Hopp til hovedinnhold

Hva er egentlig dysleksi?

Selv om de fleste har en oppfattelse om hva dysleksi kan dreie seg om, og selv om flere organisasjoner tilbyr forskjellige beskrivelser av dette vanlige problemet, finnes det faktisk ingen klar, vitenskapelig definisjon på hva dysleksi er. – Det er på tide å komme med nye hypoteser slik at vi kan bringe forskningen videre, mener Lesesenteret-forsker.

Publisert: Endret:

– På mange måter kan man si at forskningen på lesing og dysleksi har stått på stedet hvil i over et århundre, selv etter utallige forskningsprosjekter. Mye av stillstanden skyldes at det ikke finnes noen klare definisjoner å basere forskningen på, sier professor Finn Egil Tønnessen ved Lesesenteret.

Bokstabel foran et speil, med bokstavbrikker som danner ordet dyslexia
Opp til 10 prosent av befolkningen har dysleksi, uten at man egentlig er enige om en definisjon på problemet (Foto: Getty)

I boka ”Can we read letters? Reflections on Fundamental Issues in Reading and Dyslexia Research” tar Tønnessen, sammen med professor Per Henning Uppstad, leseren med på en gjennomgang av dysleksiforskningen de siste 100 årene.

Forskerne peker på at selv om dysleksi har vært gjenstand for svært mye oppmerksomhet og forskning, er det en tildels vag og tvetydig terminologi som ligger til grunn. Dette skaper problemer når man skal sammenligne forskningsresultater.  

Forskjellige konklusjoner

Dermed har dysleksi- og leseforskerne kommet til forskjellige konklusjoner – noe som gjør det vanskelig å sammenligne resultater, og bli enige om hva man faktisk snakker om. Resultatet er at dagens definisjoner er uklare og kan føre til problemer både for forskere, lærere og ikke minst dem som sliter med lesing og skriving.

Nå mener Tønnessen at forskermiljøene må gå nye veier og finne nye hypoteser for hva dysleksi er.

– Vi trenger klare definisjoner for å sammenligne forskningsresultater. Problemet er at de veldig spesifikke definisjonene som forskermiljøet vil ha, blir avvist av lærerne, som vil ha brede beskrivelser. Men bare når vi har klare definisjoner og hypoteser kan vi faktisk bryte nytt land i forskningen. Uten dem vil vi fortsette et ørkesløst arbeid uten klart mål. Og det er dette som har skjedd i løpet av de siste hundre årene.

Opp til 10 prosent "dyslektikere"

Det antas at 5 til 10 prosent av nordmenn har den typen lese- og skrivevansker som karakteriseres som dysleksi. Definisjonene til organisasjoner som World Federation of Neurology og The International Dyslexia Association har vært toneangivende i å presentere beskrivelser av fenomenet.

Tønnessen kritiserer imidlertid definisjonene til disse organisasjonene for å være uklare og problematiske. For eksempel beskriver World Federation of Neurology dysleksi som " (...) en forstyrrelse som kommer til uttrykk i vansker med å lese, til tross for vanlig undervisning, normal intelligens og adekvate sosio-kulturelle vilkår.”

– Da blir det betimelig å spørre: Er det bare personer med normal intelligens og gode sosio-kulturelle ressurser som kan få dysleksidiagnosen hvis de sliter med lesing og skriving? påpeker han.



– Skal vi følge denne definisjonen, vil det legge sten til byrden for dem som presterer dårlig i lesing – og i tillegg har en ressurssvak bakgrunn. Også andre definisjoner kan misbrukes som kriterier for hvem som ikke har rett til hjelp. Vi bør legge til grunn at alle får hjelp tilpasset behov, sier professoren.

Gutt sitter med haka på hendene/bordkanten og stirrer tomt framfor seg
– Det å ha vansker er jo noe subjektivt, og det kan ikke observeres. For å definere dysleksi må vi gå ut fra det vi faktisk kan observere. Vi bør ta utgangspunkt i symptomene, sier professor Finn Egil Tønnessen

Må se på symptomene

Tønnessen mener forskerne må bli enige om hvilke kriterier som skal legges til grunn for å sammenligne definisjoner av dysleksi. 

– Dysleksi oversettes gjerne med ”lesevansker”. Men det å ha vansker er jo noe subjektivt, og det kan ikke observeres. For å definere dysleksi må vi gå ut fra det vi faktisk kan observere. Vi bør ta utgangspunkt i symptomene, og studere personene som har disse symptomene nærmere. Inntil vi kan bli enige om klare definisjoner, bør vi se på alle forsøk på å forklare dysleksi som hypoteser, sier han.

Lesing som ferdighet

Diskusjonen om dysleksi henger sammen med diskusjonen om hva lesing er. Tradisjonelt har lesing blitt splittet opp i avkoding og forståelse, og lesing har blitt beskrevet som en prosess eller en modell.

I boken legger forfatterne frem teorien om at lesing snarere er en ferdighet, som han beskriver som en kombinasjon av automatikk og bevissthet. Som med de fleste andre ferdigheter kan utførelsen – det å lese ­– påvirkes av mange faktorer, som situasjonen man er i, eller hvordan man har det i øyeblikket.



– Spesielt lærere trenger å vite hva de skal se etter når de vil avgjøre om en elev kan ha dysleksi. Men symptomer på dysleksi kan variere fra person til person, og fra situasjon til situasjon. Derfor er det viktig å finne ut om problemet hos dem som sliter med lesing og skriving ligger i selve tilegnelsen av ferdigheten lesing, eller i utførelsen, sier Tønnessen.

Balanse mellom helhet og del

Han låner fra den europeiske tolkningstradisjonen hermeneutikk for å forklare den naturlige, pågående fokusendringen mellom helhet og del. Å skifte fleksibelt mellom disse er en ferdighet. Det betyr at denne skiftingen av fokus dels er automatisk, og dels bevisst.

Som et bilde på en ferdighet trekker han fram en enkel handling, som det å gå. Om vi tar oss i å tenke for mye på selve gangen, det vil si å bruke mye bevissthet på hvordan vi går, så kan vi faktisk miste både tempo og rytme, i verste fall faller vi. På den annen side, om vi stoler for mye på autopiloten – vår automatikk – takler vi ikke humper og hull i veien.



– Min påstand er at vi må finne balansen mellom disse to ytterpunktene inne i oss selv. For å tydeliggjøre dette har jeg lånt begreper fra to svært forskjellige psykologiske skoler: Fra behaviorismen låner jeg «automatikk» og fra kognitivismen låner jeg ”bevissthet”. Hermeneutikk som metode beskriver godt hvordan vi stadig beveger oss fra helheten til delene og tilbake igjen, samtidig som vi hele tiden endrer og fordyper vår forståelse, sier Tønnessen.

Gutt skriver på en bærbar PC
– For å få best mulig flyt, altså fart og dybde i lesingen, må vekslingene mellom helhet og del bestemmes av en optimal kombinasjon mellom automatikk og oppmerksomhet, sier Tønnessen

Professoren utvikler begrepet om «bevissthet» videre ved å understreke forskjellene mellom ”å se” og en mer oppmerksom ”å legge merke til”.

– Det er fruktbart å skjelne mellom ”å se” og ”å legge merke til”. Vi sier gjerne at vi ”ser alt” i våre omgivelser, vi ’ser’ hele skogen, men vi legger bare merke til et begrenset antall detaljer samtidig, la oss si et vindfall som ligger over skogstien. Selv om mange tankeprosesser vanligvis foregår parallelt, kan vi bare rette vår fulle oppmerksomhet mot én prosess om gangen. Når vi leser, må vi på samme måte veksle fram og tilbake mellom hele teksten, og detaljene i den, eksempelvis vanskelige ord.

– Denne hermeneutiske vekselvirkningen mellom detaljene og helheten gjelder alt fra sanseinntrykk til ord, tekster – og hele vår livsopplevelse. Alle deloppgavene i lesing baserer seg primært på tolking. For å få best mulig flyt, altså fart og dybde i lesingen, må vekslingene mellom helhet og del bestemmes av en optimal kombinasjon mellom automatikk og oppmerksomhet, sier Tønnessen.  



Les boka: Can We Read Letters? Reflections on Fundamental Issues in Reading and Dyslexia Research (Fritt tilgjengelig)

Tekst: Elisabeth Rongved, kommunikasjonsrådgiver, Lesesenteret.

Illustrasjonsfoto: Getty

Fagbok

i boka Can we read letters? Reflections on fundamental issues in reading and dyslexia research gir professor Finn Egil Tønnessen sammen med professor Per Henning Uppstad en faghistorisk analyse av lese- og dysleksiforskinga fra et vitenskapsteoretisk perspektiv. Boka presenterer både grunnlagstenkning og kritiske perspektiv, og ikke minst et stort resonnement om veien videre.

Boka bygger hovedsakelig på artikler publisert av Tønnessen de siste 25 åra, og finnes både i bokform og som open access-bok.

Professor Finn Egil Tønnessen