Norske femteklassingers lesing: PIRLS 2026

Skal din skole delta i PIRLS i 2026?

PIRLS skal gjennomføres våren 2026, og 166 skoler er trukket ut til å delta. Her vil du finne all informasjon dere trenger, og svar på de vanligste spørsmålene.

Vi setter enormt stor pris på hjelpen, og vi ser frem til å samarbeide med dere.

Hva er PIRLS-undersøkelsen?

PIRLS er en internasjonal undersøkelse av leseforståelsen til elever på 5. trinn, som gjennomføres hvert femte år. 65 land deltok i PIRLS 2021, og i Norge deltok 7724 norske elever ved 217 skoler.
The International Association for the Evaluation of Educational Achievement står bak gjennomføringen av PIRLS. Nasjonalt lesesenter, UiS har ansvar for PIRLS 2026 i Norge, på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet.

Hvorfor skal vi være med i PIRLS-undersøkelsen?

Det er Kunnskapsdepartementet som har bestemt at norske skoler skal være med i store, internasjonale undersøkelser, som PIRLS, PISA og TIMMS. Disse storskalaundersøkelsene gir oss verdifull og nødvendig kunnskap om ferdighetene til norske elever. PIRLS-undersøkelsen gjør at vi kan følge endringer i leseferdigheter over tid, og sammenligne resultatene i Norge med andre land.

Deltakerskolene i undersøkelsen er trukket ut tilfeldig blant alle norske skoler. Det er obligatorisk å delta når man har blitt trukket ut. Les mer om dette hos Udir.

Hva innebærer det å være med i PIRLS-undersøkelsen?

• PIRLS-undersøkelsen gjennomføres på skolene våren 2026.
• Vi ved Nasjonalt lesesenter vil ta kontakt med alle skoler som er trukket ut. Det er den norske PIRLS-gruppa som trekker ut hvilke klasser som skal delta på de ulike deltakerskolene.
• PIRLS-undersøkelsen inneholder et oppgavesett med tekster og oppgaver, samt spørreskjema til skoleledere, lærere, elever og foreldre.
• PIRLS-undersøkelsen skal gjennomføres digitalt.
• Skolene trenger klassesett av PC / Chromebook / Mac eller nettbrett med eksternt tastatur.
  Minstekravet er en skjermoppløsning på 1280x800 eller 1366x768 og en skjermstørrelse på 9,7 tommer. Det er imidlertid sterkt anbefalt med en skjerm på 12 tommer – både for elevenes visuelle opplevelse, og slik at de slipper å skrolle for mye for å få med seg all informasjonen.
  Det kreves også et eksternt tastatur, internett- og strømtilgang for å gjennomføre testen.
  Dersom dere ikke har slike enheter, tar dere kontakt på PIRLS2026@uis.no
• Skolene blir bedt om å oppnevne en koordinator for PIRLS-undersøkelsen, samt en koordinator som har ansvaret for gjennomføringen av selve prøven.
• Dere vil få all informasjon dere trenger om hvordan gjennomføringen skal gjøres. Blant annet vil vi invitere til webinar, og utvikle håndbøker med instruksjoner.

Hva skal resultatene brukes til?

Resultatene i PIRLS 2026 skal brukes til forskning, og er en internasjonal undersøkelse. PIRLS måler norske elevers leseprestasjoner.
Resultatene i pilotundersøkelsen fra våren 2025 brukes ikke til forskning, men kun for å kvalitetssikre prøven før hovedundersøkelsen skal gjennomføres i 2026. For oss er det veldig viktig å ha en god pilotgjennomføring, slik at vi får et godt grunnlag til å utvikle en så god hovedundersøkelse som mulig. Tusen takk til alle skolene som deltok i pilotundersøkelsen!

Kan vi få resultatene til våre elever?

Dere kan dessverre ikke få tilgang til resultatene.

Får vi noe igjen for å delta på dette?

Vi setter stor pris på skolene sin innsats inn i den viktige PIRLS-undersøkelsen. Som takk for hjelpen vil hver klasse få kr 40,- per elev til klassekassen.

Hva med elever med dysleksi som til vanlig benytter seg av lydstøtte?

I håndbok for skolekoordinator på side 9 står det hva som gjelder for elever med spesielle behov. Elever med dysleksi bør delta om mulig. Dersom en elev har store dyslektiske vansker kan eleven få den tilretteleggingen som elvene trenger, men da må dere skrive i elevlisten at eleven har deltatt med tilrettelegging (kode SA), slik at vi på Nasjonalt lesesenter kan avgjøre om elevens prøveresultater skal inkluderes eller ikke.

Skal elever som kommer litt for sent til del 1, ta del 1 på nytt?

Det står på side 8 i håndbok for prøveadministrator at dersom elevene kommer for sent til prøven, skal de være med på del 2. Dersom eleven er med fra del 2, deltar ikke eleven på oppsamling.

Kan vi vise, peke og forklare tekstene i veiledningen for elvene?

Ja, dere kan vise det som står i veiledningen for elevene, men det er dumt å dra veiledningen for mye ut, så elevene blir trøtte før prøven begynner.

Skolekontakter

For mer informasjon om gjennomføringen, henvend dere gjerne til skolekontaktene våre:
Christina Huru Pedersen
Trond Hadland

Bakgrunnsinformasjon, personvern og databehandling

PIRLS-undersøkelsen gjennomføres våren 2026.

Her finner du personvernerklæringen som gjelder for både pilotundersøkelsen og PIRLS-undersøkelsen 2026.

Resultater fra forrige PIRLS-undersøkelse

Resultatene fra undersøkelsen i 2021 viste at med 539 poeng i snitt ligger norske elever fortsatt godt over det internasjonale gjennomsnittet, som er på 503 poeng. Men tilbakegangen er tydelig i forhold til PIRLS-runden i 2016. Da oppnådde norske elever 559 poeng. Denne forskjellen på 20 poeng tilsvarer et halvt skoleår.

– Det er særlig bekymringsverdig at andelen svake lesere har økt så betraktelig i Norge, sier professor Åse Kari H. Wagner ved Lesesenteret, UiS. Hun er prosjektleder for PIRLS 2021.

Hun sikter til at 19 % av de norske 5.-klassingene presterer på laveste mestringsnivå eller under.

– Disse elevene vil ha problemer med å lese en aldersadekvat tekst fra begynnelse til slutt og forstå innholdet. Det er også oppsiktsvekkende at det i 2021 er færre elever som presterer på høyt og avansert mestringsnivå enn i 2016. Da var 58 % av elevene på høyeste mestringsnivå, nå gjelder dette 48 %.  

Elevene har lavere interesse for lesing enn før

PIRLS 2021 viser også at interessen for lesing har falt dramatisk blant norske elever. Færre leser på fritida enn før.

– Av alle de 65 landene som er med i PIRLS 2021, er Norge det landet hvor elevene rapporterer lavest leseglede. Også elevenes foresatte leser mindre i fritiden og rapporterer noe lavere leseglede sammenlignet med PIRLS 2016., sier Wagner.

Hun mener det må et krafttak til for å snu trenden.

– Selv om disse resultatene ikke er som vi skulle ønske oss, så vet vi at vi kan snu trenden. Det har vi gjort før gjennom målrettede satsinger på lesing i skolen. Dette viser at å satse på lesing ikke er et arbeid vi noen gang kan ta lett på – det må foregå kontinuerlig.

I Norge har det vært en solid oppadgående trend helt siden 2006, frem til det nå altså snudde i 2021. Både politikere, skoleledere, lærere og foreldre kan være med på å gi lesing et skikkelig løft, sier Wagner.

Kjønnsforskjellene er mindre

Jenter leser fortsatt bedre enn gutter på 5. trinn, men forskjellen mellom kjønnene er noe mindre enn i 2016. I Norge var poengforskjellen mellom kjønnene 22 poeng i jentenes favør i 2016, mot 16 poeng i 2021.

Norske elevers prestasjoner har mindre sammenheng med hvilken skole de går på i Norge enn i andre land. Det er altså lite variasjon mellom norske skoler.

Det er en større andel minoritetsspråklige elever i norsk skole i 2021 enn det var i 2016. Allikevel har ikke prestasjonsforskjellene mellom gruppene økt. Det er imidlertid en klar sammenheng mellom familiens sosioøkonomiske status og elevenes leseprestasjoner i Norge. Forskjellen mellom minoritetsspråklige elever og majoritetsspråklige elever er på 21 poeng i PIRLS 2021. 40 poeng utgjør omtrent ett skoleår.

Kunnskapsminister Tonje Brenna er også bekymret for den store nedgangen.
- Det er ikke bra at leseferdighetene blant barna synker, og det bekymrer meg. God leseforståelse er viktig for elevenes skolegang og videre utvikling. Denne negative utviklingen skal vi snu, kommenterte Brenna etter fremleggelsen av PIRLS-rapporten.

For å lese mer om resultatene, besøk PIRLS 2021-nettsiden.