Handelshøgskolens fagseminar: Weimarforfatningen 1919–1933–2024

Sammendrag:
Da det tyske keiserriket som følge av krigsnederlaget i 1918 brøt sammen, utropte en koalisjon av sosialdemokratiske og borgerlige partier Weimarrepublikken, som snart fikk sin forfatning, Weimarforfatningen, oppkalt etter den byen der forfatningen ble skrevet og vedtatt. De seirende i første verdenskrig krevde at Tyskland måtte få en demokratisk forfatning og Tysklands handlefrihet ble sterkt innskrenket av Versailles-traktaten av 1919. Weimarforfatningen gjorde Tyskland på papiret og langt på vei i praksis til en demokratisk, konstitusjonell og parlamentarisk republikk. Forfatningen var mellomkrigstidens mest interessante nye forfatning og var en blanding av de liberale forfatningsstatene og de sosialistiske oppfatningene om stat. Fra første øyeblikk hadde denne forfatningen arge fiender: fra venstre med kommunistene, som hadde villet danne en forfatning lik den sovjetiske; fra høyre, som bekjempet parlamentarisme og republikanisme. Viktige deler av makteliten hadde derfor ingen lojalitet til den nye demokratiske forfatningen. De 14 årene Weimarforfatningen eksisterte, frem til 1933, avstedkom kanskje de mest interessante statsrettsdebattene noensinne, debatter som har vært formative helt frem til vår tid. Det samme har Weimarforfatningen selv som det viktigste eksempel på en forfatning som møter ekstreme politiske krefter, som i 1933. I dag kjennes den aktuell på nytt.