Hopp til hovedinnhold

Kompetanseutvikling i din barnehage og skole

Læringsmiljøsenteret tilbyr kompetanseutvikling for å skape trygge og gode barnehage- og skolemiljøer.

Publisert: Endret:
Fakta om kompetanseutviklingen
Moduler

Tilbudet er organisert i 5 moduler for barnehage og 5 for skole. Modulene kan settes sammen på ulike måter.

REKOM og DEKOM

Tilbudet kan benyttes som en del av REKOM og DEKOM.

Kontakt oss

E-post: laringsmiljosenteret@uis.no Telefon: 51 83 29 00

Tilbud om kompetanseutvikling

Tilbudet er organisert i moduler som kan settes sammen på ulike måter. Barnehagen og skolen din kan på den måten velge sin egen vei inn i kompetanseløpet. Alle modulene bygger på erfarings- og forskningsbasert kunnskap om hva som fremmer læringsmiljøets kvalitet. 

For å sikre at tilbudet innrettes mot barnehagen og skolens behov, muligheter og kapasitet, gjennomføres behovsanalyser i forkant. Sammen utvikler vi også en plan for implementering. I etterkant av valgte moduler vil vi sammen evaluere resultatene av utviklingsarbeidet. Kompetanseutviklingstilbudene kan benyttes som en del av REKOM og DEKOM.

Pris

Pristilbud gis på forespørsel.

Gjennomføring

Arbeidsmåtene vil avklares ut fra resultatene i behovsanalysen og ses i sammenheng med implementeringsplanen. Modulene vil kunne bli gjennomført som fysiske samlinger, digitale forelesninger og nettveiledning.

De fleste modulene vil kunne gjennomføres i løpet av ett år, men det vil være lokale tilpasninger.

Utviklingen av Modulene

Hvordan senteret ser på utvikling av modulene

De viktigste stikkordene for arbeidet med modulene er partnerskap, behovsanalyse, implementering og evaluering.

Læringsmiljøsenteret kan delta i en dialog underveis i valg av tema for kompetanseutvikling. Foto: iStock.

1. Partnerskap

Samarbeidet Læringsmiljøsenteret inngår med kommuner, barnehager, skoler eller grupper av barnehager og skoler for å bidra til kompetanseutvikling innen temaområdene er et partnerskap. I dette samarbeidet har ledelsen av kommune, barnehage eller skole ansvar for det interne arbeidet for kompetanseutvikling i sine institusjoner. Læringsmiljøsenteret har ansvar for at det faglige innholdet er forskningsbasert og tilrettelagt slik at det har relevans for de utfordringene barnehagen og skolen møter.

I dette partnerskapet møtes fagpersoner med røtter i ulike kulturer; den praktiske barnehagen og skolen, og den akademiske med et teoretisk- og forskningsfokus. Denne forskjelligheten har potensiale til utvikling av ny kunnskap både i barnehager, skoler og i universitetet. Det krever respekt for hverandres erfaringsverden, avklaring av roller og et ønske om å lære av hverandre.

2. Behovsanalyse

Før en kompetanseutvikling starter, gjøres et forarbeid med en analyse. Målet er å avdekke behov for utvikling, slik at innsatsen rettes mot områdene som oppleves relevant.

Læringsmiljøsenteret kan delta i en dialog underveis i valg av tema for kompetanseutvikling. Senterets tilbud har en faglig oppbygging, men det kan gjøres justeringer for å tilpasse lokale behov.

3. Implementering

Implementering viser til arbeidet som må gjøres lokalt i barnehagen eller skolen for at innsatsen med kompetanseutvikling skal utgjøre en forskjell.

Å omsette teoretisk baserte modeller og forskningsbaserte konsept til praksis, innebærer en læringsprosess hos alle involverte. Det krever at alle ansatte er innstilt på å se på/vurdere egen praksis i samarbeid med kolleger, og er åpne for å utvikle sin praksis.

Arbeidet krever kollektiv innsats over tid, og vilje til samarbeid internt for å gjøre noe annet enn det en vanligvis gjør. Arbeidet pågår så lenge at det nye blir måten en arbeider i fortsettelsen.

Arbeidet krever god ledelse og organisering for å finne tid og å sikre at arbeidet gjøres på en god nok måte.

Læringsmiljøsenteret kan inngå som ekstern støtte i denne prosessen.

4. Evaluering

I etterkant ønsker Læringsmiljøsenteret at det gjøres en vurdering av om utviklingsarbeidet har ført til ønsket resultat. Utgangspunktet er den opprinnelige planen ut fra behovsanalysen og gjennomføring av implementeringsarbeidet.

Innhold og form på arbeidet er én faktor, hvordan kollegiet har forstått og tatt i bruk nytt innhold, er en annen, hvordan arbeidet er blitt ledet og organisert er en tredje faktor. Det er også relevant å vurdere hvordan interne forhold har fremmet eller hemmet arbeidet underveis.

I et partnerskap vil det også være aktuelt å evaluere selve samarbeidet mellom partnerne, med tanke på læring og videre utvikling som partnere.

barnehage

Ledelse av et trygt og godt barnehagemiljø

Modulen gir en innføring i ledelse av arbeidet med å skape et trygt og godt barnehagemiljø.

Et av temaene i modulen er kvalitet i relasjoner og samarbeid. Foto: iStock.

I denne modulen er det utvikling av barnehagen som lærende organisasjon og ledelse av utviklingsprosesser som vil bli vektlagt. Videre vil det å skape gode team og strukturer for veiledning, tilbakemeldinger og implementering stå sentralt.

Blant temaene som blir arbeidet med er kvalitet i relasjoner og det å lede i tråd med samfunnsmandatet gitt i barnehageloven og spesifisert i Rammeplan for barnehagen. Dette innebærer utvikling av personalets relasjonskompetanse, relasjoner mellom voksne og barn, personalsamarbeid og samarbeid med foreldrene.

Temaer i modulen

  • Ledelse av et trygt og godt barnehagemiljø
  • Kvalitet i relasjoner og samarbeid
  • Barnehagen som lærende organisasjon
  • Ledelse av utviklingsprosesser
  • Implementering
Barnehage

Livsmestring

Denne modulen skal bidra til kunnskap om barnas muligheter for livsmestring i barnehagen.

Vennskap og fellesskap er ett av temaene i modulen.

Modulen vil gi en innsikt og forståelse om hva livsmestring er, og hvordan ansatte kan fremme livsmestring og livsglede hos barn i barnehagen.  Det faglige innholdet skal belyse sentrale kontekstuelle faktorer som har betydning for utvikling av livsmestring.

I Rammeplan for barnehagen vektlegges begrepet livsmestring. Dette tydeliggjør barnehagens helsefremmende og forebyggende funksjon for å forbedre fysisk og psykisk helse. 

Temaer i modulen

  • Fysisk og psykisk helse
  • Omsorg og relasjoner
  • Vennskap og fellesskap
Barnehage

Begynnende mobbeatferd

Modulen gir en innføring i arbeidet med forebygging av krenkelser og mobbing.

Et tema i modulen er definisjoner av mobbeatferd og krenkelser i barnehagekontekst. Foto: iStock.

Rammeplan for barnehagen pålegger barnehagen å fremme vennskap og fellesskap, og at den skal arbeide med forebygging av krenkelser og mobbing. Ansatte skal kunne stoppe, håndtere og følge opp dersom slike handlinger oppstår. Barnehagene må vite hvordan de skal forebygge, og hvilke prinsipper som ligger til grunn for dette. Dette forutsetter at de ansatte har forståelse for begrepene og kjenner mekanismer som driver fram mobbeatferd. 

Temaer i modulen

Temaforståelse og viktige definisjoner

  • Definisjoner av mobbeatferd og krenkelser i barnehagekontekst
  • Hvordan forstår vi disse mekanismene i tidlig alder?
  • Ulike former for mobbing

Konsekvenser av mobbing

  • Risiko for utviklingsvansker

Forebygging

  • Autoritative voksne
  • Utvikling av autoritative klima

Håndtering av hendelser

  • Hva gjør vi når mobbing og krenkelser oppstår
  • Hvordan følges dette opp
  • Refleksjoner i personalet
Barnehage

Fysisk læringsmiljø i barnehagen

Barnehagens fysiske miljø signaliserer hvilke aktiviteter og lek som kan foregå, og hvordan rommene kan brukes.

Organisering av rom, materiell og tid er et av flere temaer i denne modulen. Foto: iStock.

Barnehagens fysiske miljø er omtalt i Rammeplan for barnehager, hvor det uttales at barnehagene skal ha et fysisk miljø som fremmer alle barns utvikling. Det vises til fysisk miljø som et areal hvor lek og aktiviteter kan foregå og hvor det er tilgang til leker og materiell.  Utformingen av barnehagens rom og utvalget av leker og materiell legger rammene for barns daglige erfaringsmuligheter i barnehagen.

I tillegg utgjør personalets organisering av tiden gjennom dagsrytmen en struktur som legger premisser for hvilke aktiviteter og hvilke former for lek som kan foregå på hvilke rom, og til bestemte tider.  Gjennom inndelingen av dagen i fastlagte sekvenser foregår en rangering av ulike gjøremål som verdsettes ved å gi disse en tildelt tidsramme og som oftest knyttet til bestemte rom eller deler av et rom.  Vektlegging av hvor mye tid det avsettes til lek i henholdsvis inne- og utemiljøet, samt personalets posisjonering i rom og tid, gir barn ulike forutsetninger for å inngå i lek og samspill med andre barn og med voksne.

Temaer i modulen

  • Barn, rom og relasjoner
  • Organisering av rom, materiell og tid
  • Leker og materiell
  • Et inkluderende lekemiljø
Barnehage

Lekbasert læring for de eldste i barnehagen

I barnehagen skal barna oppleve et stimulerende miljø som støtter opp om deres lyst til å leke, utforske og mestre.

Lekbasert læring er et av flere tema i denne modulen. Foto: iStock.

Barn i barnehagealder lærer best gjennom lek. Barn har en naturlig søken etter mening, og deres interesse for sammenheng og mening gjør hverdagen full av muligheter for læring. Barnehageansattes deltakelse, veiledning og støtte i leken kan være svært frigjørende for barn. Hverdagslige lekbaserte aktiviteter gir rike muligheter for stimulering innen mange områder.

Teori og forskning knyttet til Lekbasert læring (Playful Learning) framhever to former for lek som særlig viktige: fri lek og veiledet lek. Barns frie lek er spontan og uten voksenstyring. For de eldste i barnehagen kan barnehageansatte utvide denne læringsmuligheten ved å tilføre veiledet lek. De har da med seg materialer, leker eller aktiviteter for barna, og vektlegger barns medvirkning i gjennomføringen.

Forskning innen lekbasert læring viser at barn lærer best når de er aktive og engasjerte, når de opplever mening og når de er i interaksjon eller samspill med andre. Lekbasert læring samstemmer i stor grad med et sosiokulturelt perspektiv på læring. Læring skjer gjennom samhandling og i en kontekst, og oppstår i situasjoner som har med relasjoner mellom mennesker å gjøre.

Temaer i modulen

  • Lekbasert læring
  • Trygge og varme relasjoner
  • Sosial kompetanse
  • Selvregulering
Skole

Trygt og godt skolemiljø

Viktige forutsetninger for å etablere og opprettholde et trygt og godt skolemiljø handler om klasseledelse, relasjonsarbeid og foreldresamarbeid.

Klasseledelse er et viktig tema i denne modulen. Foto: iStock.

Gjennom modulen vil personalet vil få kunnskap og trening i å utøve god klasseledelse med vekt på å gi elevene emosjonell støtte og læringsstøtte, samt god organisering for læring. Relasjonsbygging, både mellom voksne og elever, men også elever imellom er også viktige brikker som vil bli gjennomgått. I tillegg vil vi diskutere hvordan foreldre kan involveres i skolens systematiske arbeid for et trygt og godt skolemiljø, med vekt på gode strukturer og relasjoner.

Temaer i modulen

Klasseledelse

Arbeid med klasseledelse tar utgangspunkt i god klasseromsinteraksjon mellom lærer og elev. Faktorer som blir belyst er blant annet autoritative ledelse, emosjonell støtte, organisering for læring, og læringsstøtte.

Relasjonsarbeid

Denne delen av modulen vil inneholde både teori og konkrete verktøy for å kartlegge relasjonelle forhold i en klasse. I tillegg vil vi gå gjennom modeller for å utvikle strategier og tiltak for å bedre relasjoner mellom elever og mellom elever og voksne.

Foreldresamarbeid

Vil handle om å involvere foreldre i arbeid både på individ-, klasse- og skolenivå. Det handler både om hvordan foreldre kan bidra i det forebyggende arbeidet på skolen, men også i konkrete saker hvor elever ikke har det trygt og godt på skolen.

Skole

Kapittel 9 A i praksis

Modulen gir en innføring i hvordan lovverket rundt kapittel 9A i opplæringsloven kan omsettes til god praksis.

Denne modulen ser blant annet nærmere på hvordan man kan støtte elever som har vært involvert i mobbing. Foto: iStock.

De nye lovendringene rundt kapittel 9A i opplæringsloven kan være krevende å omsette til god praksis. Modulen tar utgangspunkt i kapittel 9 A , og tilhørende rundskriv Skolemiljø Udir 3 – 2017. I den enkelte kommune og på den enkelte skole må lovverket både forstås, tolkes og omsettes til god pedagogisk praksis.

Modulen er tiltenkt skoleeiere og skoleledere innenfor samme kommune, eller regionale område. Det er skoleeier som har hovedansvaret for at den enkelte elev har et trygt og godt skolemiljø i sin kommune, og plikter å ha et forsvarlig system som sikrer at lovverket blir fulgt (§ 13-10). Et godt samarbeid mellom skoleeier og skoleledelse er nødvendig for å utvikle en praksis på den enkelte skole som ivaretar elevens rettigheter.

Det er store ulikheter i kvaliteten på skolemiljøet mellom skoler, og internt på den enkelte skole. Å legge til rette for at skoler kan lære sammen og av hverandre, er et viktig prinsipp for dette utviklingsarbeidet.

Temaer i modulen

Implementering

  • Hvordan man omsetter kap. 9 A til god praksis

Lovverk, krenkelser, mobbing

  • Kunnskap om kap. 9 A
  • Kunnskap om krenkelser og mobbing

Sårbare grupper

  • Elever som kan være spesielt utsatt for krenkelser og mobbing, og konsekvensene av dette

Rehabilitering etter krenkelser og mobbing

  • Hvordan støtte elever som har vært involvert i mobbing

Rehabilitering av læringsmiljøet

  • Hvordan etablere og vedlikeholde et inkluderende læringsmiljø
Skole

Innsatsteam mot mobbing

Gjennom denne modulen ønsker senteret i samarbeid med skolene å opprette innsatsteam mot mobbing.

I denne modulen vil du blant annet lære om stoppsamtaler. Foto: iStock.

Minst 5 prosent av elevene i grunnskolen oppgir at de mobbes regelmessig, og den enkelte skole trenger god kompetanse for å få ned dette tallet. Gjennom tilbud om kompetanseutvikling, og i samarbeid med skolene, har denne modulen som mål at skolenkan opprette innsatsteam mot mobbing.

Skolens innsatsteam mot mobbing (SIM) består av 3-6 ansatte avhengig av skolens størrelse, og skal være en ressurs i skolens arbeid relatert til opplæringslovens kapittel 9A når det gjelder mobbing, spesielt avdekking, tiltak og gjenoppretting.

SIM er aktuelt både for grunnskoler og videregående skoler.

Temaer i modulen

Mobbingens psykologi: definisjon, basismekanismer og konsekvenser av mobbing

Aktivitetsplikten: delpliktene og oppgavene til teamet, rektor og de ansatte

Avdekking av mobbing: Spekter og andre metoder

Tiltak: stoppsamtaler

Erfaringsdeling: basert på arbeid mellom samlingene deler teamene sine erfaringer

Komplekse saker: avdekking i kompliserte, gamle og konfliktfylte saker

SNU- metoden og varianter av denne

Gjenoppbygging: individuell støtte og miljøtiltak i klassen. Arbeid med foreldregruppa

Skole

Livsmestring

Folkehelse og livsmestring er ett av tre hovedtema i den overordnede delen av læreplanen. Gjennom denne modulen gis det en innføring i hva livsmestring er, og ulike strategier som kan brukes i dette arbeidet.

Å kunne møte problemer og utfordringer i livet og i skolen er et viktig tema i denne modulen. Foto: iStock.

Livsmestring i skolen

Hvorfor har livsmestring blitt et viktig tverrfaglig tema i den nye lærerplanen? Hvilke utfordringer ser vi knyttet til psykisk helse og livsmestring for skolebarn og ungdom? Hva er stress og hvorfor koples det på psykisk helse og livsmestring? Hva gjør skolen til en naturlig bidragsyter i arbeidet med disse temaene?

Stress

Hva er stress? Hvorfor blir noen elever stresset i noen situasjoner og andre ikke? I følge Lazarus kognitive transaksjonsteori kan stress defineres som "en opplevelse av at krav overstyrer de individuelle og sosiale ressursene man er i stand til å mobilisere for å håndtere kravet eller situasjonen" (Lazarus, 1991, 2006, Lazarus & Folkman, 1984). Slik kan stress beskrives som en form for opplevd overbelastning. Mestringsstrategier som gjør at man opplever å kunne møte slike krav, kan bidra til å snu opplevd belastning til opplevd mestring og læring.

Viktigheten av sosiale relasjoner

Temaet vektlegger viktigheten av gode relasjoner gjennom hele livet for økt følelse av trygghet, utvikling og læring. Hva skal til for å kunne etablere og beholde gode relasjoner? Kunnskap og ferdigheter om det å søke støtte eller hjelp når det er nødvendig, og å inkludere seg selv og sine medelever, ta sosialt ansvar for seg selv og andre, samt å søke og gi sosial støtte.

Oppmerksomt nærvær (mindfulness)

I dagens skole rapporterer elever om høyere grad av stress. En av årsakene som mange peker på er skolerelaterte utfordringer. Oppmerksomt nærvær er mental trening som gir elever redskap for å redusere bekymring og grubling, i tillegg til å gi dem konsentrasjon til læringsarbeid. Oppmerksomhetstrening er basert på oppmerksomt nærvær eller mindfulness, og det handler om å trene på å være tilstede i øyeblikket, for eksempel i læringsøyeblikket eller i vurderingsøyeblikk, uten å la seg distrahere av forstyrrende tanker eller følelser som «jeg klarer det aldri» eller «jeg kan jo ikke matte».

Å kunne møte problemer og utfordringer i livet og i skolen

Å møte utfordringer og problemer på en systematisk måte er viktig for å redusere opplevd stress. For å kunne håndtere et slikt stress, er det viktig å forstå hva som oppleves som et problem, hvorfor problemet oppstår, hvilke valgmuligheter har man i løsningen av det og hvilke konsekvenser gir dette på kort og lang sikt.

Forstå og håndtere følelser

Emosjonell kompetanse handler blant annet om å forstå at våre tanker påvirker våre følelser, og at dette igjen påvirker handling eller atferd. Emosjonell selvregulering innebærer å øke kompetanse og bevissthet om hvordan tanker påvirker følelser og hvordan vi kan endre følelser, gjennom å endre tanker. Fokuset settes på ferdigheter for å øke elevenes opplevelse av positive følelser og ferdigheter for å håndtere vanskelige følelser på en god måte.

Motivasjon

Å tro på egne evner er viktig for å kunne løse utfordringer både som barn og ungdom, men også senere i livet. Slik blir det viktig i skolesammenheng og sette fokus på hvordan elevenes tro på at de kan klare, faktisk påvirker om de klarer. Elevers motivasjon for læring kan styrkes gjennom kompetanse om egenutvikling og læringens nytteverdi. Det å bruke sitt eget ståsted i læring, som utgangspunkt for videre læring er viktig. Det å sammenlikne seg med andres prestasjoner vil i mange situasjoner kun være demotiverende.

Skole

Medborgerskap

Denne modulen skal bidra til kunnskap om tilhørighet, vennskap og inkludering i ordinære klasser med mangfold av elever.

Relasjoner og vennskap er et av flere tema i modulen. Foto: iStock.

Samfunnet preges av et større mangfold i skole og arbeidsliv. For skolen innebærer dette blant annet klasser med elever som har kort botid i Norge, flerkulturelle elever og flyktninger. Her møter skolen nye utfordringer - og muligheter.

Medborgerskap handler om å skape tilhørighet, vennskap og inkludering i ordinære klasser med mangfold av elever. Medborgerskap og demokrati er også nedfelt i overordnet del av læreplanen.

Det vil bli lagt vekt på hvordan lærere kan legge til rette for å utvikle gode inkluderende fellesskap på skolen og i klasser.

Modulens innhold er i hovedsak rettet mot lærere og ledere på  ungdomstrinnet og i videregående skole.

Temaer i modulen

Mangfold og inkludering
Forskjellighet som utgangspunkt for tilhørighet. Et ressursperspektiv.

Relasjoner og vennskap
Skolen og klassen som arenaer for fellesskap.

Inkludering som utfordring
Mobbing, marginalisering, fordommer og traumer.

Flerkulturelt arbeid
Premisser i lovverk, læreplaner og andre offentlige dokumenter.

Skolemiljø og læringsmiljø være gjennomgående i hele modulen.

Forskningsnyheter fra Læringsmiljøsenteret

– Viktig at fagpersoner setter seg inn i diagnosen

Hvordan arbeider skolen med barn som har Smith-Magenis’ syndrom? Og hva kan gjøres for at de skal ha en best mulig skole...

Slik kan lærere bli gode ledere for klassen

Lærerens lederskap er den viktigste faktoren for hvordan klassemiljøet blir.

Kan personlige bøker være bra for barns lesing?

Selv om personlige bøker er stort i mange land, er konseptet nytt her til lands. Men kan det bidra til å støtte barns le...

Elever blir mer engasjerte av lærere som bryr seg

Gløden for skolen synker med alderen om ikke læreren gir følelsesmessig støtte til den enkelte elev, viser en ny studie ...

Læreren er viktig for hvilke mål elevene setter seg på skolen

Hvordan læreren ser på læring er viktig for elevenes målorientering på skolen. Det viser forskning gjort ved Læringsmilj...

Lærers klasseledelse er avgjørende for å forebygge skolefravær

Lærerens klasseledelse kan ha en indirekte betydning for å forebygge mobbing og sosial ekskludering blant jevnaldrende. ...

Har elevane utbytte av lærarane si vidareutvikling i klasseleiing?

Det er eit godt spørsmål. I tillegg til å kunne svare «ja», vil vi gjerne også seie noko om kva faktorar som er avgjeran...

Lærarstøtta elevstyrt læring - autonomistøtte i klasserommet

Autonomi er eit av områda som er avgjerande for å forstå elevane sin motivasjon og engasjement i læringsaktivitetar. Aut...

Slik kan forskere forske på skolen

Forskere som undersøker hva som skjer på en skole eller i et klasserom bruker ofte intervju for å få svar på spørsmålene...

Verdsetting av elevane si livsverd

Resultata frå CIESL-studien tyder på at lærarar generelt er dyktige til å skape positivt læringsklima og er sensitive fo...

En stresset (kunnskaps)nasjon

Gagner det alle elever at vi har en prestasjons- og konkurranseorientert skole? Hvordan går det for de elevene som opple...

Klasseledelse og den viktige relasjonen mellom lærer og elev

Læreres relasjonsbygging til elevene er et sentralt tema innen klasseledelse. Det blir belyst gjennom lærernes egen stem...

Selvbestemmelse og struktur i klasserommet

Selvbestemmelse synes å være nedfelt i mennesker fra naturens side. Vi kan gjøre de mest slitsomme ting så lenge vi velg...

Korleis lese forskingslitteratur – ein guide for deg som ikkje er forskar

Å lese og forstå forskingslitteratur er ei ferdigheit som må lærast. Her får du ei innføring i korleis du kan lese forsk...

Klasserommet minutt for minutt

Læraren kan orkestrere det som skjer sosialt i klasserommet. Kva rolle dette spelar i undervisning og korleis ein kan op...

Observasjonsmanualen CLASS

CLASS er en forkortelse for Classroom assessment scoring system, og er en observasjonsmanual utviklet av Robert C. Piant...

Lærar-elev-dialogen og elevane si læring

CIESL-prosjektet ser mellom anna på korleis læraren støttar elevane sine læringsprosessar og legg til rette for utvidand...

Dukken Henry sørger for at barnehagebarn kan redde liv

Også små barn kan lære å gi førstehjelp.

Derfor bør helsesykepleier holde til nær skolen

Den fysiske avstanden er avgjørende for hvor godt skolen og helsesykepleieren samarbeider.