Hva snakker vi om når vi snakker om digitalisering i skolen?

Mange har meninger og spørsmål om PC og nettbrett i skolen. Men digitalisering i skole og barnehage er ikke én ting, med enkle svar.

Published Sist oppdatert
Mange har synspunkt og spørsmål om digitalisering i barnehage og skole, men forskningsfeltet er ungt, og perspektivene er mange. Derfor kan man heller ikke få enkle svar.

Er iPad i førsteklasse en god eller dårlig idé? Lærer ungdommene mer med mulighetene det gir å ha egen PC, eller sitter de bare og virrer i sosiale medier? Kan vi fortsatt fordype oss i lange tekster når vi leser dem på nettbrett, eller gjør lesing på skjerm at vi mister konsentrasjonen fullstendig?

Spørsmålene er mange når det handler om digitalisering og lesing og skriving, ikke minst når det handler om skolen. At spørsmålene melder seg, er kanskje ikke så rart, siden stadig flere norske elever etter hvert har fått tilgang til egne nettbrett eller PC-er i klasserommet. 25 prosent av norske kommuner har vedtatt at elevene på 1. til 4. trinn skal ha eget nettbrett eller PC. For 5. til 7. trinn gjelder det 29 prosent av kommunene.[1]

Nytt forskningsfelt

– Utviklingene har gått utrolig raskt, særlig de siste årene. Det er bare 10 år siden det så vidt begynte å bli vanlig å innføre PC-er i klasserom på videregående skole. I dag er digitale verktøy nærmest en selvfølge i videregående, og vi ser at både på ungdomsskolen og barneskolen er det stadig flere elever som får egne nettbrett eller PC-er, sier  Margunn Mossige ved Lesesenteret.

Hva betyr så digitaliseringen for elevenes læring? Lærere, foreldre og journalister har ofte konkrete spørsmål de vil ha klare, forskningsbaserte svar på. Men innføringen av PC-er og nettbrett i skolen er ikke et område hvor man har ett perspektiv, ett mål, og konkrete ja/nei svar. Spørsmålene er heller ikke enkle. Som på alle områder, er digitalisering i skole og utdanning et komplekst felt med mange perspektiver.

– I tillegg er dette et nokså nytt område, hvor utviklingen går veldig fort. Vi får stadig mer kunnskap om feltet, men noe fasitsvar på disse spørsmålene har ikke forskerne, sier Mossige.

Det er ikke mange årene siden det først ble vanlig å innføre PC-er på videregående. I dag har stadig flere elever også i grunnskolen sin egen digitale enhet. 

Stor bredde i forskningen

På Lesesenteret foregår det en rekke forskjellige forskningsprosjekter på digitalisering og lesing, skriving og i utdanningen. Bredden i prosjektene gir en pekepinn på hvor mange perspektiver man kan se dette feltet fra, og viser bare noen av områdene norske forskere er i ferd med å få mer kunnskap om.

Lesesenteret forsker på bruk av spill til hjelp for elever i faresonen for å utvikle lese- og skrivevansker, skriving og stavekontroll/teknologisk skrivehjelp, mulighetsrommet man får med digitale verktøy i klasserommet, lesing på skjerm i forhold til på papirhåndskriftsutvikling hos barneskoleelever som bruker nettbrett, og på e-bøker i barnehagen.

Hvert av disse forskningsområdene innehar et vell av forskjellige problemstillinger og spørsmål, som i sum vil bidra til å gi en liten bit mer kunnskap inn i et stort område – som i tillegg er i stadig utvikling.

Lærerens faglighet viktigst

Mossige oppfordrer lærere, foreldre og andre som er interesserte i kunnskap til å sette seg inn i forskningen.

– For å forstå hva det dreier seg om, bør du lese bak de forenklede overskriftene i media, som ofte skjuler en langt større kompleksitet enn man får servert i avisartikler, sier hun.

Lærernes faglighet er fortsatt det viktigste utgangspunktet for god undervisning, uansett hvilke verktøy eller hjelpemidler man benytter, understreker Mossige.

– Digitale verktøy er nettopp dét – verktøy. De kan være kjempegode hjelpemidler, eller de kan brukes på lite fordelaktige måter. Men PC-en skal uansett ikke styre undervisninga. Lærere må tenke ut fra sitt vanlige pedagogiske gangsyn og sine erfaringer når de vurderer digitale verktøy, slik de gjør når de tar i bruk alle andre ressurser. Skolene må sammenligne kostnad og utbytte, og følge med på forskningen. For dette er et forskningsfelt der det skjer mye, sier Mossige.

Tekst: Elisabeth Rongved, kommunikasjonsrådgiver, Lesesenteret
Foto: Getty

Les mer fra Lesesenteret:

Hvilke konsekvenser har digitaliseringen av klasserommet?

Skjermbruk i undervisningen kan gi tilpasset opplæring og være motiverende for elevene. Men vi må holde på papirlesinga ...

Ljubljana-manifestet om viktigheten av å kunne lese lange tekster

Dybdelesing og evnen til å lese lange og komplekse tekster er våre viktigste verktøy for å utvikle analytisk og kritisk ...

Lesesenteret-forsker ga innspill til regjeringens digitaliseringsstrategi

Professor Anne Mangen var en av dem som ga innspill til statsminister Erna Solberg og regjeringens digitaliseringsutvalg...

Blogg: Slik kan du bruke dataspill i skolen

Hvorfor trenger vi dataspill i skolen - og hvordan kan spill brukes på en didaktisk god måte? I tre blogginnlegg gir lær...

Hva er skjermtekster, og hva gjør de med måten vi leser på?

Vi vet at det ikke er det samme å lese på skjerm og å lese på papir. Men hva er det som skiller, hva skal vi se etter?

Hvordan påvirkes ungdom av media- og nettbruk?

Vi tror at ungdommer er eksperter på bruk av media, men gjelder det alle? Og hvordan påvirkes ungdom av nettbruken. Arti...

Full uttelling for barnehageforskningen ved UiS

Barnehageforskere ved Universitetet i Stavanger har god grunn til å juble om dagen. Enda et forskningsprosjekt har fått ...

Suksess for SPrELL-prosjektet i Forskingsrådet

Forskingsprosjektet SPrELL ved Lesesenteret, UiS, har blitt tildelt 15 millionar kroner frå Forskingsrådets satsing på å...

Hva er skjermtekster, og hva gjør de med måten vi leser på?

Vi vet at det ikke er det samme å lese på skjerm og å lese på papir. Men hva er det som skiller, hva skal vi se etter?

Maryanne Wolf: Hvordan ivareta dybdelesing i en digital verden

Den internasjonalt anerkjente forskeren Maryanne Wolf deler sine synspunkter på temaet dybdelesing, såkalt deep reading.

Å lese og tolke tegn og symboler i estetiske fag

I de estetiske fagene møter elevene på multimodale tekster, og må kunne lese og tolke tegn og symboler.

Blogg: Stener kan ikke flyve: Om digitalisering av skolen

Når det gjelder digitalisering av skolen, er det ikke meningsfullt å vurdere om elevene skal bruke penn og papir eller e...

Slik lykkes du med leseapper

Hvis elevene skal ha noe igjen for lære å lese-spill, må spillene bli brukt på riktig måte. Her er 6 ting du må huske på...

Lydbok som redskap for læring

Elever som strever med lesing opplever ofte at det er det så strevsomt å komme seg gjennom en læreboktekst at de sitter ...

Kva har nettbrett å seie for elevane sine skriveferdigheiter?

Forskingsprosjektet DigiHand svarar på behovet for meir kunnskap om digitalisering i barneskulen.

Egen PC til hver elev kan gi nye muligheter i undervisningen

Klok bruk av teknologi i klasserommet kan gi elevene nye muligheter for meningsfull deltakelse i skoleaktiviteter. Det e...

Digital literacy og multimodale praksiser hos barn

Forskere ved Lesesenteret er involvert i internasjonal forskning på hvordan digitalisering former utviklingen av literac...

Blogg: Gode råd for høytlesing – via skjermen

Høytlesing på Zoom? Det går fint an! Barnehageforskerne Natalia Kucirkova og Trude Hoel gir sine beste råd.

Digitale verktøy i barnehagen gir muligheter, men det må være en tanke bak bruken

Digitale verktøy skal inn i barnehagen. Hvordan kan teknologi få plass i en norsk barnehagehverdag?

Dårlige e-bøker går ut over barna

Tilgangen til god digital barnelitteratur på norsk er for dårlig. Det er negativt både for lesinga og for det norske spr...

Bør dere lese papirbøker eller bok-apper i barnehagen?

Det kommer an på hva som er formålet med lesingen, mener forskere fra Lesesenteret.

Lag en plan for nettbrettlesing i barnehagen

Når målet er samtalebasert lesing, er det én metode som ser ut til å virke best.

Digitale verktøy og lesing i barnehagen

Lesesenteret forsker på hvordan digitale tekster kan brukes i barnehagens språkarbeid.

Dataspel i undervisinga

Dataspel har i løpet av dei siste 30 åra vakse fram som eit rikt kulturelt uttrykk som fleire av oss har eit forhold til...

Ivrige boklesere er best på skjermlesing

Norske tiåringer er gode på skjermlesing, viser en stor studie. Aller best er de som leser mye bøker for moro skyld.

Norske femteklassingers lesing: PIRLS 2021

Resultatene fra den internasjonale leseundersøkelsen PIRLS 2021 viser at det er en betydelig nedgang i norske tiåringers...

Barna og barnehagelærerne vil bruke digitale bildebøker på ulike måter

Appene byr på mye moro, men gir også store utfordringer.

Hefte: Lesing på skjerm

Vi ser jevnlig avisoverskrifter som viser til hvor dårlig det står til med leseferdighetene hos ungdom. De tar seg ikke ...

Slik lykkes du med leseapper

Digitale lesespill selges ofte inn som motiverende, engasjerende og lærerike. Men lesespill er ingen mirakelløsning. Hvi...

Hvordan lærer barn egentlig å skrive?

STIPENDIATINTERVJUET: Da elever begynte å skrive på tastatur, oppdaget forskerne at vi trenger mer kunnskap om håndskrif...