Hopp til hovedinnhold

Hva er best – lesing på skjerm eller papir?

Lesing på skjerm og lesing på papir har ulike fordeler. Tilgang til begge er nødvendig for at barn skal bli gode lesere, mener leseprofessor Anne Mangen.

Publisert: Endret:

Langlesing, for eksempel av skjønnlitteratur, eller tekster med mye informasjon, er ofte vanskeligere på skjerm.
(Illustrasjonsfoto)

Utfordringen er å bruke hvert medium til den lesingen de fungerer best til, påpeker Anne Mangen som er professor ved Lesesenteret på Universitetet i Stavanger.

For kortere, enkle tekster spiller det ikke nødvendigvis noen rolle om vi leser på papir eller på skjerm. Men papir viser seg å være bedre enn skjerm når vi leser for å få dypere forståelse og for å huske det vi leser.

Langlesing, for eksempel av skjønnlitteratur, eller tekster med mye informasjon, er derfor ofte vanskeligere på skjerm.

– Når vi samtidig vet at det særlig er denne lesingen som fremmer leseferdighetene, er det uheldig at stadig mer av lesingen i skolen skjer på skjerm, sier Mangen.

Fordeler med skjermlesing

Samtidig kan skjermlesing være en god innfallsport til lesing, da det kan virke enklere og mer overkommelig.

– For noen barn og unge er utfordringen gjerne å få dem til å lese i det hele tatt. Da kan skjermlesing være en inngang til lesing, tipser professoren.

Digitale tekster gir også svært gode muligheter for tilpasning til individuelle preferanser og behov.

For eksempel kan det for mange lesere være en fordel å kunne forstørre teksten, endre fonttype, legge til større luft mellom linjene og forkorte dem slik at det er færre ord på hver linje.

– Digitale tekster kan ha en positiv effekt på forståelse og motivasjon når de er utformet med tanke på leseren, sier Mangen.

Deklarasjon om lesingens fremtid

Mangen har ledet et fire år langt europeisk forskningsprosjekt om hvordan digitaliseringen påvirker måten vi leser.

Mer enn 200 forskere innen psykologi, nevrovitenskap, lesevitenskap, bokhistorie, litteratur- og medievitenskap deltok. Forskernes konklusjoner og anbefalinger er samlet i en oppsummering kalt Stavanger-deklarasjonen om lesingens fremtid.

Målgruppa er leseforskere, pedagoger, lærere, utdanningsmyndigheter og ansatte innen forlag og bibliotek.

Funn forundret forskerne

Forskerne ble forundret da de oppdaget at de negative effektene ved lesing på skjerm har økt over tid, uavhengig av aldersgrupper og tidligere erfaring med digitale medier og teknologier.

– Dette funnet er stikk i strid med antakelser om såkalt digitalt innfødte. Man skulle kanskje ha forventet andre resultater for unge enn for de som er vokst opp med papirbøker som sitt primære lesemedium, sier Anne Mangen.

Langlesing bekymrer

Funnene om langlesing bekymrer forskerne, blant annet fordi forskning viser at hjernen trenger trening i å håndtere kompleks informasjon eller tekster for i det hele tatt å være i stand til å forstå slik informasjon.

– Det er mer krevende for hjernen å lese en tekst enn for eksempel å se en film. Lesing av lengre tekster er viktig for utviklingen av en rekke ferdigheter som evnen til refleksjon, kritisk tenkning og fordypning, evnen til å ha et vedvarende fokus på én tekst, utvikle ordforråd og trene hukommelsen, kunne lese mellom linjene og det å kunne trekke fram og spille på bakgrunnsinformasjon.

– Slike egenskaper står i fare dersom en bare leser enklere tekster, og venner seg til å hoppe fra den ene korte tekst- eller medie-snutten til den neste, sier Mangen.

Forskning viser også en sammenheng mellom romanlesning og empati.

– Det er uhyre viktig at vi bevarer og dyrker langlesing som en av mange lesemåter og leseformål, påpeker professoren.

Studenter skjønner ikke kompliserte tekster

Hun mener at teknologien må bli bedre tilpasset for langlesing. Samtidig må elevene lære hvordan de skal lese lengre tekster – både på skjerm og på papir.

Inntil videre er det viktig at skolen setter av tid til langlesing av papirbøker, påpeker Anne Mangen.

– Det er ikke nok å overlate denne oppgaven til hjemmene og fritiden. Da risikerer vi å få et klasseskille i leseferdigheter mellom de som har foresatte som er bevisste på dette og de som ikke har det, sier hun.

Dersom skolen og lærerne ikke fokuserer på dette, frykter Mangen at vi kan komme inn i en ond sirkel: Elevene er ikke lenger trent i å lese lengre tekster. Dette blir avgjørende for hvilke tekster som blir lest og hvordan lesing blir målt.

Denne utviklingen er allerede i gang ifølge professoren:

– Forskning fra USA viser at tekstene i skolen er blitt enklere. Den amerikanske lingvistikk-professoren Naomi Baron og jeg fant nylig samme tendens i høyere utdanning. Forelesere legger ikke opp kompliserte tekster, for eksempel innen filosofi eller historie, fordi de vet at studentene rett og slett ikke vil klare å lese dem, sier Mangen.

Vi overvurderer hva vi får med oss

De europeiske forskerne som har sett på lesingens fremtid, oppdaget også at vi overvurderer hvor mye vi får med oss og forstår når vi leser på skjerm. Spesielt under tidspress.

Overvurderingen fører til at vi skumleser mer og er mindre konsentrert om innholdet.

– Dette kan gå ut over læringsutbyttet til elevene. Dersom de feilaktig går ut fra at de har forstått noe, går de videre i læringen på sviktende grunnlag. Det kan gi både læringsmessige og motivasjonsmessige utfordringer senere, sier Mangen.

Hvordan og hva vi lærer, vet og kan, er også avhengig av et samspill mellom hjernen og kroppen. Forskere kaller det kroppslig situert kognisjon. For kroppen har grunnleggende innvirkning på hvordan vi tenker, husker, føler og opplever verden. Det omfatter også redskapene vi bruker til å lese og skrive med, som PC, bøker, blyant og papir.

– Betydningen av denne faktoren er undervurdert, ikke bare av lesere, men også av pedagoger og forskere, påpeker Mangen.

Fem anbefalinger om lesing

Funnene i deklarasjonen om lesingens fremtid stemmer med funn fra land utenfor Europa.

Deklarasjonen munner ut i fem anbefalinger om hvordan vi kan håndtere den økende digitaliseringen av skolen og samfunnet:

  1. Det må gjennomføres systematiske og grundige studier av hva som fremmer læring og forståelse og hva som hindrer dette, både i trykte og digitale medier.
  2. Elever bør lære strategier for å mestre dybdelesing og andre komplekse leseprosesser på digitale enheter. Skoler og skolebibliotek bør også motivere elever til å lese papirbøker og sette av tid til dette i opplæringen.
  3. Lærere og andre pedagoger må gjøres oppmerksomme på at utskifting av trykte bøker, papir og blyant til fordel for digitale teknologier i grunnskolen må følges opp med grundige digitale læringsverktøy og strategier. Hvis ikke, kan det føre til en tilbakegang i leseforståelse og evnen til kritisk tekning.
  4. Det er nødvendig med bedre retningslinjer for innføring av digital teknologi – særlig i skolen, men også generelt.
  5. Pedagoger, leseeksperter, psykologer og teknologer bør samarbeide om å utvikle digitale verktøy og programvare og digitalt opplæringsmateriell som bygger på forskning på lesing av trykte og digitale materiale, og som også tar høyde for den rollen kroppslig situert kognisjon spiller i lesing.

Tekst: Elin Nyberg

Denne saken er også publisert på forskning.no

Hør professor Anne Mangen i samtale med tidligere sjefredaktør i Stavanger Aftenblad, Tom Hetland, om lesing på skjerm og papir under Forskningsdagene 2020 i Stavanger-regionen. Forskningsdagene er en landsomfattende festival i regi av Forskningsrådet.  (Samtalen begynner 11 minutter inn i opptak)

Referanser:

The Stavanger Declaration Concerning The future of reading

Maryanne Wolf: Tales of literacy for the 21st century. Oxford University Press, 2016.

Maryanne Wolf: Reader, come home: The reading brain in a digital world. New York, NY: Harper, 2018.

David Dodell-Feder og Diana Tamir: Fiction reading has a small positive impact on social cognition: A meta-analysis. Journal of Experimental Psychology, 2018. Sammendrag.

David Kidd og Emanuele Castano: Reading literary fiction improves theory of mind. Science, 2013. Sammendrag.

David Kidd og Emanuele Castano: Reading literary fiction and theory of mind: Three preregistered replications and extensions of Kidd and Castano (2013). Social Psychological and Personality Science, 2019. Sammendrag.

David Kidd mfl.: On literary fiction and its effects on theory of mind. Scientific Study of Literature, 2016. Sammendrag.

Common Core Standards for English Language Arts, Appendix A: Research Supporting Key elements of the Standards

N. Baron og Anne Mangen: Doing the reading: the decline of long longform in higher education. Poetics Today (under utgivelse).

N. Baron: How We Read Now: Effective Strategies for Print, Screen and Audio. Oxford Univ Press (under utgivelse).