Hopp til hovedinnhold

Hvordan styrke helsetilbudet til ungdommer i distriktene?

Som del av masteroppgaven i helsesykepleie har Elisabeth Cecilia Marcussen undersøkt hvordan man kan sikre gode tjenester til ungdom i små kommuner og bygdesamfunn.

Publisert: Endret:
Elisabeth Cecilia Marcussen med logoen til tilbudet «helse på hjul» (Foto: Cathrine Sneberg).

Først publisert 23. september 2020. Tekst: Cathrine Sneberg

– Vi vet at det er utfordrende å nå ut til ungdom i små kommuner. Mange kommuner har ikke et tilbud til dem i det hele tatt, og de som har det opplever at det ikke er godt besøkt.

Det forteller Elisabeth Cecilia Marcussen. Hun er helsesykepleier i Bykle kommune, øverst i Setesdalen, med ansvar for helsestasjon- og skolehelsetjenesten og kommunens helsestasjon for ungdom (HFU). Høsten 2020 har hun også levert sin masteroppgave om tilgjengelige helsetjenester for ungdom i rurale strøk, og er blant de første masterutdannede helsesykepleierne fra UiS.

– Det finnes lite forskning på helsestasjon for ungdom fra helsesykepleiers perspektiv. Tilbudet for unge i distriktene har også i mindre grad blitt vektlagt. Derfor har jeg fordypet meg i temaet i min masteroppgave, sier hun videre.

I sin studie har hun sett på barrierer og utfordringer helsesykepleiere i små kommuner i Sør-Norge opplever med HFU-tjenester i distriktene, og hvilke strategier som benyttes for å overkomme disse.


Ungdomstiden er en sårbar periode

Ungdom er i en sårbar periode i livet. I et folkehelseperspektiv er ungdom også en viktig gruppe å satse på ettersom ungdomshelsen reflekterer helsen senere i livet.

– Tidligere studier viser at ungdom generelt har høyere forekomst av seksuelt overførbare infeksjoner og uønskede svangerskap. I distriktene er forekomsten og risikoen enda høyere. I min oppgave spør jeg derfor om dette kan ha en sammenheng med helsetilbudet som tilbys, forteller Marcussen.

Nasjonale retningslinjer sier blant annet at helsestasjon for ungdom skal være på ungdommens premisser, tilbudet skal være likeverdig fordelt til alle, og i tillegg attraktivt og lett tilgjengelig for ungdom. Likevel viser Marcussens studie at dette i stor grad ikke samsvarer med tjenestene i rurale strøk og at anbefalingene fra retningslinjene ikke nødvendigvis er egnet for å nå ungdommer i distriktene. 


Belastende organisering av tilbudet

I flere kommuner er det kun en helsesykepleier som har ansvar for tjenesten. Dette inkluderer både helsestasjon for småbarn, skolehelsetjenesten og HFU.

–  Helsesykepleiere balanserer etter beste evne mellom ungdommers behov og tilgjengelige ressurser, men de klarer ikke være tilgjengelig nok med alle andre tjenester i tillegg. Organiseringen av tjenesten er åpenbart ikke bærekraftig i rurale områder, sier Marcussen.

Det er vanskelig å sikre konfidensialitet i små bygdesamfunn ettersom det er små forhold. Rykter spres raskt hvis unge er i kontakt med HFU og risikerer å bli sett av andre. Det er stor spredning i geografiske avstander i kommunene, og man skal som helsesykepleier gi et likeverdig og tilgjengelig tilbud til alle, noe som er utfordrende med begrenset kollektivtilbud som unge ofte er avhengige av. Samlet bidrar dette til at terskelen for å møte opp er høy og til at ungdom i distriktene ikke alltid får tilbud om hjelp når det er behov.

– Spredning i kompetanse er det også i rurale distrikt. For eksempel tilbyr kun et fåtall helsesykepleiere i studien delvis langtidsvirkende reversibel prevensjon, og da kun i form av P-stav innleggelse. Flertallet av kommunene i studien har heller ikke lege til stede på HFU. Ungdom får da ikke det tilbudet de har rett på når de først kommer til helsestasjonen. De må da oppsøke fastlege for å få slik type prevensjon, eller jordmor i en annen kommune, forteller hun.


Bedre tilbud med nye løsninger?

Funnene fra masteroppgaven viser at HFU-tilbudet kan bedres med å sikre tilgjengelighet og likeverdige tilbud i distriktene. Det finnes flere barrierer for å få ungdom i rurale strøk til å oppsøke helsestasjonen, og for å nå dem anbefaler Marcussen at alternative metoder tas i bruk.

– Tjenesten kan med fordel satse på å ta i bruk digitaliserte tjenester eller mobile løsninger for å nå ungdommen, som et supplement til en styrket skolehelsetjeneste, oppfordrer Marcussen som også svarer på spørsmål fra ungdom gjennom nettstedet Ung.no.

En digital helsetjeneste vil være særlig til nytte i rurale strøk for å senke barrierer som avstander, transport og ungdommens behov for konfidensialitet. Økt tilstedeværelse i skoletiden, på sosiale medier eller gjennom en mobil helsestasjon gjør også at man kan nå ungdom der de er.


Kondomer i skogen

I Bykle kommune har de i de siste årene tatt kreativiteten sin i bruk. Under HFU-dagene 2020, en nasjonal konferanse for alle som jobber med seksuell og reproduktiv ungdomshelse, på helsestasjon for ungdom eller i skolehelsetjenesten, vant Elisabeth og hennes kollega pris for årets stunt.

For kloke helsesykepleiere i Bykle kommune ville at unge lettere skulle få tak i kondomer når helsestasjonen hadde sommerstengt, uten at folk i bygda trengte å vite om det. I løpet av sommeren 2019 gjemte de derfor kondomer i skogen for å gjøre de mer tilgjengelig. Ungdommene i kommunen fikk informasjon om hvor kondomene lå via Snapchat. Stuntet ble en stor suksess, og konseptet ble videreført i 2020 med tilgang til kondomer i postkasser.

Les også: Helsesykepleier gjemmer kondomer i skogen

Helse på hjul

Marcussen har også vært med på en innovasjon i kommunens helsetilbud for ungdom gjennom utvikling av «helse på hjul» - en oppsøkende, mobil helsestasjon for ungdom. Målet er å benytte en bobil som kan kjøre de lange distansene i kommunen som en mobilisert tjeneste, og ta med den tradisjonelle konsultasjonen dit målgruppen er.

– Vi oppsøker de som det ellers er vanskelig å nå. Slik vi ser det er dette folkehelsearbeid, og vi når ut med helseinformasjon på et tidlig stadium, fastslår hun. 

Helsesykepleiere har kunnskap innen både forebyggende og helsefremmende arbeid, og har dermed en viktig rolle som samfunnsaktør. Selv om helsesykepleiere i rurale strøk har et krevende arbeid og et stort område å dekke faglig, kan også rollen være en unik ressurs. Det kan nemlig ses på som en styrke at hun er godt kjent, trygg og har sterke relasjoner til de fleste i bygdesamfunnet. Hun har dermed innsikt i det som foregår og vet hva som påvirker ungdommens helse.  

– For å styrke denne rollen har helsesykepleiere i rurale strøk behov for kollegastøtte, og det kan da være aktuelt å vurdere behovet for mer samarbeid på tvers av kommunene, legger hun til.