Hopp til hovedinnhold

Hvordan vet du om barnet ditt går i en god barnehage?

Over 90 prosent av norske barn går i barnehage, men hvordan vet man at barnehagen er god? UiS-forskere svarer på hva som kjennetegner kvalitet og hva foreldre kan se etter.

Publisert: Endret:
En ansatt i en barnehage hjelper barna med maten.
En god dialog med de ansatte, kan gi foreldrene svar på det de lurer på og samtidig gi en indikasjon på barnehagens kvalitet. Foto: Marie von Krogh.

Denne artikkelen ble først publisert på forskning.no 18.01.21.

I dag sender de fleste småbarnsforeldre i Norge barna sine i barnehagen hver eneste dag. For disse foreldrene er det aller viktigste at barnet trives, og at barnehagen er god.

Men hva er kvalitet i barnehagen? Hvordan kan foreldre vite at barnehagen har god kvalitet?

Godt samarbeid med foresatte er viktig

Ansatte i barnehager vet gjerne at kvalitet er mer enn en følelse. Det handler for eksempel ikke kun hvor stort barnehagens uteområde er. Mange foreldre vet ikke helt hva de skal se etter.

Da er det viktig å snakke med de ansatte i barnehagen, mener Ragnhild Eielsen Wiig, daglig leder i Tjodmarka barnehage. En god dialog med de ansatte kan gi foreldrene svar på det de lurer på og samtidig gi en indikasjon på barnehagens kvalitet.

– Jeg mener det er viktig at barnehagene er åpne, og at vi deler faget vårt med foreldrene. Ved å snakke med de ansatte, kan foreldre lære mer og få hjelp til å stille de gode spørsmålene, sier hun.

I hennes barnehage deler de ansatte faglige snutter fra foredrag med foreldrene. Hun opplever at foreldrene er utrolig interesserte. Når de deler mye, opplever de at foreldrene også spør mer.

– Det er jo det vi ønsker. Jo mer de spør, jo mer samarbeider vi til det beste for barnet. Ved å dele det vi kan, får vi til enda bedre kvalitet i samarbeidet, og på den måten øker vi også kvaliteten i møte med hvert enkelt barn, sier hun.

Må være nær barna

Eielsen Wiig har lenge vært opptatt av kvalitetsarbeid i barnehagen, som hun mener bør omfatte alle ansatte og selvsagt også barna.

– Kvalitetsarbeid for meg handler mye om å være nært på barna, og gi dem en opplevelse av at de er verdifulle i seg selv. Det handler også om å hjelpe dem på veien, og å være en utviklingsstøtte for dem slik at de blir nysgjerrige på nye ting og har lyst å utforske verden rundt seg, sier Eielsen Wiig.

Hun mener det er viktig å definere rollene til ansatte, trekke fram den enkeltes kompetanse, sørge for felles forståelse for begreper og påfyll av ny kunnskap.

– Jeg har god tro på tydelig ledelse og gode planer, sier hun.

Høykvalitetsbarnehager kan utjevne sosiale forskjeller

Ifølge doktorgradsstudent Cecilie Evertsen-Stanghelle er barnets første leveår «gullvinduet» i et barns liv og derfor utrolig viktig.

Hjernen går gjennom en enorm utvikling. Det er derfor det er så viktig at kvaliteten på det miljøet barnet går i er bra, da dette miljøet er avgjørende for deres utvikling og vekst.

– I disse årene dannes et grunnlag for fremtidig utvikling og læring. At barnet føler seg trygg og beskyttet i barnehagen, og at det inngår i positive relasjoner – først sammen med voksne – og så sammen med andre barn, er viktig i utviklingen av hjernen. I tillegg er det viktig å la barnet få utforske og at de voksne rundt støtter dem i det, sier Evertsen-Stanghelle.

Ifølge henne er det for mange barn ekstra positivt å gå i barnehagen. Forskning viser at barnehagen er en arena for å utjevne sosiale forskjeller – og da særlig for lavinntektsfamilier.

– Disse barna er i risiko for både angst og depresjon, og forskere har sett på den gruppen med barn som går i barnehage og de som ikke går i barnehage. Barna i en høykvalitetsbarnehage ser ikke ut til å bli påvirket av familiens økonomiske status når det kommer til økning av symptomer på angst og depresjon. I et samfunnsperspektiv er barnehagen en gullgruve, sier hun.

Norske barnehager er «midt på treet»

Flere store forskningsprosjekter har undersøkt kvaliteten i norske barnehager. Et av disse er «Gode barnehager for barn i Norge» (GoBaN), der forskerne har forsøkt å få et helhetlig perspektiv på det barna erfarer i barnehagen.

De har blant annet sett på på samspill mellom barn og voksne, det fysiske miljøet, tilgang til leker og annet materiell.

Et funn i studien er at kvaliteten på norske barnehager ligger cirka midt på treet sammenlignet med en internasjonal standard.

– Norske barnehager har potensial for utvikling. Ut ifra de gode rammevilkårene som de norske barnehagene har, så skulle vi nok ha forventet at det lå litt høyere enn det faktisk gjør, sier Joakim Evensen Hansen, postdoktor ved Universitetet i Stavanger.

Han forklarer at studien viser at norske barnehager er trygge og gode – og at personalet er nærværende og til stede.

– Det vi så mindre av, er støtte til barnas språklige, kognitive og sosiale utvikling, sier han.

– Vi må lære av høykvalitetsbarnehager

Cecilie Evertsen-Stanghelle er stipendiat ved Læringsmiljøsenteret på UiS. Hun mener at resultatene fra GoBan-prosjektet som viser den gjennomsnittlige kvaliteten på norske barnehager, forteller at det blir viktig å lære av høykvalitetsbarnehagene.

Hun trekker fram en annen studie ved UiS fra 2019, der forskerne så på utviklingen blant 627 femåringer i 67 barnehager i Agder.

Den viste stor forskjell i utviklingsnivået mellom barna som gikk i høykvalitetsbarnehager og barn i lavkvalitetsbarnehager. Barna i høykvalitetsbarnehager fikk en bonusutvikling tilsvarende seks måneder. Det betyr at når de startet på skolen, så var de et halvt år lenger fremme i utviklingen enn de som gikk i barnehager med lavere kvalitet på det pedagogiske tilbudet.

– Jeg tror det er mange høykvalitetsbarnehager som blant annet er flinke til å se det enkelte barnet og samtidig jobbe i grupper og på systemnivå, sier Evertsen-Stanghelle.

Samspillet mellom voksne og barn er viktig

Ifølge forskerne er det ikke slik at foreldre kun kan se på uteområdet eller maten for å kunne se om barnet går i en såkalt «høykvalitetsbarnehage,» eller ikke. Det finnes heller ingen sjekkliste for foreldre å følge.

– Når vi i GoBan-prosjektet har vurdert kvalitet, så dreier dette seg om kvalitet på det pedagogiske tilbudet. Men for foreldre, er det jo gjerne ting man kan se og observere i hente- og bringesituasjoner som kan være kvalitetsindikatorer. Har barnet venner? Leker det med andre barn? Det kan si noe om personalet er gode til å jobbe med samspillet mellom barn, og det å skape vennskap. Når det kommer til språkutvikling, så kan foreldre lytte etter hva som blir sagt. Hvordan snakker de ansatte med barna? Er det er rikt og variert språk, eller mer kort og presist? Dette er ting det kan være mulig for foreldre å se etter, sier Joakim Evensen Hansen.

Cecilie Evertsen-Stanghelle mener at kjernen i kvalitetsbegrepet handler om samspillet mellom den voksne og barnet.

– Barnet trenger å være trygg på en voksen for å kunne utforske med jevnaldrende, sier hun. Og kommer med et tips som foreldre selv kan observere: Hva skjer rundt mitt barn og de ansatte på avdelingen når jeg henter og leverer?

Kvalitetsarbeid i barnehagen er tema for den andre episoden i TV-satsingen «Læring for livet» fra Universitetet i Stavanger. To barnehageforskere og en styrer i en barnehage møtes til faglig samtale ledet av programleder Elisabeth Rongved. Se video under.

Kvalitetsarbeid i barnehagen

Barnet trenger å være trygg på en voksen for å kunne utforske med jevnaldrende

Cecilie Evertsen-Stanghelle
Læring for livet (2)

Disse ansatte blir omtalt i saken:

51832828
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora



Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Stipendiat
51833568
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora



Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking
Førsteamanuensis
51833206
Lesesenteret
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora



Fakultetsadministrasjonen UH



Administrasjon SLF
Rådgiver

Vil du lese mer?

Læring for livet

Oversikt over alle episodene.

Engasjerte elever lærer mer og er mer fornøyde med livet sitt

Motiverte elever lærer mer, men noen kjeder seg sånn på skolen at de risikerer å droppe ut. Hva er egentlig engasjerende undervisning og hvordan få det til?

Unyansert om kjønnsforskjeller?

Vi snakker mye her til lands om guttene i skolen. Ofte er det med bekymring. Er bekymringen berettiget? Står det egentlig så dårlig til med guttene som vi kan få inntrykk av?