

Prosjektet Digital støtte til egenomsorg ved hjertesvikt får 2.379.000 kr fra Stiftelsen DAM, øremerket til finansieri...

UiS skal tilby master i psykologi

UiS styrker satsningen sin på psykologifeltet og skal nå tilby psykologi på masternivå.

Ulike tilnærminger til fremtidens helsesektor

Forskningsprosjektet Caring Futures inviterte fem ulike aktører i regionen til en panelsamtale på Sølvberget om utfordri...

Samlet ulike interessegrupper innenfor omsorgsteknologi

HelseCampus Stavanger samlet forskere, klinikere, leverandører og pårørende til å dele perspektiver innenfor etikk i utv...

Presenterte forskning om psykisk helse blant unge

Ti unge medforskere og to forskere fra Universitetet i Stavanger presenterte InvolveMENT-prosjektet på internasjonal kon...

Erstattet tastatur med mikrofon

Cecilie Haraldseid-Driftland er postdoktor ved UiS og formidler normalt pasientsikkerhet gjennom forskningsartikler. Und...

Ny professor ved Det helsevitskapelege fakultet

Ingunn Aase er tildelt opprykk til professor i helsevitskap ved Avdeling for kvalitet og helseteknologi ved Det helsevit...

Holdt foredrag om pasientsikkerhet

Jannicke Mellin-Olsen delte sine erfaringer med SHARE – senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten. Forskningssen...

Diskuterte møtet mellom teknologi og mennesker

Både forfatteren Cathrine Knudsen og kunstneren Kari Telstad Sundet er opptatt av denne tematikken. Førsteamanuensis Ing...

Samlet pårørende i Norge digitalt

Pandemien medførte praktiske vanskeligheter med å arrangere den årlige nasjonale Pårørendekonferansen fysisk, men i ette...

– Endelig skjer det

Etter et langt og tett samarbeid kunne Ingvil Hellstrand (UiS) og kurator Hege Tapio holde åpningstalene sine for å mark...

Disputas om selvmordsrisiko og psykosesymptomer

Pasienter som har psykosesymptomer i en depresjon, har klart større risiko for selvmord enn pasienter uten slike symptom...

Sykepleierstudentene fra Ryfylke besøkte UiS-campus

Forrige uke var sykepleierstudentene fra Ryfylke samlet på campus for første gang. Omvisning på campus Ullandhaug og øvi...

Forskning møter kunst i ny utstilling

Kunstutstillingen CARING FUTURES finner sted på Galleri Sølvberget fra 17. september - 18. desember. Utstillingen løfter...

Ny rapport setter søkelys på tidlig innsats tidlig i livet

En ny rapport fra barnehageforskere ved Universitetet i Stavanger har sett på forhold som bidrar til å hindre og fremme ...

Kunnskapskommunikasjon trenger kreativitet

Ny studie viser at koronavideoene fra helsemyndighetene har betydelig lavere seertall enn de mest populære koronavideoen...

Samler internasjonale forskere på UiS

SHARE – Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten er vertskap for et internasjonalt kvalitets- og sikkerhetssemi...

No startar distriktsvenleg sjukepleiarutdanning i Ryfylke!

30 studentar skal no bli utdanna sjukepleiarar ved UiS i Ryfylke. Tysdag vart den distriktsvenlege sjukepleiarutdanninga...

Hanna Katharina skal bli sjukepleiar ved UiS i Ryfylke

Hanna Katharina Hurme er ein av studentane som denne hausten startar på ei distriktsvenleg bachelor i sjukepleie. – Det ...

Dansk sykepleierstudent roser UiS og Stavanger etter utveksling

Anna Julie la Cour Vågen valgte Stavanger som destinasjon da hun skulle på utveksling i sitt fjerde semester. Studenten ...

Får 14,6 mill. til forskning på psykisk helse blant minoritetsungdom

Prosjektet skal undersøke den psykiske helsen blant urfolkungdom og etniske minoritetsungdom, for så å kunne utvikle dig...