Hvor godt trives barn i barnehagen?

Tidligere i år lyste Utdanningsdirektoratet (Udir) ut oppdraget Forskning på barns trivsel i barnehagen. Det kom inn 5 tilbud fra ulike forskningsmiljø rundt omkring i landet, men til slutt var det forskningsmiljøet ved Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger som trakk det lengste strået, og ble tildelt oppdraget.

– Dette er en veldig god nyhet for oss, og nå ser vi frem til å gå skikkelig i gang med prosjektet, sier prosjektleder Ragnhild Lenes ved Læringsmiljøsenteret, UiS.

Hun forteller at trivsel, glede og positive følelser er viktige i barns oppvekst. Gjennom lek, relasjoner, mestring og anerkjennelse kan barn oppleve en barndom fylt av glede og trivsel. Forskning viser at positive følelser påvirker blant annet barns kognitive fungering, kreativitet og problemløsning samt selvregulering, og dermed bidrar positive følelser til barns vekst og utvikling. Positive følelser hos spebarn har også vist seg å predikere tilfredshet med livet i voksen alder. Trivsel og positive følelser er altså ikke bare er viktig for barn her og nå, men også i et fremtidsperspektiv.

Vil få frem barnas eget perspektiv

Forskningsprosjektet «Barns trivsel i barnehagen» ble tildelt 3 millioner kroner av Udir, og skal gå over 2 år. Begrunnelsen for tildelingen var at det var en god teoretisk og forskningsmetodisk tilnærming samt en høy og relevant faglig kompetanse i forskningsteamet. Prosjektet skal gi ny og bedre kunnskap om barns trivsel i barnehagen, deres subjektive opplevelse av egen barnehagehverdag, og om barnehagemiljøet.

– Barnas eget perspektiv på disse spørsmålene står veldig sentralt i studien, forteller Lenes.

Ifølge forskning stammer glede hos barn fra trygg tilknytning, som igjen gjør barnet i stand til å leke, som igjen gir øvelse og mestring, som bidrar til anerkjennelse og ny tilknytning til viktige personer i omgivelsene.

– I internasjonal forskningslitteratur knyttes trivsel og glede tett sammen og man snakker gjerne om subjektiv «well-being» eller «happiness». Subjektiv «well-being» er egen opplevelse av trivsel og henger sammen med menneskers behov for å kjenne på positive følelser, engasjement, gode relasjoner, mening samt det å kjenne på en opplevelse av å mestre noe for å kjenne på en subjektiv følelse av trivsel eller glede, forteller prosjektlederen.

Skal undersøke trivsel over tid

Forskningsprosjektet er delt opp i delstudier, eller arbeidspakker. I de ulike delstudiene skal det blant annet gjennomføres en kunnskapsoppsummering som kan si noe om hva forskningen sier om dette temaet. Det skal også gjennomføres intervjuer med foresatte, ansatte og barna selv – i tillegg til at barna og de ansatte i barnehagen skal observeres over tid for å kunne måle barnas trivsel.

Målet er blant annet å finne ut hvordan barn beskriver og opplever trivsel i barnehagen. Det skal også undersøkes hvordan barns trivsel i barnehagen kan ses som del av det rutinemessige kvalitetsarbeidet. I tillegg skal det forskes på hvordan barns trivsel er relatert til barnehagelærernes trivsel og jobbtilfredshet og deres opplevelse av kvaliteten på relasjonen til barna.

– Vi skal også undersøke trivsel over tid og kontekst – og se hvordan de eldste barna i barnehagen rapporterer om egen trivsel her og nå og i ulike kontekster fra dag til dag, forteller Lenes.

Vil styrke kvaliteten i barnehagen

Forskningsteamet bak prosjektet «Trivsel i barnehagen» består primært av forskere ved Læringsmiljøsenteret, men de har også med seg forskere fra resten av barnehageforskningsmiljøet ved UiS knyttet til «FILIORUM – senter for barnehageforskning» samt Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). Forskerne ønsker å frembringe forskningsbasert kunnskap som bidrar til å styrke kvaliteten i barnehagen for å fremme barns trivsel, utvikling og læring.

Forskningsteamet er representert i et mangfold av nasjonale og internasjonale forskningsnettverknettverk og har arbeidet med ulike aspekter av barns trivsel i en rekke store forskningsprosjekter finansiert av EU og Norges Forskningsråd.

Prosjektleder Ragnhild Lenes tror en av hovedårsakene til at de fikk tildelingen skyldes nettopp forskningsteamets høye og sammensatte kompetanse. En annen årsak er at de har ressursene til å kunne gjennomføre et forskningsprosjekt av særskilt høy kvalitet der midlene i utgangspunktet ikke er tilstrekkelig. Dette skyldes at de skal bruke eksisterende forskningsdata fra det store forskningsprosjektet SELMA, som kan knyttes til dette temaet.

Viktig med føttene godt plantet

Professor Thomas Moser skal lede en av delstudiene i det nye prosjektet «Barns trivsel i barnehagen». Han var den som først så muligheten til å knytte allerede eksisterende forskningsdata til et nytt prosjekt. Han er opptatt av at praksisfeltet får anledning til å påvirke og bidra i forskningen slik som det blir lagt opp i det allerede pågående prosjektet SELMA samt i det nye prosjektet.

– Dette med barns trivsel i barnehagen, er ett tema vi ved Læringsmiljøsenteret hadde behov for å forske på, og jeg så rett og slett en mulighet til å koble disse prosjektene sammen, sier han og legger til:

– Det er viktig at forskningen ikke bare kommer ovenfra og ned, men at de som jobber i praksisfeltet og som faktisk vet hva som foregår i barnehagen, også får bidra i forskningen. Og så synes jeg at det er veldig viktig at vi forskere har føttene godt plantet i praksisen vi forsker på, sier Moser.

Tekst: Maria Gilje Strand
Foto: Elisabeth Tønnessen/UiS