Hopp til hovedinnhold

Klasseledelse: filmer med refleksjonsoppgaver

På denne siden har vi samlet filmer om klasseledelse og refleksjonoppgaver til filmene.

Publisert: Endret:

Nytteverdien av refleksjon – tips til hvordan jobbe med refleksjonsoppgaver

Ansatte i skolen har ulike erfaringer og handler ulikt. Erfaringene kan være mer eller mindre gjennomtenkte, og det kan handlingene deres også være. Refleksjon er en viktig forutsetning for kvalifisert læring.

Refleksjon er en viktig forutsetning for kvalifisert læring. Foto: iStock.

Kunnskap kan forsterkes hvis:

  • vi tenker over situasjoner vi skal forholde oss til.
  • vi setter ord og begreper på  vår forståelse.
  • vi snakker med andre om det.

Refleksjonsoppgavene til filmene våre er laget slik at den enkelte skal reflektere over erfaringer, sette ord på erfaringer og snakke med andre om erfaringer – slik at vi kan lære av andres erfaringer så vel som egne. 

IGP-metoden anbefales

I = individuelt arbeid

I står for selvrefleksjon/aktørprinsippet, der enkeltpersoner prøver å få tak i «tanker om egne tanker» (Tiller 1993). Individet får mulighet til å gå inn i en objektposisjon hvor en ser seg selv og sin egen praksis.

Alle tenker 10 minutter hver for seg. Den enkelte tenker gjennom egne synspunkt rundt spørsmålene. Vedkommende noterer ned stikkord.

G = gruppearbeid

G viser til refleksjon i en gruppe personer der en strukturert gjennomføring av refleksjon gir alle taletid. Gruppa er av en størrelse som gjør det lettere for de fleste å delta. Her deler man tanker med hverandre.

Gruppediskusjonene foregår i 20–30 minutter. Medlemmene setter seg slik at alle kan se hverandre. Deretter deler de tankene med hverandre i en runde.

Refleksjonsrunde:

  • En og en får komme til ordet.
  • Når en person snakker skal de andre lytte.
  • Det er mulig å komme med spørsmål
  • Det er IKKE mulig å komme med betraktninger eller uenigheter rundt til det som blir sagt.
  • Det er ikke påbudt for alle å si noe i runden men ønskelig.

Gruppeleder noterer hva den enkelte sier i stikkordsform. Når alle har kommet til ordet, oppsummerer gruppeleder momenter gruppa er enige om samt momenter der det er ulike synspunkt. Momentene der medlemmene har ulikt syn blir drøftet.

Gruppediskusjon:

  • Her er ordet fritt.
  • Gruppeleder er ordstyrer.
  • Gruppeleder har ansvar for å lage et lite notat der hovedmomentene i gruppas synspunkt (enighet og uenighet) blir gjengitt. 

P = plenumsarbeid

P er en videreføring av diskusjonene som har foregått i grupper. Her får en tilgang til hele personalet sine tanker og kan legge grunnlag for de kollektive forpliktende avgjørelsene som tas i kollegiet.

Plenumsdiskusjon:

  • Synspunkt fra alle gruppene legges frem av gruppeledere innenfor et gitt tidsrom (f.eks. 10 minutter).
  • Deretter åpnes for diskusjon på områder der det er ulike syn.
  • Leder styrer diskusjonen og oppsummerer. 

Gruppeledere må kunne IGP-metoden

De som skal lede gruppene må sette seg inn i IGP-metoden.

Leder for de enkelte team/enhet setter sammen grupper og velger gruppeledere. Gruppene bør ikke være på mer enn 6 personer (4–5 er ideelt).

Jo mer strukturert diskusjonene blir, jo mer effektivt blir det og desto større utbytte får man.

Lykke til med arbeidet! 

Tekst: Tove Flack

Se filmen God start i klasserommet.
Du finner refleksjonsoppgaver rett under filmen.
God start

Organisering og struktur i undervisningen

Her finner du refleksjonsoppgaver til filmen God start i klasserommet.

Hva kan du gjøre som lærer for å skape god struktur i en ny klasse? Foto: iStock.

Oppgave 1

Selvrefleksjon 10 minutter.

  • Hva gjør denne læreren for å lage struktur i møte med en ny klasse?
  • Synes du dette en god måte å organisere undervisningen på når læreren møter en klasse for første gang?
    • Hvis ja, hvorfor mener du det er bra? Kunne noe vært gjort bedre?
    • Hvis nei, hva mener du ikke vil fungere godt? Hva kunne gjøres annerledes?  

Oppgave 2

Ta en runde der dere deler tanker dere gjorde dere i oppgave 1. Gruppeleder notere hva dere er enige om/uenige om. Diskuter de synspunktene som er forskjellige.

Oppgave 3

Grupperefleksjon 20 minutter.

  • Hva mener dere generelt er en god måte å organisere undervisningen på?
  • Hvilke forhold bør man tenke på i forberedelse av en time for at det skal bli en effektiv læring med en god atmosfære i klasserommet? 

Refleksjonsoppgaver: Tove Flack

Se filmen Klasseledelse og arbeid med refleksjonsoppgavene som hører til. Du finner dem rett under filmen.
Lærerstøtte

Refleksjonsoppgaver til filmen Klasseledelse

Lærerstøtte er tema for disse refleksjonsoppgavene for lærere.

Verbal og non-verbal kommunikasjon foregår i alle møter mellom mennesker. Hva har det å si i forbindelse med lærerstøtte? Foto: iStock.

Oppgave 1

  • Beskriv lærerens væremåte i møte med elevene.
  • Noter deg både non verbale og verbale kommunikasjonsmåter.
  • Noter ned din refleksjon i stikkordsform.

Oppgave 2

  • Hvordan synes du denne lærerens kommunikasjon med elevene fungerer med tanke på lærerstøtte?
  • Hva er det som gjør at du får en slik oppfatning?

Oppgave 3

  • Ta en runde der dere deler refleksjoner fra oppgave 1.
  • Diskuter deretter begrepet god lærerstøtte. Hva innebærer det i praksis?

Refleksjonsoppgaver: Tove Flack

Du finner refleksjonsoppgaver til filmen Anerkjennelse rett under selve filmen.
Anerkjennelse

Refleksjonsoppgaver til filmen Anerkjennelse

Hva betyr det for kulturen i en klasse at læreren arbeider aktivt for å anerkjenne den enkelte elev?

Kan du som lærer påvirke en elevs status i klassen? Foto: iStock.

Oppgave 1

Selvrefleksjon 10 minutter.

  • Hvordan reagerer elevene når Bjørn kommer med sine tanker om hva balsamering er?
  • Hvilken betydning tror du lærerens reaksjon på Bjørns svar har på elevenes holdning til Bjørn?
  • Har du noen eksempler på situasjoner der du sa eller gjorde noe som hevet elevens posisjon i klassen?
  • Har du noen eksempler der din kommunikasjon med en elev gjorde at eleven følte seg anerkjent og trygg? 

Oppgave 2

Grupperefleksjon 20 minutter.

  • Hvilken betydning kan det ha for klassekulturen at en lærer aktivt legger vekt på å anerkjenne den enkelte elev? Ta en runde der dere deler eksempler. 

Refleksjonsoppgaver: Tove Flack

Se filmen Rekk opp hånda. Rett under finner du refleksjonsoppgaver til filmen.
Relasjoner

Rekk opp hånda – refleksjonsoppgaver for lærere

Refleksjonsoppgavene handler om læreren som relasjonsbygger.

Se filmen Rekk opp hånda rett over denne teksten før dere svarer på oppgavene. Illustrasjon: iStock.

Oppgave 1

Selvrefleksjon 10 minutter.

  • Hvordan vurderer du kvaliteten på relasjonen mellom denne læreren og disse elevene?
    • Hvordan kommer det til uttrykk?
  • Er det noe som tyder på at læreren har en forskjellig relasjon til den enkelte elev i denne klassen?
    • Hvordan kommer det til uttrykk?

Oppgave 2

Grupperefleksjon 20 minutter.

  • Ta en runde der dere deler refleksjoner fra oppgave 1.
  • Diskuter: Hva er det viktig å tenke på i kommunikasjon med elever? 

Oppgave 3

Selvrefleksjon 10 minutter.

  • Hva betyr det i praksis å bygge gode relasjoner mellom lærer og elev?
  • Hvor mye tid bruker du på å bygge gode relasjoner mellom deg og den enkelte eleven?
  • Hva gjør du i praksis?

Oppgave 4

  • Ta en runde der dere beskriver med egne ord hva dere mener det i praksis betyr å bygge gode relasjoner i en klasse.
  • Del praktiske erfaringer med god relasjonsbygging. Bruk gjerne eksempler fra hverdagen.

Oppgave 5

  • Hvordan kan man lage en struktur i hverdagen som sikrer at alle ansatte systematisk bruker tid på å bygge gode relasjoner til elevene? 
Refleksjonsoppgaver til Sosialt vakuum finner du rett under filmen.
Sosialt vakuum

Refleksjonsoppgaver til filmen Sosialt vakuum

Når en ny klasse skal etableres sier vi gjerne at det oppstår et sosialt vakum. Lærer-elev-relasjonen er enda ikke etablert. Elevenes roller og posisjoner er heller ikke etablert.

Hvordan kan en lærer utnytte det sosiale vakuum i møte med en ny klasse for å danne en god læringskultur i klassen? Foto: iStock.

Oppgave 1

Se gjennom filmen Sosialt vakuum og legg spesielt merke til lærerens ledelsesstil: 

  • Hva sier og gjør denne læreren? Skriv stikkord.

Se filmen enda en gang. Denne gangen legger du spesielt merke til elevenes samspill.

  • Hvilken innvirkning tenker du lærerens væremåte har på elevenes samspill i denne situasjonen? 

Oppgave 2

Grupperefleksjon 20 minutter.

  • Hva skjer i relasjonen mellom læreren og elevene i denne situasjonen?
  • Hva skjer i relasjonen mellom elevene?
  • Hvordan kan en lærer utnytte det sosiale vakuum i møte med en ny klasse for å danne en god læringskultur i klassen?

Oppgave 3

Grupperefleksjon 20 minutter.

  • Hva vil det si å erobre klasserommet i møte med nye elever?
  • Hva sier og gjør du når du skal etablere deg som en god leder i første møte med elevene?
  • Hvilke faktorer kan føre til at læreren mister autoriteten i klassen i det første møtet?
  • Er det lett å reetablere en rolle som har oppstått? Begrunn svaret.

Refleksjonsoppgaver: Tove Flack

Se filmen Smilet og jobb med refleksjonsoppgavene under.
Kommunikasjon

Lærerens kommunikasjon med elever

Du kan ikke lese deg til god kommunikasjon. Du må reflektere over egen praksis og praktisere på nye måter. Her finner du refleksjonsoppgaver for lærere til bildeserien Smilet.

Smilet er den korteste avstanden mellom to mennesker. Foto: iStock.

Vi kan være mer eller mindre bevisst våre kommunikasjonsmønster i møte med andre. Gode kommunikasjonsferdigheter er viktig når vi skal påvirke barn og unge til å ta bra valg, og når vi skal få dem til å føle seg verdifulle som mennesker.

Øvelse 1

Bruk 10 minutter med individuell selvrefleksjon:

  • Tenk igjennom din non-verbale kommunikasjon med elevene du har på skolen.
  • Hvilke av dine elever har du ofte positiv øyekontakt med (vennlighet i blikket, smil etc.)
  • Finnes det elever du ikke har noe særlig øye kontakt med i det hele tatt?
  • Finnes det elever der du ofte bruker blikket negativt til å irettesette etc.?

Øvelse 2

Grupperefleksjon.

  • Ta en runde. Del refleksjoner fra øvelse 1.

Øvelse 3

Grupperefleksjon.

  • Diskuter påstanden: Smilet er den korteste avstanden mellom to mennesker.
  • Diskuter:
    • Har vi som lærere mer positiv non verbal og verbal kommunikasjon med enkelte elever enn vi har med andre? Hvis ja, hvordan oppstår det? Er det greit? Kan det være noe problematisk med dette?
    • Har vi som lærere mer negativ non verbal og verbal kommunikasjon med enkelte elever enn vi har med andre med andre? Hvis ja, hvordan oppstår det? Er det greit? Kan det være noe problematisk med dette? 

Refleksjonsoppgaver: Tove Flack

Se filmen Tegne – mulighet eller problem. Jobb deretter med refleksjonsoppgavene under.
Mulighet eller problem

Refleksjonsoppgaver til filmen Tegne – mulighet eller problem

Det er flere måter å møte samme situasjon på. Det er tema for disse refleksjonsoppgavene.

Hvordan påvirker kommunikasjonen mellom lærer og elev elevens trivsel? Foto: iStock.

Oppgave 1

Selvrefleksjon 10 minutter.

  • Legg merke til kroppsspråket og ordvalget til de to lærerne i filmen. Beskriv forskjellen for deg selv.
  • Tenk først på den ene og så den andre læreren og svar på spørsmålene:
    • Hvilken innvirkning tror du lærerens kommunikasjon med eleven har for elevens trivsel i denne situasjonen? ​
    • Hvilken innvirkning har denne type kommunikasjon på kvaliteten i relasjonen mellom lærer og elev?
  • Den kvinnelige læreren lot Bjørn tegne historien. Denne mannlige læreren stoppet gutten fra å tegne og henviste til oppgaven. Hva ville du gjort? Begrunn svaret. 

Oppgave 2

Grupperefleksjon 20 minutter.  

  • Ta en runde der dere deler refleksjoner på spørsmål 1.
  • Tenk igjennom egen praksis. Del eksempler der dere møtte en elev på en måte som fikk eleven til
    • å føle seg vel.
    • til å arbeide godt.
  • Hva innebærer det for en lærer å møte barnet der barnet er i en læringssituasjon?
  • Er det viktig å møte ulike elever på ulik måte? Begrunn svaret.

Refleksjonsoppgaver: Tove Flack

Forskning om klasseledelse

Gode erfaringer med å fjerne karakterer i orden og atferd

Skoler som har vært med i forsøket med å fjerne karakterer i orden og atferd opplever at relasjonene mellom lærere og el...

Slik kan lærere bli gode ledere for klassen

Lærerens lederskap er den viktigste faktoren for hvordan klassemiljøet blir.

Elever blir mer engasjerte av lærere som bryr seg

Gløden for skolen synker med alderen om ikke læreren gir følelsesmessig støtte til den enkelte elev, viser en ny studie ...

Læreren er viktig for hvilke mål elevene setter seg på skolen

Hvordan læreren ser på læring er viktig for elevenes målorientering på skolen. Det viser forskning gjort ved Læringsmilj...

Lærers klasseledelse er avgjørende for å forebygge skolefravær

Lærerens klasseledelse kan ha en indirekte betydning for å forebygge mobbing og sosial ekskludering blant jevnaldrende. ...

Har elevane utbytte av lærarane si vidareutvikling i klasseleiing?

Det er eit godt spørsmål. I tillegg til å kunne svare «ja», vil vi gjerne også seie noko om kva faktorar som er avgjeran...

Lærarstøtta elevstyrt læring - autonomistøtte i klasserommet

Autonomi er eit av områda som er avgjerande for å forstå elevane sin motivasjon og engasjement i læringsaktivitetar. Aut...

Verdsetting av elevane si livsverd

Resultata frå CIESL-studien tyder på at lærarar generelt er dyktige til å skape positivt læringsklima og er sensitive fo...

En stresset (kunnskaps)nasjon

Gagner det alle elever at vi har en prestasjons- og konkurranseorientert skole? Hvordan går det for de elevene som opple...

Klasseledelse og den viktige relasjonen mellom lærer og elev

Læreres relasjonsbygging til elevene er et sentralt tema innen klasseledelse. Det blir belyst gjennom lærernes egen stem...

Selvbestemmelse og struktur i klasserommet

Selvbestemmelse synes å være nedfelt i mennesker fra naturens side. Vi kan gjøre de mest slitsomme ting så lenge vi velg...

Klasserommet minutt for minutt

Læraren kan orkestrere det som skjer sosialt i klasserommet. Kva rolle dette spelar i undervisning og korleis ein kan op...

Observasjonsmanualen CLASS

CLASS er en forkortelse for Classroom assessment scoring system, og er en observasjonsmanual utviklet av Robert C. Piant...

Lærar-elev-dialogen og elevane si læring

CIESL-prosjektet ser mellom anna på korleis læraren støttar elevane sine læringsprosessar og legg til rette for utvidand...

Bok: Snu-metoden mot kollektive atferdsvansker

Snu-metoden er et verktøy for lærere som har mistet kontrollen over klassen. Erling Roland har skrevet bok om metoden.

Bok om leiarskap i klasserommet

I boka «Ledelse i klasserommet» vert ny kunnskap om læraren si leiing i klasserommet presentert. – Lesarane vil i tilleg...

Lærere som støtter elevene faglig trives bedre på jobben

En av tre lærere sier de utvikler seg innen faglig støtte til elevene. Lærerne som opplevde fremgang er mer fornøyde med...

Norske lærarar er gode på utvikling av positive læringsmiljø

Lærarar i Noreg er generelt dyktige til å utvikle positive læringsmiljø og organisere undervisninga i klasserommet. Men ...

Observerer vi det vi er ute etter å observere på en pålitelig måte?

Denne studien undersøker om observasjonsinstrumentet CLASS-S kan brukes i forbindelse med observasjoner i norske ungdoms...

Lærere på ungdomsskolen lærer mye av hverandre

Samarbeid mellom lærere er vel så viktig som egen innsats for at ungdomsskolelærere skal bli enda bedre pedagoger.

God klasseledelse henger sammen med jobbtilfredshet

En studie basert på data fra CIESL-prosjektet viser at lærere som er skårer høyt på emosjonell støtte, klasseromsorganis...

Elevenes engasjement i skolen

Elevengasjement handler blant annet om elevenes interesse, entusiasme, deltakelse og involvering i skolen og i skolearbe...

Elever opplevde bedre læringsstøtte fra lærerne

En ny studie tyder på en liten gruppe elever (ca. 10 prosent) opplevde forbedring i lærernes læringsstøtte i perioden sk...

Partnerskap mellom lærerutdanningsinstitusjoner og skoler bør oppmuntres

Samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og skoler kan bidra til å bringe akademia og praksisfeltet nærmere hverandre, med...

Disputas: Slik snakkar elevane om læraren

Det er viktig for elevane å kunne le saman med læraren og at lærarane snakkar med dei som jamstilte. Ein ny studie gir e...