Hopp til hovedinnhold

Hva er mobbing?

Når vi snakker om tradisjonell mobbing mener vi gjerne fysisk mobbing, verbal mobbing eller utestenging. I tillegg til tradisjonell mobbing har vi digital mobbing.

Publisert: Endret:
Kjennetegn ved mobbing
Aggressiv handling

En aggressiv handling rettet mot et offer, av en eller flere sammen.

Styrkeforhold

Et ujevnt styrkeforhold mellom den eller de som mobber og den som blir mobbet.

Over tid

Det foregår over tid.

Erling Roland og Grete S. Vaaland samtaler om mobbing
Oversiktsartikkel om mobbing

Mobbing – kort om former, aktører og kontekst

Denne artikkelen gir forskningsbasert kunnskap om hva mobbing er og de ulike rollene i mobbesituasjonen.

Fysisk mobbing er en underkategori av tradisjonell mobbing. Foto: iStock.

Publisert første gang 12.02.2015

Mens disiplinproblemer er negativ atferd rettet mot læreren, altså problemer i den vertikale linjen, finner mobbing mellom elever sted i en horisontal akse; mellom personer med samme formelle posisjon i skolen.

Mobbing er systematisk fysisk eller psykisk vold fra en eller flere sammen mot en, som ikke kan forsvare seg i den aktuelle situasjonen (Roland, 2007; Roland & Vaaland, 2003).

Et viktig element i definisjonen er ubalansen i makt mellom utøvere og den som blir mobbet. Dermed er mobbing å forstå som et overgrep og ikke en konflikt.

Former for mobbing

Mobbing ansikt-til-ansikt og digital mobbing er to hovedformer, og hver av dem har undertyper.

Tradisjonell mobbing

Når mobbingen foregår ved fysisk nærhet, gjerne kalt tradisjonell mobbing, kan den være fysisk. Det er langt vanligere at gutter bruker denne formen enn jenter, og fysisk mobbing er generelt ikke den mest utbredte typen. Fysisk mobbing er sjeldent taus, slik at verbal trakassering er en sak i tillegg. Den vanligste formen for tradisjonell mobbing er ondsinnet erting, og den brukes av både gutter og jenter. Utfrysing er en tredje type, og den er relativt sett mest brukt av jenter.

En annen og viktig side ved tradisjonell mobbing er hvorvidt den er åpen eller skjult. Med åpen mobbing mener en her at tegnene er tydelige for den som utsettes for mobbingen og andre som er til stede, mens skjult mobbing er bruk av kamuflerte eller tvetydige tegn. Mobbing mellom jenter har ofte preg av skjulte tegn, men ikke alltid.

Digital mobbing

Digital mobbing er når mobbingen foregår via nett. Denne mobbingen fra distanse, kom med teknologien ved årtusenskiftet og har siden økt i omfang. Mobbing via nettet kan være negative meldinger, kommentarer, bilder eller filmsnutter.

Mobbingen kan også foregå direkte mellom den som mobber og den som blir mobbet, for eksempel via sosiale medier og spill. Disse rommene som skapes på nettet mangler den fysiske nærheten som gir tradisjonell mobbing flere strenger å spille på, og som kan gjøre særlig vondt. Samtidig har de virtuelle rommene også muligheter som de virkelige rommene ikke har. Her kan det for eksempel legges ut skadelig materiale i form av tekst, bilder og film som kan være autentisk eller manipulert.

Internett glemmer ikke, og spredningskraften er stor. Digital mobbing er vanskeligere å få pause fra, fordi telefonen og PC-en ikke ofte slås av. Kanskje derfor er det knyttet mer angst til å bli mobbet digitalt enn til tradisjonell mobbing.

Ulike aktører i mobbing

Tilfeldigheter kan bestemme hvem som mobber og hvem som blir utsatt for mobbing, men noen risikofaktorer er kjente.

Den som utsettes for mobbing

Elever som fort blir redde, eller som ikke har så lett for å skaffe seg venner, er utsatte. Derimot har utseende og klær lite å si (Olweus, 1992; Roland, 2007; Roland & Vaaland, 2003). Muligens er innvandrerelever litt mer utsatte (Bakken, 2003; Fandrem, Stroheimer & Roland, 2009). Ressurssterke elever kan også bli mobbet.

Den som utsetter andre for mobbing

På barnetrinnet er reaktiv aggressivitet en risikofaktor for å mobbe andre, men ikke like sterk som proaktiv aggressivitet (Roland & Idsøe, 2001). På ungdomstrinnet er proaktiv aggressivitet en meget sterk risikofaktor, mens reaktiv aggressivitet har liten betydning (Fandrem, Strohmaier & Roland, 2009; Roland & Idsøe, 2001). De som mobber er som kategori ikke mye forskjellige fra andre når det gjelder popularitet, men de ser ut til å hente sin status fra et smalere sjikt enn andre elever (Roland, 2007).

Konteksten

Mange tror at den lille bygda, med den lille skolen med små klasser, beskytter mot mobbing. Slik er det ikke. Verken små steder, små skoler eller små klasser gir beskyttelse ifølge omfattende forskning (Olweus, 1992; Roland, 2007). Imidlertid er det betydelige forskjeller i omfanget av mobbing mellom skoler og mellom klasser, også på samme skole. Det gjelder også når en kontrollerer for ulike hjemmeforhold (Olweus, 1992, Roland, 1999, 2007). Hovedforklaringer er kvaliteten til skoleledelsen, kollegialt samarbeid og særlig lærerens arbeid (Roland, 1999, 2007; Roland & Vaaland, 2003). Kvaliteten kommer til uttrykk i forebygging, avdekking og intervensjon.

Her viser vi særlig til myndig, autoritativ klasseledelse. Generell forebygging er imidlertid også gode rutiner i skolegården, korridorene og garderobene. Det er her brorparten av mobbingen foregår, og elevene må vite at de voksne følger nøye med.

Mobbingsfokusert forebygging betyr å ta problemet opp med elevene. Dette kan gjøres på mange måter: samtaler i klassen eller i grupper, rollespill, bruk av litteratur eller skriftlige oppgaver om mobbing. Elevsamtalene egner seg godt; her kan mobbing tas opp systematisk. I tillegg kan foreldremøtene og de individuelle konferansene med de foresatte benyttes. Både tradisjonell og digital mobbing bør drøftes. Når det gjelder den sistnevnte formen vil det være hensiktsmessig å opplyse hvor farlig slik mobbing er for plagerne selv siden mye kan spores.

Les også:

Referanser

Bakken, A. (2003).Minoritetsspråklig ungdom i skolen. Reduksjon av ulikhet eller sosial mobilitet? NOVA Rapport 15. Oslo: NOVA.

Fandrem, H., Strohmeier, D. and Roland, E. (2009). Bullying and victimization among native and immigrant adolescents in Norway: The role of proactive and reactive aggressiveness. Journal of Early Adolescence, 29 (6), 898-923.

Olweus, D. (1992). Mobbing i skolen. Hva vi vet og hva vi kan gjøre. Oslo: Universitetsforlaget.

Opplæringslova kapittel 9A

Roland, E. (1999). School influences on bullying. Stavanger: Rebell forlag.

Roland, E. (2002). Mobbing gjennom mobiltelefon. Spesialpedagogikk 3, 3–8.

Roland, E. (2014). Mobbingen psykologi. Oslo: Universitetsforlaget.

Roland, E. & Auestad, G. (2005). Mobbing og mobiltelefon. Spesialpedagogikk, 70 (4): 6-11.

Roland, E. og Vaaland, G. S. (2. utgave 2003). Zero, SAFs program mot mobbing. Lærerveiledning. Stavanger: Senter for atferds forskning, Høgskolen i Stavanger.

Filmer om mobbing

Miniforedrag og mobbing - Erling Roland
Dansefilmen En mobbehistorie
Utestenging - forskning

Kampen om status i klassen leder til utestenging

Ønsket om å oppnå en bedre posisjon eller beholde sin posisjon i vennegjengen er en av grunnene til at ungdom stenger ute enkelte elever. – Vi kan trolig forebygge mobbing ved å tone ned status som verdi, sier Tove Flack.

– Vi kan trolig forebygge mobbing ved å tone ned status som verdi, sier Tove Flack. Foto: iStock.

Publisert første gang 07.08.2019

Hvorfor er det nesten alltid noen som blir utestengt i en klasse? Det er et spørsmål mange forskere har stilt seg.

– I denne studien viste det seg at ungdom som ønsket seg høyere status eller som var redd for å miste posisjon i gruppa oftere tok del i handlinger som førte til utestenging, forteller Tove Flack, førsteamanuensis ved Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger.

Populære elever tar initiativ til utestenging

Mange studier har tidligere vist at de ledende elevene kan være spesielt ekskluderende. Man kan bli kul og beundret om andre blir oppfattet som det motsatte – nemlig ukule og teite.

– Utestenging foregår ved at mennesker begynner å kommunisere negativt til og om personen. Det kan gjøres ved baksnakking, spredning av negative rykter, kroppsspråk som avviser, ekskludering fra deltakelse i aktiviteter eller krenkende kommentarer, sier Flack.

Disse strategiene kalles på fagspråket relasjonelt aggressive og skader en persons relasjoner til andre eller de skader følelsen av å være akseptert og inkludert i en gruppe, forteller forskeren.

Hun legger til at det lenge har vært kjent at personer som er pådrivere for utestenging, ofte har høy sosial status i gruppa de tilhører.

–Ved å bestemme hvem og hva som betyr noe, får de selv stor betydning, sier Flack.

De fleste elevene deltar i utestenging

Flack forklarer at det er forskjell på å være en pådriver til utestenging og det å delta i utestenging. Det er først når majoriteten avviser en person at personen i realiteten blir sosialt ekskludert. Ettersom de fleste elever mer eller mindre aktivt deltar i utestenging må det være andre enn de med makt og status som motiveres til dette, sier hun.

Flack undersøkte derfor i sin doktorgrad om det var sammenheng mellom det å være relasjonelt aggressiv og det å ønske sosial status, eller være redd for å miste sosial status i vennegruppa. Utvalget bestod av 345 norske ungdommer på 8 trinn fra 3 ulike skoler i Stavanger.

Kan utestenging sikre sosial posisjon?

Det er forsket lite på relasjonell aggresjon i et stress- og mestringsperspektiv, forteller Flack. Derfor ønsket hun å undersøke om slik aggresjon kan fungere som en strategi for å oppnå høyere status eller for å unngå å miste status når den føles truet.

– Resultatet av undersøkelsen bekreftet at flesteparten av elevene i større eller mindre grad deltok i utestenging gjennom relasjonell aggressiv atferd. Det kom dessuten tydelig frem i studien at ungdommene generelt var svært opptatt av å oppnå status i gruppa og at de opplevde stor grad av status-stress, sier hun.

35 prosent av elevene svarte at de av og til strevde med stress knyttet til sin posisjon i gruppa mens så mye som 22 prosent svarte at de ofte strevde med slikt stress. Dette tyder ifølge Flack på at norsk ungdom i stor grad bekymrer seg over egen posisjon i gruppa og at de er redde for å miste denne.

Blir med på utestenging for å klare seg selv

Resultatet i studien viste at desto sterkere ungdom ønsket status, desto mer sannsynlig var det at de deltok i baksnakking, brukte avvisende kroppsspråk eller unngikk å inkludere bestemte personer i aktiviteter.

Dette samsvaret gjør det mulig å tenke at relasjonell aggresjon kan være en strategi ungdom bruker for å oppnå en høyere posisjon enn de allerede har, uavhengig av hvilken posisjon de har i gruppa. Dette mener Flack at bør undersøkes videre.

Det viste seg videre å være en sammenheng mellom det å selv rapportere om egne relasjonelt aggressive handlinger og det å føle seg redd for å miste status.

– Ungdom som har en lavere posisjon i gruppa kan muligens velge å delta i utestenging for å sikre seg at de ikke selv havner utenfor. Særlig hvis de ledende i klassen er relasjonelt aggressive, kan det være hensiktsmessig å gjøre det de «kule» forventer av dem for å sikre at de ikke kommer i unåde og ramler på rangstigen, sier Flack og kommer med et eksempel på hvordan elevene kan tenke:

– «Hvis lederne mener Linda ikke skal være med, så inviterer ikke jeg Linda» Slik reduseres sosialt stress knyttet til redselen for ikke selv å bli akseptert, forklarer forskeren.

Utestenging ødelegger trivsel og helse

– Å være utsatt for relasjonell aggresjon og derigjennom utestenging, innebærer at en person jevnlig blir utsatt for negativ tiltale og omtale. Personen har ikke mulighet til å forsvare seg. Det er ikke mulig å kontrollere hva andre sier om en, sier Flack.

– Man kan heller ikke trenge seg inn på en fest man ikke er invitert til, eller tvinge noen til å være høflige og hyggelige mot en selv. Personen er derfor i en avmaktssituasjon i forhold til gruppa som sammen har makten til å støte personen ut, sier Flack.

Hun understreker at det å bli ekskludert er svært ødeleggende for trivsel og følelsesmessig og sosial utvikling.

– Utestenging er hjerteskjærende og galt, sier hun.

Vil tone ned status som verdi blant barn og unge

I vårt vestlige samfunn blir sosial status fremhevet som viktig. Det gjelder å være først, best, søtest, slankest og kulest.

– Det er på tide vi tenker alvorlig over mulige konsekvenser av dette. Vi kan ikke godta at mennesker ofrer trivselen til andre for selv å etablere eller beholde status sier Flack.

Sosial status gjør dessuten ikke ungdommen lykkelige. Det er strevsomt og ubehagelig å stadig være i en konkurransesituasjon der du må bruke krefter og energi på å sikre din egen posisjon, mener forskeren.

Flack viser til at det alltid vil være ulike posisjoner i en gruppe. Noen vil være ledere og få mye oppmerksomhet og andre ikke. Det finnes imidlertid to måter å oppnå popularitet på.

– Man kan få en ledende posisjon fordi man er sett på som kul, beundret og mektig. Det er disse som ofte er relasjonelt aggressive. Det går imidlertid også an å bli populær og ledende fordi man er hyggelig, hjelpsom, støttende og inkluderende. Dette vises tydelig i forskning. Samfunnet burde derfor legge krefter og energi inn i å tidlig hjelpe barn med lederegenskaper til å utvikle en slik pro-sosial ledelse der de blir verdsatt fordi de er inkluderende, sier hun.

Gode, nære vennskap gir trygghet

Flack mener at dersom man i tillegg til å hjelpe ledere til å utvikle en inkluderende lederstil lærer barn og unge verdien av å være en god venn og gir dem støtte til å få det til i praksis så kan vi effektivt motvirke utestenging.

– Nøkkelen til å bygge gode, trygge kulturer kan ligge her. Studier viser at de som er mest fornøyde, er de som er i stand til å bygge gode, trygge og nære relasjoner til andre. Det er disse barna og ungdommene som utvikler seg positiv følelsesmessig og sosialt og klarer seg best senere i livet.

Forskning tyder på at mye mobbing er sterkt knyttet til kampen om posisjon.

– Derfor kan vi trolig forebygge mobbing ved å tone ned status som verdi. Samfunnet, gjennom media, skole og hjem burde vektlegge verdien av å være en god venn, og aktivt motvirke at jakten på sosial suksess blir det vesentlige, sier Tove Flack.


Skrevet av: Maria Gilje Strand

Denne artikkelen er også publisert på forskning.no.

Les mer:

  • Lærerens mulighet til å påvirke elev-elev-relasjoner

Referanse:

Tove Flack: "Relational aggressive behaviour: the contributions of status stress and status goals". Emotional and Behavioural Difficulties, 17. november 2016. Sammendrag.

skjult mobbing

Hva er skjult mobbing?

Skjult mobbing er minst like alvorlig som åpne mobbeformer, og skjult mobbing gir ofte store psykiske skadevirkninger for den som mobbes når det foregår over tid.

Skjult mobbing kan ofte foregå over svært lang tid og for mange kan den medføre psykiske og sosiale vansker gjennom hele livet. Foto: iStock.

Publisert første gang 18.07.2014

Det finnes altfor mange barn og unge blir mobbet på skjulte måter i årevis, uten at de voksne ser det eller griper fatt i mobbingen på en god måte. Det er stor fare for å bagatellisere det som skjer og å misforstå situasjonen.

Skjult mobbing har et uttrykk som ofte virker udramatisk og ufarlig for utenforstående, og derfor tror voksne gjerne at vanskene ligger hos den som blir utsatt for mobbingen. «Hun er jo så stille og forsagt», eller «han har jo en veldig spesiell væremåte».

Skjult mobbing kan ofte foregå over svært lang tid og for mange kan den medføre psykiske og sosiale vansker gjennom hele livet.

Når en elev utsettes for skjult mobbing er det en særlig stor utfordring å få tak i samspillet fordi aggresjonene som utøves ofte har et lite dramatisk uttrykk.

Fysiske voldshandlinger er synlige, og trakassering ved bruk av stygge ord er hørlig, men når noen plager medelever indirekte, er aggresjon fordekt. Indirekte mobbing består av mange ulike teknikker som varierer, emn som har det til felles at de ikke har et tydelig aggressivt uttrykk slik som slag, spark og stygge bemerkninger.

Skjult mobbing starter ofte med baksnakking og ryktespredning om en person. Prosessen foregår ved at en elev begynner å snakke negativt om en annen elevs utseende, personlighet eller handlinger til andre. Det trenger ikke være slik at personen objektivt sett skiller seg ut fra andre, men når noe blir sagt lenge nok, har det en tendens til å sette seg som en sannhet.

Teksten er hentet fra heftet Innblikk – Et sosialt-analytisk verktøy for å forebygge og avdekke skjult mobbing skrevet av Tove Flack.

Les mer

innvandrere - forskning

Unge innvandrere mobbes mer

Ungdom med innvandrerbakgrunn er mer utsatt for mobbing enn etnisk norske ungdommer.

Ungdom med innvandrerbakgrunn skåret høyere på å bli utsatt for mobbing, men de hadde ikke flere depressive symptomer. Foto: iStock.

Publisert første gang 13.02.2015

– Dette er ikke overraskende. Innvandrere kan i utgangspunktet være mer sårbare på grunn av den situasjonen de befinner seg i, sier Hildegunn Fandrem, ved Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger (UiS).

– De flytter til et nytt land, må bli kjent med et nytt språk og en ny kultur. Dette kan skape isolasjon og gjøre det mer utfordrende for dem å bli akseptert av jevnaldrende, sier Fandrem.

Hun fremhever at funnene stemmer overens med det som kalles Berry’s acculturative stress model, som legger vekt på at innvandring i seg selv er en stressende livshendelse.

Om innvandrerne mangler de nødvendige ferdighetene eller strategiene for å kunne takle denne endringen på en vellykket måte, vil den kunne forårsake psykiske helseproblem, og dermed gjøre dem mer sårbare.

De som blir mobbet er ikke isolerte

Fandrem og hennes medforskere undersøkte også hvilken betydning den etniske sammensetningen av jevnaldergrupper hadde for det å bli mobbet. 

Resultatet var til dels overraskende.

– I tenårene har man en tendens til å velge venner som er lik en selv, men ut fra våre resultatene ser ikke dette ut til å gjelde etnisitet, sier Fandrem.

Studien viser i tillegg at alle de som ble mobbet og hadde innvandrerbakgrunn var medlem av et jevnaldernettverk. Forskerne hadde heller ikke forventet dette.

– Med tanke på at tidligere forskning viser at unge innvandrere kan være isolerte og sårbare, og ha vanskeligere for å etablere vennerelasjoner, så vi for oss at denne gruppen med ungdom ikke var medlem av et nettverk. Spesielt hvis de ble mobbet, sier Fandrem.

Selv om studien motbeviste dette, mener Fandrem at de gruppene som de mobbeutsatte er en del av, ofte kan være preget av utrygghet.

Ikke mer deprimerte

Ungdom med innvandrerbakgrunn skåret høyere på å bli utsatt for mobbing, men de hadde ikke flere depressive symptomer.

– Det var en tendens til sterkere sammenheng mellom det å bli mobbet og det å ha depressive symptomer for innvandrerjenter enn for norske jenter, men resultatene var ikke signifikante, forteller Fandrem.

Hun mener dette delvis kan forklares ut fra studiens størrelse. Bare en flerkulturell ungdomsskole var med, og derfor deltok bare 156 elever i undersøkelsen.

– Når utvalget er så lite, må vi være forsiktige med å generalisere resultatene, poengterer Fandrem.

I tillegg ble spørsmålene kun stilt på norsk, noe som kan ha bidratt til å ekskludere de som ikke hadde gode nok norskkunnskaper.

Bør flytte fokus

Så langt er det gjort lite forskning på rollen til de som utsettes for mobbing.

Og til tross for økt innvandring over hele Europa med bekymring for minoritetsspråklige barn og unges tilpasningsmuligheter, er det få studier som tar for seg sammenhengen mellom mobbing og ungdom med innvandrerbakgrunn.

Fandrem mener deres studie både bidrar til å sette fokus på de som mobbes og til en viss grad til å avmystifisere tanken om at innvandrere automatisk representerer problem.

– Med tanke på at studien viser at det ikke er mer mobbing i grupper av ungdom med ulik etnisk bakgrunn, er det viktig å se på andre faktorer som kan ha betydning for hvem som blir utsatt for mobbing.

Hun er allerede i gang med en ny studie som ser nærmere på hvem det er som mobber hvem. Målet er å få mer kunnskap om gruppemekanismer når det gjelder mobbing blant elever med innvandrerbakgrunn.

Referanse

Fandrem, Strohomeier & Jonsdottir: Peer groups and victimisation among native and immigrant adolescents in Norway Emotional and Behavioral Difficulties, Volume 17, Issue 3-4, 2012, doi: 10.1080/13632752.2012.704308.

innvandrarar - forsking

Mobbar for å få vener

Innvandrargutar i Noreg mobbar fordi dei vil høyre til. Det kan dermed sjå ut som dei har eit anna motiv for å mobbe enn det etnisk norske gutar har.

Når vi skil ut innvandrargutane, viser mine data at den maktmotiverte aggressiviteten ikkje heng saman med mobbing for denne gruppa, seier Hildegunn Fandrem. Foto: iStock.

Publisert fyrste gång 13.02.2015

– Medan etnisk norske gutar ofte mobbar fordi dei vil ha makt over den dei mobbar, er det eit behov for å høyre til som i stor grad får innvandrargutar til å mobbe, seier Hildegunn Fandrem.

I følgje Fandrem har mobbeforskinga til no ikkje vore så oppteken av at mobbing kan ha ulike orsakar for ulike grupper.

Vil ikkje ha makt

– Tidlegare forsking viser at det som forklarer mobbing best, er at den som mobbar vil oppnå både makt over andre og han vil tilhøyre dei andre som mobbar, seier ho og forklarer:

– Men når vi skil ut innvandrargutane, viser mine data at den maktmotiverte aggressiviteten ikkje heng saman med mobbing for denne gruppa, seier Fandrem, som ser på sosiale og emosjonelle vanskar hjå ungdom med fleirkulturelt tilhøyre i si doktorgrad.

Datamaterialet i forskingsarbeidet har ho henta frå den landsdekkande Skulemiljøundersøkinga i 2001.

Ulike forklaringar

– Det finst to hovudformer for aggressivitet. Nokre blir aggressive ved at dei blir sinte og frustrerte når dei ikkje får det som dei vil, som når dei tapar i spel, seier Fandrem.

– Dette heiter reaktiv aggressivitet. Denne forma for aggressivitet forklarer ikkje mobbing i særleg grad, seier ho.

– Den forma for aggressivitet som best forklarer mobbing, blir kalla proaktiv aggressivitet. Det vil seie aggresjon som blir brukt for å oppnå noko, som til dømes makt. Den som mobbar blir stimulert av å sjå at andre blir redde, seier Fandrem, som fortel at aggresjon også blir brukt for å oppnå tilhøyre hjå ei gruppe eller for å knyte band.

– Ein felles fiende knyt sterke band. Dei som mobbar andre kan kjenne at dei blir «betre» vener når dei frys ut nokon eller når dei saman går med på ting dei veit er feil, seier ho.

Gode opplevingar

– Gode opplevingar handlar fyrst og fremst om at du kjenner deg som ein aktiv deltakar. Lærarar og andre vaksne må i større grad fokusere på det dei minoritetsspråklege elevane er opptekne av og gode på. Dette kan gjerast uavhengig av etnisk opphav, men for nokon elevar kan det vere bra med fokus på det etniske, seier Fandrem og understrekar:

– Alt handlar om å framheve skilnader på ein positiv måte. Det må jobbast etter eit prinsipp om at ulikskap er normalt.

Mobbingens historie

Mobbing i et historisk perspektiv

Erling Roland og Dan Olweus var foregangsmenn innen mobbeforskningen. Les Erling Rolands artikkel om bakgrunnen for, og utviklingen av, forskningen på dette feltet.

Mobbing er ritualiserte krenkelser mot en som ikke kan verge seg. Foto: iStock.

Publisert 13.11.2013

I 1969 skrev den svenske skolelegen Peter-Paul Heinemann en artikkel i tidsskriftet «Liberal Debatt», der han brukte ordet «mobbing» (Heinemann, 1969). Senere ga han ut boka Mobbing: gruppevold blant barn og voksne, basert på observasjoner i svenske skolegårder (Heinemann, 1972).

Heinemanns definisjon av mobbing

Ordet mobbing lånte Heinemann fra Konrad Lorentz (Lorenz, 1968) som hadde beskrevet aggressiv flokkatferd blant fugler, rettet mot en inntrenger eller en avviker. Heinemann overførte begrepet – og langt på veg forståelsen av mekanismer – til å gjelde mennesker.

Grunnforståelsen til Heinemann, var at mobbing ble utløst ved at en fredelig gruppe ble forstyrret, ofte av en utenforstående. Dette skapte kollektiv irritasjon og aggresjon, som ble rettet mot «inntrengeren». Når så angrepet var fullført, vendte gruppen tilbake til sin opprinnelige fredelige aktivitet.

Heinemann mente at mobberne ikke skilte seg fra andre, men at atferden var tilfeldig. Og at den var reaktiv; altså et resultat av en provokasjon. Artikkelen og boka dannet grunnlag for en lang og omfattende forskningstradisjon og for praktiske tiltak.

Over førti år senere vet vi at Heinemanns originale og velskrevne betraktninger langt på veg var feil. Heinemann tok feil både om tilfeldighet når det gjelder rollene og om at mobbing er reaktiv aggresjon.

Negativ atferd fremkommer i et samspill mellom personer og miljø, og for noen kan dette resultere i et utviklingsforløp som forsterker seg over tid (Cicchetti & Cohen, 2006; Cicchetti & Toth, 2009). I dag vet vi at Lotto-prinsippet ikke avgjør hvem som mobber andre, i alle fall ikke i særlig stor grad.

Mobbing er i hovedsak proaktiv

Det er nemlig elever med sterk aggressivitetsprofil, som er de mest fremtredende mobberne (Barker et al., 2008). Og Heinemann tok også feil om grunnmekanismen; altså hvilken type aggresjon. Mobbing er i hovedsak ikke reaktiv aggresjon, slik Heinemann beskrev det, men proaktiv (Dodge, Pepler, & Rubin, 1991; Roland & Idsøe, 2001).

Med andre ord er det - i hovedsak - slik at de som mobbet medelever i forrige uke, også gjør det i denne uka, og i uka som kommer. Denne stabiliteten over tid er tydelig for de som mobber mest, og mindre tydelig for medløperne (Scholte, Engels, Overbeek, de Kemp, & Haselager, 2007). Disse elevene, altså de mest aktive, er mer enn andre preget av proaktiv aggressivitet; tendensen til å angripe uten å være provosert.

Vi vet også mye om hvilke barn og unge som er i særlig risiko for å bli mobbet; det er de engstelige og ensomme. Og vi vet at dette også kan være onde sirkler (Arseneault, Bowes, & Shakoor, 2010; Roland, 2014).

Mobbing er gjentatte negative handlinger over tid, utført av en eller flere, mot en som ikke kan forsvare seg i den aktuelle situasjonen (Olweus & Roland, 1983; Strohmeier & Noam, 2012).

Mobbing er altså ritualiserte krenkelser mot en som ikke kan verge seg.

Viktig kontekst

Men er det bare personlighetene til barna som betyr noe? Nei, slett ikke. Det er heller ikke tilfeldig hvilken barnehage, skole eller klasse barna går i (Roland, 2014). Systematikken skapes altså i et samspill – en transaksjon - mellom personligheter og kontekst. Og det er konteksten – læringsmiljøet – vi i størst grad kan påvirke gjennom forebygging, avdekking og tiltak (Olweus, 1993; Roland, 2014; Strohmeier & Noam, 2012). I tillegg kommer den viktige oppfølgingen av den som er blitt mobbet, og kanskje også av de som står bak mobbingen (Arseneault et al., 2010).

Tekst: professor Erling Roland

Referanser

Arseneault, L., Bowes, L., & Shakoor, S. (2010). Bullying victimization in youths and mental health problems:‘Much ado about nothing’. Psychological Medicine, 40(5), 717-729. doi: 10.1017/S0033291709991383

Barker, E. D., Boivin, M., Brendgen, M., Fontaine, N., Arseneault, L., Vitaro, F., . . . Tremblay, R. E. (2008). Predictive validity and early predictors of peer-victimization trajectories in preschool. Archives of General Psychiatry, 65(10), 1185. doi: 10.1001/archpsyc.65.10.1185

Cicchetti, D., & Cohen, D. J. (Eds.). (2006). Developmental psychopathology. Hoboken: NJ: Wiley.

Cicchetti, D., & Toth, S. L. (2009). The past achievements and future promises of developmental psychopathology: The coming of age of a discipline. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 50(1‐2), 16-25.

Dodge, K. A., Pepler, D., & Rubin, K. (1991). The structure and function of reactive and proactive aggression. The development and treatment of childhood aggression, 16(5), 201-218.

Heinemann, P. P. (1969). Apartheid: Liberal Debatt Nº2.

Heinemann, P. P. (1972). Mobbning: gruppvåld bland barn och vuxna: Not Avail.

Lorenz, K. (1968). Haben Tiere ein subjektives Erleben? : Verlag die Arche.

Olweus, D. (1993). Bullying at school: What we know and what we can do: Wiley-Blackwell.

Olweus, D., & Roland, E. (1983). Mobbing: Bakgrunn og tiltak: Kirke-og undervisningsdep.

Roland, E. (2014, 2.ed.). Mobbingens psykologi. Oslo: Universitetsforlaget.

Roland, E., & Idsøe, T. (2001). Aggression and bullying. Aggressive behavior, 27(6), 446-462. doi: 10.1002/ab.1029

Scholte, R. H., Engels, R. C., Overbeek, G., de Kemp, R. A., & Haselager, G. J. (2007). Stability in bullying and victimization and its association with social adjustment in childhood and adolescence. Journal of Abnormal Child Psychology, 35(2), 217-228. doi: 10.1007/s10802-006-9074-3

Strohmeier, D., & Noam, G. G. (2012). Bullying in schools: What is the problem, and how can educators solve it? New Directions for Youth Development, 2012(133), 7-13. doi: 10.1002/yd.20003

Bokomtaler

Stemmer i mobbesaker

Resultater og erfaringer fra Stigma-prosjektet

Mobbeloven

Opplæringslovens kapittel 9A og god praksis

Bullying

An International perspective